Bare menn skulle vurdere Horisont 2020

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) tok raskt affære da den fikk nyss i at Kunnskapsdepartementet (KD) hadde nedsatt en arbeidsgruppe som kun besto av menn. En av komiteens viktigste oppgaver er nettopp å komme med innspill og anbefalinger som kan bidra til bedre kjønnsbalanse i forskningssektoren.

I et brev til KD skrev Kif-komiteens Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen at arbeidsgruppen bør inkludere kvinner, blant annet fordi både "H2020 og regjeringens Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU, uttrykker veldig tydelig et behov for kjønnsbalanse i arbeidet med forskning og innovasjon." (brev datert 21. mars)

KD svarte at i motsetning til hva Kif skriver i brevet sitt, er det både kvinner og menn i arbeidsgruppen. Videre står det i brevet at departementet tar hensyn til kjønn så langt det lar seg gjøre. (brev datert 25. april)

H2020-programmet pågår i perioden 2014-2020. Ingen av forskningsprosjektene som har fått finansiering er avsluttet. Resultatene fra EUs evaluering ble publisert i mai, mens Kunnskapsdepartementet nå gjennomfører en intern gjennomgang.

Kif-komiteen reagerte på kjønnsubalanse

Tor Grande mener at Kifs brev til departementet er viktig. Han er medlem i Kif-komiteen og prodekan for forskning ved fakultet for naturvitenskap ved NTNU. Grande er opptatt av at bevissthet rundt kjønn må med i alle prosesser, uansett hvor små og uformelle de måtte være.

– Jeg synes det er betimelig og viktig. Å tilstrebe kjønnsbalanse er enda viktigere når det er KD som oppretter et utvalg eller en gruppe. At vi i Kif-komiteen til stadighet må påminne om manglende kjønnsbalanse viser at vi ikke har kommet lenger, dessverre.

Grande mener at siden en del av regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU har et eksplisitt mål om å fremme kjønnsbalanse, blir saken enda mer betydningsfull.  

– Når bakgrunnen for dette er å rekruttere flere kvinnelige forskere til H2020, så burde det være naturlig å involvere det underrepresenterte kjønn i arbeidsgruppen.

Ingen krav til likestilling

Pål Sørgaard har som avdelingsdirektør for forskningsavdelingen i KD særlig ansvar for internasjonalt samarbeid. Han har vært med på å sette sammen arbeidsgruppen som gjennomfører den interne gjennomgangen i departementet. Arbeidsgruppen består av åtte medarbeidere, seks menn og to kvinner. Sørgaard understreker at formelt sett trenger det ikke å være kjønnsbalanse i arbeidsgruppen.

– H2020-gjennomgangen er intern, og det stilles derfor ikke formelle krav til kjønnsbalanse, sier han.

Sørgaard forteller at det fra starten var planlagt at to kvinner skulle være med i arbeidsgruppen, men at ikke alle var på plass på tidspunktet Kif sendte brev. Han understreker at deres deltakelse ikke er et resultat av Kif-komiteens innspill.

– Endret gruppen seg etter at Kif henvendte seg til dere?

–Den gjorde jo det, men det var planlagt fra starten at de to kvinnene som jobber med gjennomgangen skulle være med. De var ikke tilgjengelige da gjennomgangen startet.

– Hvem er med i arbeidsgruppen nå?

– Arbeidsgruppen har seks medarbeidere fra KD og to fra Forskningsrådet, og av disse er det altså to kvinner. Ut over dette har vi i arbeidet med gjennomgangen trukket inn mange av dem som jobber med norske forskeres deltakelse i Horisont 2020, både såkalte nasjonale kontaktpunkter (NCPer) og Forskningsrådets eksterne referansegrupper. Vi ønsker å aktivisere alle som jobber med EUs forskningsprogram i departementet og i Forskningsrådet. 

Kif fremhevde i brevet sitt at både kjønnsperspektiver i forskning og kjønnsbalanse blant prosjektdeltakerne er viktig.   

I KDs svar på Kif-komiteens henvendelse sto det at:

"Arbeidsgruppen forsøker så langt som mulig å ivareta perspektiver knyttet til kjønnsbalanse i vurderinger knyttet til det statistiske grunnlaget for norsk deltakelse, og i sitt generelle arbeid."

– Kan du konkretisere hva som menes med dette?

– Konkret betyr det at der vi har tilgang på data om kjønn, så legger vi vekt på graden av kjønnsbalanse. Et av de fire kvalitative målene med Norges deltakelse i rammeprogrammet er at deltakelsen skal bidra til å styrke forsknings- og innovasjonssektoren. Under dette målet tar vi også inn likestilling som en del av satsingen. Det er imidlertid vanskelig å måle, bortsett fra når det gjelder kjønnsbalanse i deltakelsen under European Research Council. Et annet forhold vi ser på er mobiliseringsarbeidet, som i hovedsak drives av Forskningsrådet. Mobiliseringsarbeidet handler blant annet om hvem som møter opp på informasjonsarrangementer. Der er likestilling en viktig del, og vi får rapporter om at kvinneandelen er god, sier Sørgaard.

