Pris med mange muligheter

Hva har millionene fra Kunnskapsdepartementets likestillingspris gått til, og hva er resultatene? Vi har spurt vinnerne fra tidligere år.

– Prispengene og prisen ble sett på som et gledelig tilskudd, men aller mest som anerkjennelse for den innsatsen vi hadde lagt ned på likestillingsområdet, sier Anne Marit Skarsbø, seniorrådgiver ved Universitetet i Bergen (UiB).

Både nettverk, kurs og stipend

UiB fikk prisen i 2008 sammen med Norges Handelshøyskole, dette ga én million kroner til hver institusjon.

Skarsbø forteller at tiltakene har hatt positive konsekvenser for kvinnerepresentasjonen blant vitenskapelig ansatte, for eksempel ved at en økt andel kvinner har fått opprykk til professorer. Opprykkene kom blant annet etter tiltak som lederkurs, kvalifiseringsstipend og insentivordninger som belønner instituttene for å tilsette kvinner i fast vitenskapelig stilling.

– Prisen har inspirert til videre satsing. Vi bruker mellom sju og åtte millioner årlig til likestillingstiltak, understreker Skarsbø.

Hun nevner etablering og drift av kvinnenettverk i realfag og filosofi som spesielt vellykkede tiltak – også finansiert med prispenger.

– Vi har hatt en god utvikling med økning av kvinnelige ansatte og studenter i fysikk og matematikk. Noe av dette kan tilskrives nettverkene, sier hun.

Penger igjen

Alle institusjonene, bortsett fra Norges Handelshøyskole (NHH), gir uttrykk for at prisen og pengene har gitt dem mulighet til å gjennomføre enten flere eller mer omfattende likestillingstiltak enn de ellers hadde hatt mulighet for.

Gunnar E. Christensen, viserektor for fagressurser ved NHH, forteller at institusjonen foreløpig bare har brukt en tredjedel av midlene de vant for 2008.

– Vi har stort sett brukt ordinære budsjettmidler til likestillingstiltak forankret i handlingsplanen vår, samtidig som vi har «saltet ned» prispengene i påvente av konkrete store satsinger.

– Vi har brukt 125 000 kroner til internasjonal rekruttering av en kvinnelig professor. Det er også brukt prispenger og avsatte driftsmidler på støtte til kvalifisering for kvinner i førsteamanuensis- og postdoktorstillinger, samt at instituttene belønnes for å ansette kvinner, sier Christensen.

– Men vi kunne helt klart gjort mer ut av prispengene, derfor vil vi i løpet av 2014 få på plass nye konkrete tiltak for de kommende årene, lover Christensen.

Stipender og startpakker

De sju utdanningsinstitusjonene som vant likestillingsprisen mellom 2007 og 2012, har fordelt pengene på en rekke forskjellige likestillingstiltak. Et av de hyppigst brukte virkemidlene er kvalifiseringsstipender.

Svandis Benediktsdottir fra NTNU forklarer at stipendene blant annet brukes til å frikjøpe forskeren for undervisning, noe som gir mer tid til publisering av egen forskning. Hun nevner dette som et spesielt virkningsfullt tiltak, etterfulgt av kurs i opprykksøknader. Et annet tiltak hun framhever er startpakker til kvinnelige forskere på institutter med under 25 prosent kvinner i faste vitenskapelige stillinger.

– Startpakkene er rene oppstartmidler til kvinnelige forskere. De brukes i hovedsak til innkjøp av teknisk utstyr, forskningsassistanse og nettverksbygging.

Også mange av de andre vinnerne gir uttrykk for positive erfaringer med kvalifiseringsstipender og andre typer tilskudd til kvinnelige forskere:

– Vi ser at flere av de kvinnene som har fått tildelt professorstipend eller postdok-midler har kvalifisert seg og fått professoropprykk, sier Bjørg Kristin Selvik, prorektor og leder av likestillingsutvalget ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Jentedag

HIB, som vant likestillingsprisen for 2010, har også satset på tidlig rekruttering av kvinner til mannsdominerte fagområder. De har i flere år arrangert en såkalt jentedag på ingeniørutdanningen.

– Vi inviterer jenter i 10. klasse på ungdomsskolen til en dag der de får møte kvinnelige ingeniører og ingeniørstudenter som forteller om hva utdanning og yrke dreier seg om – og om kravene for å bli tatt opp på utdanningen. Det er stor interesse for tiltaket, sier Selvik.

– Det er for tidlig å si om tiltaket har fått flere av disse jentene til å søke ingeniørutdanning, men vi har de siste årene hatt økende andel kvinner i ingeniørutdanningen, forteller hun.

Kan kalle kvinner

Lena Marie Kjøbli, seniorrådgiver ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sier at universitetet valgte å bruke mesteparten av sine premiepenger på å kalle spesielt godt kvalifiserte kvinner til professor II eller førsteamanuensis II på fagområder med lav kvinneandel. Mens næringslivet bruker headhunting, kan akademia bruke kalling, noe som betyr at man blir direktetilsatt og at stillingene ikke blir utlyst på vanlig måte. Ifølge Universitetsloven er det tillatt når særlige grunner foreligger.

Kjøbli forteller at seks kvinner ble kalt til professor II innen fagområder som blant annet naturforvaltning og internasjonale miljø- og utviklingsstudier.

– For oss har disse stillingene vært viktige for å skape rollemodeller innen fagområder hvor vi har få eller ingen kvinner, som for eksempel innen tekniske og økonomiske fag, sier Kjøbli.

