Universitetet i Oslo trapper opp arbeidet mot seksuell trakassering

Når Kifinfo ringer Hege Elisabeth Løvbak, er hun på kurs i hvordan ledere ved Universitetet i Oslo (UiO) kan forebygge seksuell trakassering. Løvbak er seniorrådgiver og arbeider med likestilling og mangfold ved UiO.

– Mange i organisasjonen synes det er positivt at vi har den typen kurs. Saker om seksuell trakassering kan være vanskelige å gå inn i, og mange ledere ønsker ny kompetanse, sier hun.

På kurset lærer ledere blant annet å bruke risikoanalyser i arbeidet mot seksuell trakassering, og om hvordan de med utgangspunkt i UiOs regelverk skal håndtere saker. Det er første gang ledere ved UiO får kurs om temaet.

I tillegg til kursrekken har de opprettet en ny ressursgruppe for å forebygge seksuell trakassering. Begge deler står beskrevet i handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold 2018-2020.

Skal kartlegge risikosituasjoner

Ressursgruppen skal gå gjennom rutiner og retningslinjer for seksuell trakassering. Medlemmene skal kartlegge risikosituasjoner, og de skal foreslå tiltak for forebygging.

– UiO har brydd seg om seksuell trakassering før også. Jobbingen med dette har skjedd som en del av det generelle likestillings- og mangfoldsarbeidet ved universitetet. Men etter #Metoo så universitetet behovet for en særlig innsats, sier Ragnhild Hennum, som er jussprofessor og tidligere prorektor ved UiO.

Hun leder gruppen, som startet opp i januar, og som skal være en ressurs for hele universitetet. Hennum har tidligere skrevet om seksuelle overgrep mot barn, voldtekt og vold i nære relasjoner.

– Jeg har ikke forsket spesifikt på seksuell trakassering. Vi kan tenke oss at noe av det jeg har skrevet om er nærliggende. Det har samme utspring i maktforhold, men jeg sier ikke at det er det samme, bare for å ha det sagt, sier Hennum.

Prioriterer mangfold

UiO skal styrke arbeidet med mangfold ved universitetet. Men selv om det er et hovedmål i handlingsplanen, har universitetet helt bevisst ikke definert hva som menes med mangfold, understreker Løvbak.

– Framover skal vi arbeide med å finne ut hva slags mangfoldsutfordringer vi har. Hvor er det skoen trykker? spør hun.

Universitetet har satt av midler til utarbeidelse av en rapport om utfordringene de har innen mangfold. De skal også utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag om ansatte og studenter med minoritetsbakgrunn. Løvbak tror arbeid med etnisk mangfold vil være noe av det UiO skal rette oppmerksomhet mot.

Deltar på Oslo Pride

Hva mer gjør UiO i sitt arbeid for likestilling og mangfold? I fjor var UiO for første gang med på festivalen Oslo Pride.

– Det var på tide, og både viktig og fint at vi er med på å feire skeiv kjærlighet og mangfold, sier Løvbak.

Hun anbefaler også andre utdanningsinstitusjoner å være med på slike arrangementer.

– Det at universiteter og høyskoler er til for alle er en del av samfunnsoppdraget vårt. Folk skal ha like muligheter til å påvirke samfunnet uavhengig av bakgrunn og seksuell orientering.

UiO deltar på Oslo Pride sammen med OsloMet. Parolen til UiO var «Fryktløs kunnskap».

– Den var «spot on». De som gikk foran oss hadde «Homophobia has a cure – education». Det passet så bra, sier Løvbak.

I tillegg til å delta på paraden skal UiO og OsloMet ha faglig innlegg under festivalen.

Vil ha flere kvinner i vitenskapelige lederstillinger

UiO har i mange år arbeidet for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger. De har blant annet hatt mentorprogram for kvinnelige postdoktorer i ti år. Programmet skal bidra til karriereutviklingen.

Nå skal de også øke innsatsen for å få på plass flere kvinner i vitenskapelige lederstillinger, et annet av hovedmålene i handlingsplanen. UiO skal arbeide for å rekruttere kvinner til faglige lederstillinger gjennom blant annet å aktivt oppfordre kvinner til å søke.

– Hvis du sjekker hvor mange kvinnelige dekaner vi har, er det én, sier Løvbak.

Universitetet skal bruke letekomiteer for å sikre kjønnsbalanse og mangfold i søkergrunnlaget til vitenskapelige stillinger. De skal også i større grad enn før benytte muligheten til å ta i bruk moderat kjønnskvotering når to kandidater er likt eller tilnærmet likt kvalifisert.

I tillegg skal universitetet utvikle bedre opplæring og veiledning for å heve kompetansen på ubevisste fordommer om kjønn og mangfold hos bedømmelseskomiteer.

Ingen målsetning om flere menn i teknisk-administrative stillinger

– Kvinner er overrepresentert i teknisk-administrative stillinger. I handlingsplanen for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold har dere fastsatt som mål å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger. Hvorfor har dere ikke som mål å øke andelen menn i teknisk-administrative stillinger?

– Det har vært en likestilllingspolitisk beslutning. Det har å gjøre med hva vi blir målt på av Kunnskapsdepartementet. Vi har som generelt mål i Strategi 2020 at vi skal drive en aktiv likestillingspolitikk og sikre like rettigheter og muligheter. Så arbeidet med å få flere menn inn i teknisk-administrative stillinger kommer inn der, sier Løvbak.

Mål om kjønnsbalanse på studieprogram

UiO har som langsiktig mål at det skal være minimum en 40/60 fordeling av kvinner og menn på alle studieprogrammer.

– Vi ønsker at det skal være balanse. Disse skjevhetene reproduseres. Dersom det for eksempel er veldig få kvinner på et fag, blir det vanskelig å rekruttere kvinner til det, sier Hedvig Lie Nygaard, rådgiver ved UiO.

Hun arbeider blant annet med kjønnsbalanse på studieprogrammer.

– At det er lite kjønnsbalanse på noen av studieprogrammene, harmonerer dårlig med prinsippet om lik rett til høyere utdanning, sier Nygaard.

Tradisjonelt har UiO jobbet for å rekruttere flere kvinner til mannsdominerte utdanninger. Nå er det også behov for å rekruttere menn til flere utdanninger. Nygaard peker på at det er få menn på lege- og psykologutdanningene.

– Det gjelder også for andre utdanninger, men her skaper det særlige problemer siden det er nødvendig for befolkningen å få tilgang på mannlige leger og psykologer og ikke bare kvinnelige, sier hun.

Blant leger i Norge i dag, har en høy andel tatt utdanningen i utlandet. Over 37 prosent, ifølge den europeiske helseforbrukerindeksen 2016. Ut fra indeksen vet vi ikke om rekrutteringen fra utlandet bidrar til bedre kjønnsbalanse.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet inspirerer

Likestillingsrådgiver Hege Løvbak trekker fram likestillingsprosjektet Female researchers on track (FRONT) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) ved UiO.

– Arbeidet deres kan inspirere hele universitetet, mener hun.

Til tross for tilnærmet kjønnsbalanse på bachelor- og masternivå, er under 20 prosent av MN-fakultetets professorer kvinner. En innledende analyse har blant annet avdekket skjevselektering oppover i karriereveien, særlig mot toppen. Deltakerne har kommet fram til flere tiltak. Et tiltak er tilpasset opplæringstilbud om kjønnsbalanse og likestilling for alle ledere på ulike nivåer.

FRONT er finansiert av Forskningsrådets BALANSE-program, og prosjektet er et samarbeid mellom MN-fakultetet og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO.