– Europa vil ha mer forskning på kjønn

– Mye gjenstår, også i Norden. Vi må ikke alltid tro at vi er best i Europa, sa Tarja Halonen, tidligere president i Finland og nåværende styreleder ved Universitetet i Helsinki.

– Likestilling er ikke bare et gode, men en nødvendighet, understreket hun.

Halonen var en av innlederne på en EU-konferanse om likestilling i forskning og innovasjon, i Helsinki i oktober. Målet med konferansen var å gi innspill til det nye europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon: Horisont Europa.

Mye arbeid gjenstår

– Likestilling innenfor forskning og innovasjon gjør oss bedre på disse områdene, sa Jean-Eric Paquet, generaldirektør for forskning og innovasjon i EU.

Rundt 200 forskere og byråkrater, og andre som jobber med likestilling, forskning og innovasjon i Europa, deltok.

Sentrale temaer var seksuell trakassering og kjønnsbasert vold i akademia, likestilling i innovasjon og digitalisering, kunstig intelligens og hvilket ansvar forskningsfinansørene har for å fremme likestilling.

Det hersket bred enighet blant innlederne om at EU-landene fortsatt har en vei å gå når det gjelder arbeidet for likestilling i forskning og innovasjon.

Forsiktig optimist

Anna Puy fra Kvinne- og forskningsenheten ved Det spanske departementet for vitenskap, universiteter og innovasjon, er forsiktig optimistisk.

– Jeg ble med i SWG GRI i 2014. Jeg synes gruppen gjør et viktig arbeid, de jobber effektivt med å sette kjønn på agendaen i det europeiske forskningsområdet (ERA). Men gjennomslagskraften er likevel ikke så sterk som vi kunne ønsket, sier Puy til Kilden.

SWG GRI er et rådgivende organ for EU-kommisjonenes arbeid med å styrke kjønn i EUs rammeprogram for forskning (se faktaboks).

– Det viktigste gruppen gjør er å gi anbefalinger om kjønnslikestilling til EU-kommisjonens arbeid med forskning og utdanning, sier hun.

Det er en vanskeligere oppgave å øve innflytelse på EUs forskningspolitikk, ifølge Puy. Det kreves konsensus mellom medlemslandene for å ta beslutninger på alle områder, inkludert de som handler om likestilling i forskning og innovasjon.

– I dag er det slik at en del av medlemslandene ikke er så støttende til likestillingspolitikk, sier hun.

Fortsatt barrierer for kvinner

Det er bedre kjønnsbalanse i komiteene som vurderer og fordeler forskningsmidler nå enn før. Men det er fortsatt lang vei å gå før vi når målene om likestilling mellom kvinnelige og mannlige forskere og når det gjelder kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, mener Puy.

– Arbeidsforholdene for kvinnelige forskere er fremdeles dårligere enn menns, kvinner i akademia rammes fortsatt av seksuell trakassering og vold, og de får ikke like godt betalt som menn. Forholdene er heller ikke lagt til rette for forskere med barn, og ideen om fremragende forskning er fortsatt tilpasset menn.

Puy er mer optimistisk når det gjelder det neste rammeprogrammet for forskningsmidler i EU, Horisont Europa, etter Helsinki-konferansen.

– Utkastet til programmet for Horisont Europa, som ble lagt frem våren 2018 hadde mindre fokus på kjønn enn det foregående, sier hun.

– Men nå har de revidert det, og det siste utkastet virker lovende og ser ut til å få gjennomslag i besluttende organer i EU.

Den offentlige høringen EU hadde i sommer ser også ut til å gi flere føringer når det gjelder kjønn, påpeker Puy.

– For eksempel skal kjønn integreres i hele programmet. Det kan vi benytte i arbeidet for å fremme oppmerksomheten på kjønn og til å bedre arbeidsforholdene for kvinner i forskning.

Lærer av hverandres erfaringer

Marcela Linkova er sosiolog fra Tsjekkia, leder av SWG GRI og koordinator i EU-prosjektet Gender Action. Hun mener det viktigste med gruppen er at medlemslandene lærer av hverandres erfaringer med likestilling i forskning og innovasjon og bidrar til å sette aktuelle temaer på agendaen i EU-parlamentet.

– Noe av det viktigste vi gjør er å gjensidig dele erfaringer fra et land til et annet, og å dele eksempler på politikkutvikling og vurderinger av retningslinjer, sier Linkova.

Det siste året har gruppen brukt mye tid på seksuell trakassering og kjønnsbasert vold i akademia.