– Målet med innovasjon er en bedre verden

Kif-leder og OsloMet-rektor Curt Rice introduserte innlederne med følgende spørsmål: Hvor skjer innovasjon? Hvem er innovatører? Og hvorfor består halvparten av alle innovasjonsteam i Norge kun av menn?

Kif-komiteen med samarbeidspartnere ruller nå i gang flere webinarer om temaet kjønnsbalanse i innovasjon. Første i rekken, Kvinnovasjon: inkluderende nyskaping for fremtiden?, ble arrangert i forrige uke.

– Hvis målet er bærekraft og det grønne skiftet, må alle menneskelige ressurser tas i bruk. Vi vet at kvinner og menn ofte jobber i ulike sektorer, men dersom vett og kreativitet er jevnt fordelt, må vi finne en mer rettferdig finansiering av innovasjon, sa Elisabet Ljunggren, professor ved Nord universitet.

Inkludere kjønn = synliggjøre kjønn

Hvorfor bør innovasjon ha et kjønnsperspektiv? var tittelen på Ljunggrens innlegg.

– Vi kan selvsagt telle antall kvinner og menn for å finne ut hvor mange som driver med innovasjon, sa hun, og viste til at dersom vi vurderer ut fra hvem som søker patenter, er ikke kvinner innovative i det hele tatt!

Patenter er en måte å måle innovasjon på ut fra enkeltpersoner, fortalte hun. Bare sju prosent av patentene ble søkt av kvinner i Norge, viser tall fra 2019.

Les også: Nye tankar om innovasjon og nyskaping gjev meir mangfald

– Men vi kan vel være enig om at alle har kjønn, ikke bare kvinner. Da kan vi allerede si at det er kjønnsperspektiv på innovasjon – eller? Jeg mener at det å inkludere kjønn ikke er å legge til en ny faktor, men å synliggjøre det som allerede ligger der.

Ljunggren gir eksempler på oppfinnelser uten kjønnsperspektiv: Skuddsikre vester for engelsk politi, som ikke ble tilpasset (kvinne)kropper med bryster. Det førte til at sårbare områder på kvinnekroppen ikke ble beskyttet. Vestene beskyttet altså mannskropper bedre.

– Og hva med de som rengjør hotellrom? Blir de spurt om materialvalg og innredning – er det egentlig noen som tenker på hvilke materialer og innredning som er best for å rengjøre hotellrom? Hvem blir spurt om å bidra og hvem bestemmer hvilke innovasjoner som skal realiseres, det er viktige spørsmål, mener Ljunggren.

Hun viser til en svensk undersøkelse av 52 bransjer, der de fant at 30 av bransjene var innovative. Hele 24 av disse bransjene var mannsdominerte.

– Vi vet at det er flest kvinner som jobber i offentlig sektor, og vi må derfor synliggjøre innovasjoner i offentlig sektor, understreker hun.

Ljunggren vil starte med studentene for å få til endring, for eksempel ved å utdanne studenter i innovasjonsprosesser. Hun ønsker også å få et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, slik at det for eksempel utdannes flere mannlige sykepleiere og flere kvinnelige ingeniører.

– I tillegg bør vi endre synet på innovasjon, slik at vi kan få fram at det også kan skje innovasjon i barnehagen.

Fra gammel til ny definisjon av innovasjon

Espen Solberg, forskningsleder ved NIFU og forsker på innovasjonspolitikk og -prosesser, er også opptatt av hvordan innovasjon forstås.

Innovasjon kan være så mangt og forskjellig for ulike personer, mener Solberg, og viste eksempler fra innovasjonshistorien på webinaret:

– Mens innovasjon lenge ble ansett som negativt og opprørsk, ble det fra 1800- og 1900-tallet sett på som oppfinnelser og nyskaping.

I 1992 startet Eurostat og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) med de første målingene av innovasjon, fortalte Solberg. Da ble innovasjon forstått som noe mer enn det en enkeltperson finner på, og bedriften ble satt i sentrum.

– Jeg mener at måten vi forstår det på i dag snur enda litt om på den modellen, sa Solberg.

– En bedre verden er nå det uttalte hovedmålet med innovasjon. Alt kretser ikke lenger rundt den innovative bedriften. Bedriften er isteden en av flere aktører som bidrar til å forbedre samfunnet gjennom fornyelse. Det betyr at vi må være mer oppmerksomme på i hvilken grad innovasjon kan bidra til bedre samfunnsløsninger, mener han.

Ifølge Solberg omgir vi oss med mange bilder og oppfatninger av innovasjon. Alt fra: Yaras kunstgjødsel, ideer som selskapet Norwegian, innovative land; Sveits, og kommuner; Trondheim, som har fått pris for Norges mest innovative kommune. Eller det mest innovative universitetet, Leuven universitet i Belgia, en Nissan Leaf, som skal være full av innovasjoner og teknologigründeren Anita Schjøll Brede i Silicon Valley – og en annerledes lekeplass (se illustrasjon):

– Men kan en lekeplass være innovasjon, vil noen innvende. Jeg mener ja, selv om ikke alle er enige i det.

