Niqabforbud er ikke i strid med loven

Debatten om forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg på høgskolen, startet i fjor høst da en student møtte opp til bioingeniørstudiene i niqab. Både instituttet og Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) mente at dette klesplagget var uforenelig med å gjennomføre bioingeniørstudiene.

Studenten sluttet på høgskolen etter et par uker, melder Khrono.

Retten til privatliv og trosfrihet

Det er spesielt to juridiske hjemler som gjør at man kan forsvare bruk av niqab, forklarer Julia Köhler-Olsen, førsteamanuensis i rettsvitenskap. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) omhandler artikkel åtte retten til privatliv, og artikkel ni retten til tros- og livssynsfrihet.

– Begge disse bestemmelsene gir staten en plikt til å sikre folk retten til å velge hvordan man vil leve sitt liv og muligheten til å tro på det man vil, sier Köhler-Olsen fra Institutt for sosialfag ved HiOA, før hun snur på det:

– Men staten har også en rett til å begrense. De fleste menneskerettigheter er regulert på den måten at også enkeltindividets frihet og rettigheter kan begrenses.

Ikke i strid med menneskerettigheter

To krav må ifølge EMK være oppfylt før man kan gripe inn i privatlivet. For å kunne begrense den enkeltes frihet, til for eksempel å bære niqab, kreves det at myndighetene har et berettiget formål og en forholdsmessighetsvurdering, forklarer Köhler-Olsen. 

– Retten til privatliv kan begrenses av hensyn til andres grunnleggende rettigheter. Dette er ett av kravene, et såkalt berettiget formål. Når det gjelder læreres valg om å gå med niqab, kan studentenes rett til best mulig utdannelse være et argument for at lærerens frihet til å gå kledd som hen vil, kan begrenses.

I tillegg til at inngrepet må være berettiget, må det være forholdsmessig. Kan man oppnå ønsket mål med et mildere inngrep enn forbud, og er det praktisk mulig?

– Det er ikke i strid med menneskerettighetsjussen å innføre et forbud i universitets- og høgskolesektoren, bekrefter Vibeke Blaker Strand, førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter.

– Når man er i en institusjon hvor det er utdanning som foregår, og man har lærere og medstudenter man kommuniserer med, er det rettslig sett lov til å innføre forbud. Det handler om å ivareta et minstenivå av samhandling og kommunikasjon i det offentlige rom, fortsetter hun.

Niqabforbud kan føre til motreaksjoner

–  Men hvor mange vil et forbud gjelde? Er det nødvendig med et forbud? I en vurdering hadde det vært nyttig å se hva tallene er. Kan en utdanningsinstitusjon se for seg dialog med de få det gjelder, eller kan det være andre virkemidler som imøtekommer alles interesser, spør Blaker Strand.

Også førsteamanuensis i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo (UiO), Berit Thorbjørnsrud, mener man bør avveie virkemidlene mot hvor mange det gjelder. Samtidig advarer hun mot å overdrive problemets størrelse og underdrive kompleksiteten.

– Jeg tror i dette tilfellet at personrettet dialog med klare premisser kan være et bedre virkemiddel enn et generelt forbud. Hvis mange studenter ville gå med niqab, hadde saken stilt seg annerledes, men foreløpig gjelder det svært få.

– Forskning rundt bruk av slør viser at forbud og påbud gjennom historien veldig ofte fører til motreaksjoner. Et niqabforbud er tilsynelatende en enkel utvei, men jeg tror at det over tid kan føre til et større problem, for eksempel at klesdrakten niqab får en sterkere symbolverdi, mener Thorbjørnsrud.

Rammer kun kvinner

Et viktig aspekt ved niqabforbud er at det utelukkende vil ramme minoritetskvinner. Samfunnet ønsker at kvinnene skal delta i utdanning og samfunnsliv, og alle de tre forskerne frykter at et forbud vil begrense mulighetene til dette.

– Det er kvinner som tar på seg niqab, ikke menn. Så hvem er det som blir truffet av et forbud? Jo, kvinner. Selv om vi formelt har like rettigheter, lever vi ulike liv, som kvinner og menn, minoritet og majoritet, sekulær og religiøs. Et nøytralt reglement om påkledning, vil i praksis ramme minoritetskvinner, påpeker Köhler-Olsen.

Faren er at en gruppe kvinner blir ekskludert, ender med å ikke få den utdanningen de ellers ville fått og vises til den private sfære. Det gir kostnader på både samfunns- og individplan.

– Igjen er det kvinners klesdrakt som skal reguleres. Som lærer er en av mine viktigste prioriteringer at kvinner søker utdanning, og får mulighet til utdanning. Samtidig kan også kvinnene gjøre valg som gradvis stenger mulighetene, mener Thorbjørnsrud.

Er niqab frihet eller undertrykkelse?

– Det er ikke nødvendigvis slik at kvinner presses til noe de ikke vil når de bruker niqab, virkeligheten er langt mer kompleks. Niqab kan også være både protest- og identitetsmarkør. Niqabkledde bruker ofte vanlige argumenter om kvinners rett til å kle seg som de vil.

På den andre siden:

– At et kjønn gjennom påkledning viser sin underdanighet og æreskodeks, går mot den kraftige likestillingspolitikken som er blitt ført i Norge siden etterkrigstiden. HiOA kan nok i en forbudssak vinne fram ved å argumentere for at et niqabforbud skal fremme likestillingspolitikken, mener Köhler-Olsen.

Blaker-Strand trekker frem FNs kvinnekonvensjon, artikkel 5 A, som slår fast at staten skal ta tak i strukturer som gjør kvinnen underordnet mannen.