Ingen norsk evaluering av H2020

Sørgaard påpeker at prosessen som foregår er en gjennomgang, og ikke en full evaluering. Gjennomgangen er inspirert av Europakommisjonens arbeidsmåte, som går ut på at kommisjonen selv vurderer arbeidet sitt. Formålet er at resultatene raskere kan tas i bruk. KDs gjennomgang måler blant annet norsk deltakelse opp mot de kvalitative målene i Strategien for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU.

– Dette er ingen klassisk evaluering. Vi har sett på hva som hensiktsmessig. Det skal ikke være noen større midtveisevaluering med evalueringspanel fra norsk side. Vi ønsker heller å ha en gjennomgang med egne krefter fra departementet og Forskningsrådet, sier Sørgaard.

– Vi har latt oss inspirere av hvordan de gjør ting i Europakommisjonen. Vi ønsker å involvere våre medarbeidere tettere i vurderingene av målene for Norges deltakelse.

– Det høres jo ut som evaluering?

– Du må gjerne kalle det evaluering, men vi har valgt å kalle det en gjennomgang – nettopp for å markere forskjellen. En full evaluering ville betydd å involvere eksterne folk til å lage en uavhengig gjennomgang.

Sørgaard påpeker at valget om å gjennomgå H2020-deltakelsen internt også handler om tidsbruk.

– Et sjuårig program høres langt ut, men vi ønsker å ha en kort vei til politikken. Tid er kritisk her, siden en gjennomgang som starter tidlig i perioden vil ha lite å se på, og en gjennomgang som kommer seint neppe rekker å påvirke arbeidet i sjuårsperioden. En lang evaluering midt i perioden kan lett bli lite relevant. En ekstern evaluering er selvsagt nyttig til sitt bruk.

– Ikke overbevisende

Det ligger mye symbolikk i en sak som dette, mener Tor Grande.

– Brevet fra Kif-komiteen er et godt eksempel på at man ofte glemmer både kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver når man arrangerer et møte, en konferanse, nedsetter en arbeidsgruppe eller hva det måtte være. I så måte er dette en kjent problemstilling: Jeg ser på dette som et av mange eksempler på hvor viktig det er å være bevisst på kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i hverdagen.

– Hva synes du om KDs argument – at siden gjennomgangen er intern, trenger man ikke en kjønnsbalansert arbeidsgruppe?

– I mine øyne faller det på sin egen urimelighet å si at gjennomgangen er intern. Det er klart at dette har en symboleffekt, og uansett om det er offisielt eller ikke, så er det viktig. Det er én av flere grunner til at Kif-komiteen har sin berettigelse.

– Kjønnsbalanse er nødvendig i både formelle og uformelle prosesser. Derfor er KDs argument ikke særlig overbevisende, mener Grande.

Kjønnsperspektiver mangler

Kif mente at KDs arbeidsgruppe også burde inneholde personer med kompetanse om kjønn.

– Er det personer i gruppen som har kompetanse på kjønn?

– Nei, vi har ingen i gruppen med spesiell kompetanse på kjønn, men vi vil gjerne i dialog med Kif om hvordan vi kan trekke kjønnsperspektiver bedre inn i denne typen gjennomganger.

Departementet har heller ikke mulighet til å se konkret på kjønnsperspektiver i prosjektsøknadene.

– Vi har ikke lagt det inn i arbeidet. Det er en spennende tanke, absolutt, men det ville jo representere et dramatisk høynet ambisjonsnivå. Det er en ganske omfattende deltakelse i H2020 fra Norge, og et betydelig antall prosjekter. Det ville være et krevende arbeid å gå gjennom prosjektene for å vurdere i hvilken grad de ivaretar kjønnsperspektivet, i forskningens innhold og i sammensetningen av prosjektgruppene. Vi har ikke lagt opp til det.

– Det kvantitative er lett å følge opp, mens kvalitative vurderinger er mer komplisert. Har deltakelsen i H2020 faktisk bidratt til å styrke norsk forskning? Et av delmålene for deltakelse i EUs rammeprogram er jo å styrke det norske forskningssystemet, og der er likestilling også nevnt. Det er krevende å svare på disse spørsmålene. Valget av framgangsmåte handler om hva vi faktisk kan få til. Vi forsøker å bruke det tallmaterialet vi har, samt vurderingene til egne medarbeidere og deltakere i referansegrupper, til å vurdere om vi når de kvalitative målene med deltakelsen i Horisont 2020.