Solberg forklarer OECDs definisjon av innovasjon som noe som er vesentlig nytt, tatt i bruk, eller gjort tilgjengelig for bruk, med et positivt formål. Han legger til at dagens forståelse av innovasjon er:

• ikke bare produktivitet og prosesser, men også endringer i markedsføring og kommunikasjon.
• ikke bare økonomisk vekst, men også samfunnsforbedringer.
• ikke nødvendigvis positivt, for eksempel når Apple bevisst legger inn en funksjon som gjør at selve tingen blir ødelagt etter to år.
• ikke bare i næringslivet, men også i offentlig sektor.

– Innovasjon er summen av alle bidrag til fornyelse og nye løsninger. Det skjer overalt og inkluderer selvsagt både kvinner og menn.

Et eksempel Solberg trekker fram er innovasjon ved universitetene, der innovasjonen som telles med kan illustreres med et isfjell (se illustrasjon):

– Vi måler ofte det åpenbare, det som er synlig og over vann, men vi har ikke klart å forstå det som er "under vann". Det vi ofte har målt som innovasjon er det som er mest synlig, mens vi har glemt å regne med alt det andre som mange driver med ved universitetene.

Ja til en utvidet definisjon av innovasjon

Hva skjer med innovasjon framover? Kifinfo spurte Ljunggren og Solberg om hva som kan gjøres for å inkludere flere i innovasjon og hvem og hva som kan føre til endringer.

– For å få flere kvinner i innovasjon, er det viktigst å utvide definisjonen slik at kvinners virksomhet blir inkludert, eller å få flere kvinner inn i mer tradisjonelle områder for innovasjon?

– Ja, takk begge deler! Utvider man definisjonen eller hvordan vi forstår innovasjon, kan man umiddelbart vise at flere kvinner er involvert i innovasjon – bortsett fra at målene for innovasjon i offentlig sektor ikke er så godt utviklet. Dersom man skal ha flere kvinner inn i «ordentlig» innovasjon, må flere kvinner inn i STEM-fagene, og det vil ta veldig lang tid, mener Ljunggren.

– Enig, dette er ikke noen motsetning, mener Solberg.

– Et bredere innovasjonsbegrep vil gjøre at vi i større grad anerkjenner og forstår den innovasjonen som tidligere har gått «under radaren». Her er det nok en større andel kvinner involvert. Men vi må ikke skape et inntrykk av noen innovasjonsformer er for kvinner og andre for menn. Jeg ser ikke noen naturgitt grunn til det skal være færre kvinner blant grundere eller teknologer, slik det er i dag, sier han.

– På hvilken måte kan Kif-komiteen og/eller forskningsinstitusjoner som jobber på området bidra til å fokusere mer på dette temaet fremover?

– Kif-komiteen kan ha samme strategi: Ja, takk begge deler. For det første kan komiteen løfte sosiale innovasjoner som viktig «output» fra universitetet og høgskoler, slik man nå forventer produktinnovasjoner fra for eksempel medisin eller ingeniørfag. Sosiale innovasjoner kan komme fra kvinnedominerte felt som lærerutdanninger, sykepleieforskning, førskolelærerutdanning og barneverns- og sosialarbeiderutdanning, sier hun.

I dette ligger også et hierarki mellom de gamle og godt finansierte og de nye og dårligere finansierte universitetene, som ofte er tuftet på profesjonsutdanninger, mener Ljunggren.

– Og så må Kif-komiteen fortsette å trykke på for å få flere kvinner i STEM-fag – på alle nivåer, sier hun.

– Og vi trenger fortsatt å forstå hva som er de reelle barrierene for at flere kvinner skal delta i innovasjon. Er det for eksempel kultur, mangel på egnede virkemidler og rollemodeller. Hvis Kif-komiteen kan være pådriver for kunnskap om dette, kan det bidra til mer handling også, mener Solberg.

– Er det mulig med et tiltak som det Forskningsrådet startet for SFF-søknader i år; at det må være minst 40 prosent kvinnelige senterledere?

– Ja, det høres ut som et krav en bør ta i bruk! Sier Ljunggren.

Solberg er usikker:

– Det er vel så viktig å se hva som er årsaken til skjevfordeling og justere kravene etter det. I tilfellet med SFF kan nok forventningene om en lang vitenskapelig merittliste ha favorisert menn, fordi en større andel av dem har lang fartstid i forskningen. Man bør etterlyse også andre egenskaper hos senterlederne enn vitenskapelige meritter, sier han.