Over og ut for likestillingsprisen

− Det er veldig synd å høre om denne avgjørelsen, sier Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som vant prisen for 2012.

Kunnskapsdepartementets likestillingspris har blitt delt ut årlig siden 2007, og har i tillegg til utmerkelsen bestått av to millioner kroner til videre oppfølging av likestillingsarbeidet. Blant vinnerne de siste årene er Universitet i Tromsø − Norges arktiske universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og fjorårets vinner Simula Research Laboratory. Men nå er det altså kroken på døren for den snart sju år lange tradisjonen, og likestillingsprisen for 2014 blir ikke utdelt.

Kunnskapsdepartementet begrunner avviklingen delvis med manglende nasjonal interesse for prisen.

− Tatt i betraktning den avtakende interessen for å søke om prisen, samt oppmerksomheten prisen allerede har gitt likestillingsarbeidet ved institusjonene, ser vi ikke lenger grunn til å videreføre prisen, uttaler statssekretær Bjørn Haugstad ved Kunnskapsdepartementet.

Han bekrefter at avgjørelsen er tatt for de kommende årene, ikke bare for 2014.

− Likestillingsprisen ga oss et viktig driv

− Foreløpig avventer jeg departementets begrunnelse, men min første reaksjon var at avgjørelsen er underlig. Institusjonene er jo ikke i mål når det gjelder likestillingsarbeid, og prisen har vært med på å gi en viktig signaleffekt og vist at kjønnsbalanse er viktig for departementet, sier rektoren ved NMBU.

− Samtidig har den vært viktig for bevisstgjøringen i sektoren. Det er jo ikke nødvendigvis sånn at alle i en organisasjon synes dette arbeidet er viktig, så et overordnet politisk budskap om at dette er noe som skal løftes frem, har hatt stor effekt, mener Tveit.

− Vi opplevde det som veldig kjærkomment at noen signaliserte at dette er arbeid som tas på alvor.

NMBUs fagprofil med mange tradisjonelt mannsdominerte fagfelt utgjorde lenge en utfordring for kjønnsbalansen og mangfoldet ved universitetet. Da de mottok prisen, ble det begrunnet med at de i løpet av få år hadde gjort en formidabel innsats for å systematisere likestillingsarbeidet med forankring i ledelsen.

− Likestillingsarbeid er et møysommelig og langsiktig arbeid som krever ståpåvilje, og da vi fikk prisen, brukte vi den for alt det var verdt til bevisstgjøring i organisasjonen, forteller Tveit.

− Ikke bare fikk vi verdifulle midler til de videre tiltakene, men prisen ga også et helt nytt driv til arbeidet.

Likestilling kommer ikke av seg selv

Jarle Aarbakke, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, er også opptatt av likestillingsprisens politiske signaleffekt, i tillegg til at pengeprisen faktisk gjør en reell forskjell.

− Da vi startet likestillingsarbeidet i 2002, gjorde vi det fordi det var den riktige tingen å gjøre snarere enn for å høste anerkjennelse og prispenger, og sånn skal da også et universitet operere, sier han.

− Når det er sagt, har likestillingsprisen hatt stor betydning for oss. Ikke bare er det en stor anerkjennelse − pengeprisen er også såpass stor at den utgjør betydelige midler til å iverksette faktiske tiltak, mener han.

− Og viktigst av alt sender prisen ut et overordnet politisk signal om at dette arbeidet er viktig.

UiT er den eneste institusjonen som har fått likestillingsprisen to ganger – i 2007 og 2011 – og kan vise til en suksesshistorie der målrettet likestillingsarbeid blant annet har gjort UiT til det norske universitetet med flest kvinnelige professorer, fra å ha hatt den desidert laveste kvinneandelen i 2001. Den tidligere rektoren peker på viktigheten av å gjøre likestillingsarbeidet også til et ledelsesspørsmål, samt at politiske signaler har stor effekt.

− Er det noe årene mine som rektor ved UiT har lært meg, er det hvor viktig politikk er for undervisning og forskning, sier Aarbakke, som også tar forbehold om at han ennå ikke kjenner til departementets begrunnelse når intervjuet finner sted.

− Forandring skjer avhengig av hvor de politiske tyngdepunktene legges, og politiske signaler og belønninger virker, slår han fast.

− Likestilling kommer ikke av seg selv, og må forankres politisk. Det hele handler jo om å få frem mer talent i alle viktige posisjoner. Det finnes mange studier som viser at der det er likestilling, er det bedre resultater.

Økte midler til Kif-komiteen

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet ønsker å avkrefte at regjeringen nedprioriterer likestillings- og mangfoldsarbeid selv om likestillingsprisen tas av plakaten.

Han peker på at Kif-komiteen har fått økte bevilgninger blant annet for å ivareta sitt nye mandat, som fra august i år har blitt utvidet til å gjelde mangfold og etnisitet i tillegg til kjønnsbalanse.   

− Vi mener Kif-komiteen er et godt tiltak for likestilling, og har derfor økt bevilgningen fra 3 millioner til 5 millioner kroner. I tillegg har vi Forskningsrådet som jobber svært målrettet med likestilling, og som har etablert blant annet BALANSE-programmet, sier Haugstad.

Kif-komiteens leder Curt Rice sier at han er glad for departementets økte bevilgninger, og opplever det derfor som en blandet opplevelse når likestillingsprisen prioriteres vekk.

− Likestillingsprisen er en viktig gulrot i systemet, og gir anledning til å belønne dem som har gjort en god jobb. Dessuten har Norge et så godt rykte på seg som likestillingsland og fremheves ofte som et foregangsland internasjonalt, så det er synd å miste dette tydelige uttrykket, mener Rice.

Viktig internasjonalt

Vi har tidligere skrevet om at blant annet likestillingsprisen trekkes frem som ett av Norges viktige uttrykk for at vi ligger langt fremme når det gjelder likestillingsarbeid. Dette bekrefter også Rice.

− Jeg er ofte på møter i Brussel der Norge pekes ut som et likestillingsland, og da nevnes ofte denne prisen eksplisitt, forteller han.

− Det er synd å måtte fortelle at den har blitt nedprioritert. Men da kommer jeg til å påpeke at vi heldigvis får lov til å prioritere andre ting, sier Rice.

− De økte bevilgningene gir nye muligheter på andre områder, for eksempel kan vi nå fokusere mer på dem som ikke har likestilling på agendaen fra før av. Det er synd å miste utmerkelsen for institusjoner som har oppnådd mye, men nå kan vi få enda flere til å komme tydelig på banen, mener han.

− I utgangspunktet kunne jo likestillingsprisen blitt en ny og utvidet mangfoldspris i og med det nye mandatet, og dermed berømme de som jobber hardt på enda flere områder. Er det ikke også leit at denne muligheten forsvinner?

− Det er ingen som har sagt at den muligheten forsvinner. Likestillingsprisen forsvinner, men nå skal vi jobbe med det utvidede mandatet og gå i gang med prosesser rettet mot sektoren der, sier Rice.

− Vi kan absolutt finne på å komme tilbake med et nytt forslag om en likestillings- og mangfoldspris. Men hovedsaken her og nå er at det er leit å miste den faktoren likestillingsprisen har vært, men den økte bevilgningen er positiv og gir nye muligheter på andre områder.