Økende kvinneandel, men stor ulikhet blant forsknings­instituttene

Instituttsektoren står for en viktig del av forskning og utvikling som gjøres i Norge. For første gang er det laget en detaljert undersøkelse som viser utviklingen når det gjelder kjønnsbalansen ved forskningsinstituttene.

På ti år har kvinneandelen blant forskere og faglig ansatte økt med seks prosentpoeng til 45 prosent i 2020.

Tar man bare med de typiske forskningsinstituttene er kvinneandelen 40 prosent. (Se mer i faktaboks.)

– Det har blitt en jevnere kjønnsbalanse i de fleste miljøer, sier seniorrådgiver Bo Sarpebakken ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling (NIFU).

Sarpebakken har sammen med NIFU-kollega Frøydis Sæbø Steine stått for gjennomgangen. Den er laget på oppdrag fra Kif-komiteen.

– Dette er første gang vi har sett på instituttsektoren så inngående, sier Sarpebakken.

Økningen i kvinneandel i instituttsektoren det siste tiåret er sammenfallende med tilsvarende utvikling innenfor universitets- og høyskolesektoren. I det store bildet går utviklingen mot bedre kjønnsbalanse.

Flere menn i toppstillinger

Det er imidlertid store skjevheter når man tar hensyn til hvilke typer stillinger kvinner og menn har. Ved universiteter og høyskoler er menn i flertall blant professorene. På samme måte dominerer menn i de høyeste forskerstillingene i instituttsektoren.

– Det er flere menn enn kvinner i toppstillinger. Det ser vi i alle sektorer. Men i størst grad ved de teknisk-industrielle instituttene, sier Sarpebakken.

NIFU opererer med tre stillingskategorier, forsker I, II og III, fra høyest til lavest. Jo lavere stillingskategori, desto bedre kjønnsbalanse.  

Samtidig har antall kvinner i toppstillingene økt det siste tiåret. Det gjelder for alle typer forskningsinstitutter.

Primærnæringsinstituttene er den sektoren som er nærmest å nå kjønnsbalanse i den høyeste stillingskategorien. Her har også andelen kvinner økt raskest i den perioden NIFU-tallene dekker, til 45 prosent.

Økning blant kvinnelige forskningsledere

Blant forskningsledere i instituttsektoren, uavhengig av stillingsnivå, er det bedre kjønnsbalanse.

Både miljøinstituttene, primærnæringsinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter har omtrent kjønnsbalanse blant forskningslederne.

Andelen er lavest blant teknisk-industrielle institutter, men også her har det vært en økning i andelen kvinnelige forskningsledere.

I 2010 var kun 1 av 5 forskningsledere ved teknisk-industrielle institutter kvinner. I 2020 var det gått opp til 1 av 3.

Sterk økning for energi-institutt

NIFUs tall viser stor spredning når det gjelder kjønnsbalanse mellom de ulike forskningsinstituttene. Institutt for energiteknikk (IFE) er et av instituttene som har hatt en kraftig økning i antall kvinnelige forskere.

Dette til tross for å være et teknisk-industrielt institutt og dermed en del av den mannsdominerte delen av instituttsektoren.

Silje Aspheim Hole, direktør for strategi og kommunikasjon ved IFE, sier at en viktig årsak til dette er at flere kvinner har blitt interessert i oppgavene IFE arbeider med. Instituttets virksomhet er knyttet til energi, miljø og digitalisering.

– Det som har skjedd i perioden 2010 til 2020 er at vi har rekruttert flere kvinner. Det er flere kvinner som tar utdanning innen det vi forsker på, spesielt innen fornybar energi, forklarer Hole.

IFE har ifølge NIFUs tall hatt en økning i andelen kvinner blant forskere og faglig ansatte fra 20 prosent i 2010 til hele 36 prosent i 2020. Dagens kvinneandel ved IFE er betydelig høyere enn snittet blant teknisk-industrielle institutter.

Hole peker også på kraftig økning i IFEs forskning innen feltet radiofarmasi, som er et forskningsfelt med stor kvinneandel.

Fronter kvinner som rollemodeller

IFE har virksomhet på Kjeller og i Halden, og har totalt 650 ansatte. Av disse er litt under halvparten forskere eller faglig personale.

Ved ansettelser er målet at utlysninger skal være attraktive for både kvinner, yngre og generelt et bredt spekter av søkere. Hole sier at IFE i tillegg arbeider aktivt for å rekruttere kvinner.

– Når vi er ute og møter studenter viser vi gjerne fram noen av de dyktige kvinnelige forskerne og forskningslederne våre. De er viktige rollemodeller. Vi har også frontet dem i media og i offentligheten.

– Det kan forhåpentligvis bidra til at kvinnelige studenter ser oss som et godt sted å være, sier IFE-direktøren.

Hole sier at det i tida framover vil være en viktig oppgave for IFE å flere kvinnelige forskningsledere.

– Faglige toppstillinger er utfordringen

– Det er en positiv utvikling når det gjelder kjønnsbalanse innen alle deler av instituttsektoren. Det kunne gått raskere på noen områder, men det går riktig vei, sier Agnes Landstad, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

FFA organiserer hovedtyngden av instituttene, nemlig de som får offentlig grunnfinansiering gjennom Forskningsrådet.

– Den største utfordringen er på faglige toppstillinger, konstaterer Landstad.

Det vil naturlig ta tid fra økt kvinneandel i forsker III-stillinger forplanter seg opp til forsker I-stillingene. Samtidig legger Landstad vekt på at forskningsinstituttene har ansvar for å legge til rette for kvalifisering og opprykk.

– Det er en lederoppgave å arbeide med rekruttering, og også å sikre utviklingsmuligheter slik at kvinner kan kvalifisere seg til det høyeste nivået av forskerstillingene, sier hun.

God kjønnsbalanse kan være en forutsetning for å finne de beste hodene, mener Landstad, som legger til at dårlig kjønnsbalanse kan være selvforsterkende.

Viktig å dele erfaringer

Ansvaret for arbeid med kjønnsbalanse ligger på det enkelte institutt, og Landstad sier at FFA ikke arbeider med felles tiltak på dette området.

– Gjør instituttene nok i dag?

– Mitt inntrykk er at det jobbes systematisk med dette ved mange institutter. Den positive utviklingen i alle deler av sektoren viser også det, men ikke minst det å oppnå god kjønnsbalanse i de faglige toppstillingene er et langsiktig arbeid.

– Krav fra Forskningsrådet og EU om handlingsplaner for likestilling bidrar til systematisering av arbeidet, sier FFA-lederen.

Hun mener at Kif-komiteen har en viktig oppgave med å bidra til veiledning og spre gode eksempler fra forskningsinstitutter som har lykkes i arbeidet.

Landstad sier at også de nye NIFU-tallene kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner i sektoren. Hun peker særlig på den raske veksten i andelen kvinnelige forskere i toppstillinger ved primærnæringsinstituttene. Her kan det være nyttige erfaringer også for andre institutter.

– Å dele erfaringer og å lære av hverandre er viktig, sier Landstad.