Hun understreker at kalling er et relativt dyrt tiltak.

– Likestillingsprisen gjorde det mulig å prioritere dette, slår hun fast. 

Kjøbli forteller at inspirasjonen til tiltaket kom fra UiT, som tidligere har hatt gode erfaringer med kalling som likestillingstiltak.

Dobbel vinner

UiT Norges arktiske universitet er den eneste institusjonen som har vunnet likestillingsprisen to ganger, i 2007 og 2011.

I 2011 valgte ledelsen ved UiT, etter råd fra likestillingsutvalget, å bruke en god del av prispengene til en toårig tilsetting av tilsammen åtte kvinner i nyopprettede professor II-stillinger. Disse stillingene ble opprettet spesielt for å styrke kjønnsaspekter i forskning og utdanning, sier Marit Fagerheim, seniorrådgiver ved UiT.

– Det kom inn 18 søknader fra fakulteter, institutter, forskningsgrupper, så det var ikke vanskelig å finne gode kandidater. Alle søknadene gjaldt konkrete personer som var ønsket inn i samarbeidsprosjekter, de ble altså kallet, presiserer Fagerheim.

– Det var ingen betingelse at stillingene skulle gå til kvinner, men i praksis ble det slik.

Bedre tiltak med prispenger

Ifølge Fagerheim ble det brukt 300 000 kroner per stilling fra prispengene. Hver stilling ble utstyrt med 50 000 kroner i driftsmidler pr år. I tillegg til prispengene ble tiltaket finansiert av 1 200 000 kroner fra UiTs egne likestillingsmidler. Fagerheim poengterer at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre dette i en såpass stor skala uten prispengene fra Kunnskapsdepartementet.

De åtte professor II-stillingene er på flere forskjellige institutter og fakulteter, og fem av professorene ble rekruttert fra universiteter utenfor Norge.

– Kvaliteten på tiltaket styrkes vesentlig ved at det er et visst volum på det. Tiltakets størrelse gir mulighet for å utveksle og spre erfaringer instituttene imellom i større omfang, understreker hun.

– Forhåpentligvis vil tiltaket bringe verdifull erfaring som kan deles med andre, sier Fagerheim. 

Omfordeling av penger fra likestilling til mangfold

Andre vinnere har valgt å satse en stor del av pengene på økonomiske insentivordninger der instituttene belønnes økonomisk for å ansette personer av det kjønnet som er i mindretall på fagområder med dårlig kjønnsbalanse. En annen variant belønner uteksaminering av kvinnelige studenter ved programmer med lav kvinneandel.

Norges idrettshøgskole (NIH) satte blant annet av 350 000 kroner av prispengene til rekruttering av kvinnelige studenter. Noen av disse midlene ble i fjor, med godkjenning fra departementet, omfordelt til rekruttering av studenter med flerkulturell bakgrunn.

– Bakgrunnen var at antallet kvinnelige studenter ved grunnutdanningene ved NIH var kommet opp på 50 prosent, mens andelen minoritetsstudenter fortsatt er lav, sier Catharina Holm, rådgiver ved NIH.

Film om seksuell trakassering

Norges idrettshøgskole valgte i tillegg å satse noen av prispengene på kreative og kunstneriske likestillingstiltak. Blant annet støttet høgskolen to filmprosjekter. Det ene filmprosjektet var professor Kari Fastings film om trenerrollen og kjønn. Filmen tar opp temaene seksuell trakassering og grenser i trenerrollen.

– I filmen dramatiserer studentene erfaringer som etterpå blir diskutert: Gikk treneren for langt, var hun eller han innenfor grensene, og hva ville du som student gjort i samme situasjon, forteller Catharina Holm.

Holm trekker fram denne filmen som et eksempel på et spesielt vellykket tiltak. Hun mener det er en styrke at filmen er et konkret produkt som kan brukes både internt på utdanningen og i andre sammenhenger over lang tid.

– Temaet seksuell trakassering tas her rett ut av praksis, løftes opp og blir diskutert. Tiltak som denne filmen har jeg stor tro på, sier rektor Kari Bø ved NIH.

Den andre filmen handler om trenerstudiet og ble laget for å øke antall kvinnelige studenter til seksjon for coaching og psykologi.

– Dette er en seksjon som tradisjonelt har hatt få kvinnelige studenter. Filmen brukes nå i markedsføring av seksjonens fagområder, spesielt innen trening, coaching og idrettspsykolog, sier Holm. 

– Viktig variasjon av tiltak

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet mener det er avgjørende at likestillingstiltakene bestemmes og vurderes lokalt, og ikke av departementet. 

– Jeg mener mangfoldet av tiltak er viktig, og at de ulike institusjonene finner fram til virkemidler som passer dem, sier Haugstad.

Kunnskapsdepartementets føring er at prispengene skal gå til ”konkrete likestillingstiltak”.

– Prisen er først og fremst en påskjønnelse for utført og vellykket likestillingsarbeid, men vi er selvsagt opptatt av hvordan prispengene benyttes, understreker statssekretæren.

– Jeg har også hørt at det er en gjev pris å få. Den har vært viktig for å synliggjøre og gi anerkjennelse til godt likestillingsarbeid innenfor UH- og instituttsektor. Jeg tror prisen har vært bevisstgjørende og stimulerende for det interne likestillingsarbeidet ved institusjonene, og at den har bidratt til at institusjonenes ledelse har involvert seg aktivt, sier Haugstad.

På spørsmål om prisen blir videreført, opplyser Kunnskapsdepartementet at det er en vurdering som tas hvert år.