– Å forby nikab hindrer integrering og likestilling

– Noen unge kvinner bruker kanskje nikab fordi de blir tvunget til det. At staten forbyr dem å gjøre dette i en utdanningssituasjon, vil bare bidra til enda mer undertrykkelse. Utdanning er ofte deres eneste mulighet til å oppnå mer selvstendighet.

Dette sier seniorforsker Sevil Sümer ved Rokkan-senteret, som også er varamedlem i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

Kif-komiteen sendte sitt høringsinnspill til regjeringens forslag om nikabforbud i utdanningsinstitusjoner i september.

Institusjonene vurderer selv

I forslaget vektlegger regjeringen at ansiktsdekkende plagg kan hindre god kommunikasjon i undervisningen. Sümer mener regjeringens argument om at nikab hindrer kommunikasjon ikke er godt nok.

– Regjeringen bruker argumentet om kommunikasjon, men i universitets- og høyskolesektoren er det snakk om interaksjon mellom voksne mennesker, og situasjoner der direkte ansiktskommunikasjon ikke er strengt nødvendig. Vi må spørre oss hvem som blir skadelidende med et sånt forbud, og hvem som sitter med minst makt.

Kif-komiteen mener at et forbud kan være relevant i noen tilfeller. Fram til nå har institusjonene brukt skjønn i hvert enkelt tilfelle, og gått i dialog med enkeltstudenter og ansatte.

Les vår tidligere sak om juristers argumenter for og imot nikabforbud i akademia.

Viktig å styrke kvinners stilling

I høringsuttalelsen skriver Kif-komiteen at et forbud vil fungere negativt for rekruttering av kvinnelige forskere fra land med en stor andel muslimer, en gruppe som allerede er lite representert i norsk akademia.

Mahmood Amiry-Moghaddam, som er medlem av Kif-komiteen og professor i molekylær nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), ser gode argumenter på hver side av debatten.

– Det viktigste for meg er likevel å bidra til kvinners styrkede stilling i samfunnet. Det å pålegge kvinner forbud mot hva slags plagg de skal ha på seg er å umyndiggjøre kvinner. Alle mennesker skal få lov til å ha på seg det de vil av klær, sier han.

I høringsuttalelsen legger Kif-komiteen vekt på at universitetet og høyskolen er en viktig arena for dialog, utvikling og meningsbryting. Utdanning skal bidra til ”empowerment” – at den enkelte skal ha mulighet til å ha innflytelse over sin egen situasjon. Amiry-Moghaddan utdyper komiteens syn:

– Dersom regjeringens regler fører til at kvinner ikke får utdanning, virker forbudet mot sin hensikt. Når kvinner blir styrket både sosialt, økonomisk og politisk, vil de kunne ta avgjørelser som går på tvers av både kultur og religion. Det må vi bidra til, slår han fast.

Noen ganger er nikab en protest

Forslaget om et nasjonalt forbud gjelder både finlandshette, masker og nikab. Det er imidlertid bruken av nikab som har stått i sentrum for debatten.

Men det er ikke lett å generalisere om kvinner som dekker til ansiktet sitt, ifølge Sevil Sümer.

– Disse kvinnene har forskjellige motiver for å bruke nikab, og graden av å ha valgt det selv er også forskjellig. For eksempel kan man se for seg at etniske nordmenn som konverterer til islam dekker seg til på denne måten for å protestere mot samfunnets kommersialisering av kvinnekroppen. På denne måten må tildekking ses på som en protestform, og det burde respekteres, slår hun fast.

Kif-komiteen viser i høringsuttalelsen til internasjonal forskning som viser at muslimske kvinners motivasjon for å bruke nikab og burka er svært ulik. Noen gjør det i protest, noen som en motreaksjon, andre av religiøs overbevisning. Andre igjen blir tvunget til å dekke seg til. 

Sümer liker ikke å bruke kategorien “muslimske kvinner”:

– Jeg synes det ofte er altfor lett å generalisere om "muslimer" generelt, og "muslimske kvinner" spesielt. Det er like meningsløst og absurd som å snakke om "kristne", og "kristne kvinner", som enhetlige grupper. Det finnes veldig mange kvinner fra muslimske land som er imot tildekking, og som arbeider aktivt mot det. Innenfor islam er bruken av nikab også veldig omdiskutert, og mange mener at det ikke har noe med islam å gjøre.

– Viktig sak, selv om det er et marginalt fenomen

Tolv universiteter og høyskoler har så langt sagt nei til regjeringens forslag, mens Nord universitet og Høyskolen i Østfold har gått inn for et forbud.

4. oktober skrev en rekke ansatte ved de store universitetene et innlegg i Aftenposten der de går imot sitt eget universitetsstyre. En av dem som skrev under er Gunn Elisabeth Birkelund, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

– Jeg er opptatt av likestilling, både i akademia og ellers i samfunnet, og ansiktsdekkende plagg på kvinner er et klart tilbakeskritt for likestillingen. Full ansiktstildekking er heldigvis et relativt marginalt fenomen, men saken er likevel prinsipiell, sier Birkelund.

Det å ivareta god kommunikasjon er viktigst for Birkelund når hun nå støtter regjeringens forslag om forbud for nikab.

– Tildekking av ansiktet skjuler en persons identitet, noe som ødelegger mulighetene for åpen kommunikasjon og gjensidig tillit. Dette er faktorer som er grunnleggende for mye av den akademiske virksomheten vi holder på med. Med oppropet vil vi formidle til folk flest, og politikere, at det er ulike syn på dette temaet ved universitetene, forteller hun.

I innlegget vektla Birkelund og de andre som skrev under også hensynet til lærerne, og deres mulighet til å knytte trygge og tillitsfulle relasjoner. Dette står på spill når enkelte i læringsmiljøet ikke lett kan identifiseres, mener de.

En symbolsak for regjeringen

Høringsuttalelsen fra Kif-komiteen refererer til at forholdet mellom majoritets- og minoritetsbefolkning i Frankrike ble betydelig mer tilspisset etter at de innførte et tilsvarende forbud. Sümer forteller at spørsmålet om hodeplagg er en omdiskutert sak også andre steder i verden.

– I Tyrkia, hvor jeg er fra, har debatten om hodeplagg vært på den politiske agendaen i mange år. Tyrkiske feminister har lenge kjempet for alle landets kvinners rett til utdanning. De mener et forbud mot hodeplagg er en symbolsak som benyttes av politikere for andre formål, og at det bare er enda en måte å kontrollere kvinners kropp på.

Sümer mener noe lignende skjer også i den norske debatten.

– Dette er en symbolsak. Forbudet vil i realiteten ramme svært få, men vil være en måte for regjeringen, og særlig regjeringspartneren Fremskrittspartiet, å spille på frykten for ”de andre” på. Dette gjør de for å forsøke å innkassere en politisk seier, mener Sümer.