– Den type påkledningsreglement som niqab gjelder kun kvinner og handler om at kvinner har en særlig plikt til å bevare sømmelighet mellom kjønnene gjennom måten de kler seg på. Dette er ikke en plikt som pålegges menn, sier hun.

Forbudet går dermed ut over deltagelsen til en gruppe kvinner som myndighetene egentlig ønsker å bedre stillingen til. Etnisitet, religion og kjønn er sammenvevde diskrimineringsgrunnlag. Et klesforbud vil kunne forverre situasjonen til en allerede utsatt gruppe, ifølge Blaker Strand.

Uforenelig med studier?

HiOA skriver i sitt policy-utkast at det kan stilles krav til bekledning hvis det begrunnes i hensyn til sikkerhet, helse og hygiene, samt behovet for kommunikasjon og identifikasjon. Det henger sammen med offentlig trygghet, sier Julia Köhler-Olsen.

– I helsefag skal man bli utdannet til trygge helsefagarbeidere. Trygge i den forstand at man kan utøve alle oppgaver, og det kan man ikke med niqab. Da blir en ikke fullgod som ferdig utdannet, forklarer hun.

Et annet hensyn er at de skal ut i jobber hvor det å dekke til ansiktet er uforenelig med god gjennomføring, sier Köhler-Olsen. Tydelig og gjensidig kommunikasjon skjer også gjennom mimikk og ansiktsspråk. Vi kan som regel lese mer ut av et ansikt enn det som sies.

– Niqab kan føre til samarbeidsproblemer blant annet i gruppearbeid, som det er mye av på høgskolen. Får alle i gruppen fullgodt utbytte? Man kan si at andres rett til en fullgod utdannelse og kompetanse også blir svekket, mener Köhler-Olsen.

– Bør det være forskjellige regler for ulike fag og institutter, eller like for hele lærestedet?

– Det kan være regler for hele høgskolen, men med en presisering om at noen regler ikke er like relevant i alle fag, sier Köhler-Olsen. 

– De fire punktene i høgskolens policyutkast, hensyn til sikkerhet, helse og hygiene, samt behovet for kommunikasjon og identifikasjon, spesielt kommunikasjon og identifikasjon når det gjelder påkledning, gjelder nok alle uansett hvilken utdanning man tar ved høyskolen.

Kan gripe mer inn overfor ansatte enn studenter

Arbeidsgiver har en instruksmyndighet over ansatte som følger av arbeidsmiljøloven. Da må man tåle mer begrensning enn som privatperson, forklarer Köhler-Olsen.

– De ansatte er på en arbeidsplass. Det gripes ikke inn i hjem eller på det mest private, men ansatte er på en offentlig plass, og har sagt ja til å undervise. De ønsker å være der.

– Høgskoler og universiteter kan forby visse klær. Det kreves ikke noen lov i den forstand at det må stå i norsk lov, det er nok med forskriftsbestemmelser, ordensreglement eller ansettelseskrav som sier at du skal være kledd slik at studentene kan se og tolke deg.

– Både niqab og overdrevent kort miniskjørt eller andre "upassende" plagg kan være utelukket påkledning, sier Köhler-Olsen.

Aktivt støttende religionspolitikk

Det er ulik religionspraksis i Europa, og det varierer mye hvor mye religion som tillates i det offentlige rom. I saker fra Frankrike og Tyskland har religionsnøytralitet i det offentlige rom fungert som et sterkt argument mot bruk av religiøse symboler som niqab. Religiøse symboler har ikke plass i det offentlige rom der, staten skal fremstå som nøytral.

– I Norge er det ikke sikkert nøytralitet hadde vunnet frem som argument. Norge har tydelig uttalt at vi skal være aktivt støttende i vår religionspolitikk. Religion har en synlig plass i samfunnet. Man kan ikke plutselig forby det for noen, mens andre får lov, sier Köhler-Olsen.

– Derimot har Norge en mye sterkere likestillingspolitisk tradisjon enn Frankrike og de fleste andre land i Europa. Norske myndigheter ville nok kunne argumentere med likestilling mellom kjønnene i en eventuell rettsak.

Bør ha dialog

Både Blaker Strand, Köhler-Olsen og Thorbjørnsrud syntes det er vanskelig å spekulere i hva konsekvensene av et eventuelt forbud kan bli, men tror det kan slå flere veier.

– Jeg frykter at minoritetskvinner vil føle seg ekskludert. Samtidig signaliseres det at i Norge tillater vi ikke praksis der vi ikke ser hverandre. Å se hverandre er en viktig verdi, som man ønsker å ivareta under utdanning. Noen vil kunne oppleve et forbud som ekskluderende, mens andre som frigjørende, mener Blaker Strand.

– Til syvende og sist er dette et politisk spørsmål. Det er ikke jussen som setter grenser her, den tillater begge deler, sier hun.

– Et forbud er negativt fordi det ikke inviterer til noen slags dialog, det stenger dørene. De det gjelder vil nok anse seg som uønsket og oppleve mer sinne. Hvis niqabkledde ikke får delta i samfunnet eller ta utdanning, blir niqaben iallefall et stengsel, sier Köhler-Olsen.

– Samtidig er det et poeng at samspillet i undervisningen ikke vil fungere like godt. Det samme gjelder samspillet med andre studenter. Et forbud signaliserer også at vi ikke aksepterer den behandlingen av kvinner, legger hun til.

Berit Thorbjørnsrud stiller seg særlig tvilende til et forbud.

– Hvis det kommer et generelt forbud mot niqab, er det uheldig. Det kan oppfattes som et spesielt angrep. For de som er unge og radikale kan plagget omdefineres til noe flere blir interessert i å bruke i protest. Et forbud kan virke stimulerende for økt bruk av niqab som protestsymbol, sier hun.

Et vedtak om ny niqab-policy ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil bli tatt i løpet av våren.