Kif gir penger til mer mangfold

For første gang deler Kif-komiteen ut midler til forskningsinstitusjoner som vil bedre kjønnsbalansen og det etniske mangfoldet. Totalt 400 000 kroner går til prosjekter ved fem forskjellige institusjoner:

• Uni Research
• Høgskolen i Innlandet
• Nord universitet
• UiT Norges arktiske universitet, campus Harstad
• Norsk institutt for bioøkonomi

Uni Research – inkludering eller ekskludering?

Uni Research skal gjennomføre en pilotstudie for å avdekke spesifikke utfordringer knyttet til kjønnslikestilling og mangfold i organisasjonen. Det er et flerfaglig forskningsinstitutt med seks avdelinger innenfor samfunnsvitenskapelige, naturvitenskapelige, teknologiske fag og helsefag, og de seks avdelingene har forskjellige utfordringer.

– Avdelingene med samfunnsvitenskapelige fag og helsefag har jevnt over god kjønnsbalanse, men få utenlandske forskere. På den andre siden er flere av de naturvitenskapelige avdelingene mannsdominerte, men har mange utenlandske forskere, sier Renate Storetvedt Lien, personal- og administrasjonsleder.

Studien på Uni Research skal gå på tvers av avdelinger og ansiennitet. Forsker Sevil Sümer skal jobbe med prosjektet i samarbeid med personaldirektør Britt Skorpen og personal- og administrasjonsleder Lien. Studien gjennomføres med fokusgrupper der deltakerne er forskere av begge kjønn med utenlandsk bakgrunn.

– Vi går bredt ut. Om en ukes tid skal vi ha lagt planen for fokusgruppene og ha fått oversikt over forskere av begge kjønn, nyansatte forskere og forskere som har vært her lenge. Så vil vi sette sammen gruppene, forteller Lien.

– Hva skal komme ut av tiltaket?

– Målet er å avdekke utfordringer i arbeidsmiljøet knyttet til kjønn og etnisitet ved Uni Research.

 – Det trenger ikke være like mange kvinner og menn for at det skal være en god forskningsinstitusjon, men det må være attraktivt for begge kjønn å jobbe her, sier hun.

Uni Research har ikke hatt likestillings- eller mangfoldstiltak på institusjonsnivå tidligere.

– Vi hadde en bred kartlegging av kjønnsfordelingen for noen år siden. Da så vi på fordelingen av menn og kvinner i alt fra prosjektledelse og prosjektstørrelse, til rekruttering, lønns- og stillingsnivå og hvem som satt i forskjellige komiteer. Dette ble utgangspunktet for en prosjektsøknad til BALANSE-programmet.

– Men så fikk vi avslag, og oppdaget i etterkant at vi ikke bare har utfordringer knyttet til kjønn, men også andre faktorer, som etnisitet, sier Lien.

Hun understreker at funnene som kommer ut av pilotstudien, må gjenspeiles i HMS-planer og handlingsplaner for hele selskapet. Funnene må også påvirke innholdet i interne kurs, som Uni-skolen, prosjektlederkurs og utviklingsprogram for forskningsledere.

– Hvilke tiltak vi skal sette i gang på avdelingsnivå, vil likevel variere – de ulike avdelingene trenger trolig forskjellige tiltak. Det å samle erfaringer fra forskerne vil gjøre det lettere å sette inn målrettede tiltak.

Norsk institutt for bioøkonomi – mot en mangfoldig arbeidsplass

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ønsker å øke kompetansen på og bevisstheten om hva integrering av mangfoldsperspektiver innebærer, og hvilke tiltak som er relevante for å styrke mangfoldet ved NIBIO, både ut fra etnisitet og kjønn. De vil forankre hvordan det skal jobbes med kjønn og mangfold i organisasjonen, men også utvikle kompetansen på området.

Hovedmålgruppa er tre forskjellige grupper ved instituttets nesten 700 ansatte: ledere, tillitsvalgte og arbeidsgruppa for en ny HR-strategi.

– Når det gjelder ønsket om å integrere mangfold i utviklingsarbeid og karriereutvikling, trenger NIBIO både en kartlegging og mer kompetanse. Noe av det vi må starte med, er derfor å få oversikt over antall utenlandske forskere, sier Grete Lindseth, leder i HR-avdelingen i NIBIO.

Kjønnsfordelingen har NIBIO god oversikt over. Som ved mange andre forskningsinstitusjoner, er det flertall menn i ledelse og toppstillinger og ganske jevn kjønnsbalanse på lavere forskernivå.

Lindseth forteller at prosjektarbeidet allerede har startet. Første skritt er kartleggingen av utenlandske forskere og en samling med ledere, tillitsvalgte og arbeidsgruppa for en ny HR-strategi. Tema er både etnisitet og kjønn.

– Vi vil prioritere kompetanseheving for disse tre gruppene, inkludert oppfølging av en veileder eller mentor, sier Lindseth.

– Ledere legger premissene. For å lykkes med å prioritere mangfoldsarbeid, er det avgjørende at lederne har god kunnskap om hva vi trenger og hvordan vi skal gjøre det.

Det er første gang NIBIO setter i gang tiltak på etnisk mangfold.

– Kjønnsfordelingen følger vi mer jevnlig med på, gjennom årlige likestillingsrapporter. Vi har et uttalt mål om bedre kjønnsbalanse, blant annet med lederrekruttering og kvalifisering til høyere forskerstillinger, men endringer her tar nødvendigvis noe tid, sier Lindseth.

Hun forteller også at de vil legge til egne penger i tiltaket, som også kommer til å gå inn i neste år dersom det fungerer godt.

– Vi henter stadig oftere kompetanse utenfra. Vi rekrutterer utenlandske forskere, men er usikre på om NIBIO klarer å utnytte kunnskapen de kommer med, godt nok. Et godt arbeidsmiljø er også viktig. Har vi en gjensidig kulturforståelse, legger vi godt nok til rette for våre forskere? Jeg lurer rett og slett på om vi klarer å utnytte det store potensialet mangfoldet gir, sier Lindseth.

– Instituttets mål er å bli et ledende forskningsinstitutt innenfor bioøkonomi. Økt rekruttering av kompetanse fra internasjonale miljøer vil være et konkurransefortrinn. De tiltakene vi nå gjør, er et skritt i retning av å få bedre kompetanse og oversikt over hvilket potensiale mangfoldet utgjør og hva vi bør prioritere av tiltak fremover for å utnytte det, sier Lindseth.

Flere tiltak

Den nylig fusjonerte Høgskolen i Innlandet får penger til tiltaket Opprykksprosjektet. Det dreier seg om å ta i bruk karrierefremmende tiltak som gjør at kvinner i førstestillinger kvalifiserer seg raskere til faglige toppstillinger enn de ellers ville gjort.

I opprykksprosjektet inngår blant annet en oppstartssamling med alle deltakerne, prøvesøknader, søkekurs, mentorordning, støtte til frikjøp fra undervisning og skrivesamlinger.

Nord universitet planlegger en pilot for lederopplæring i kjønnslikestilling og mangfold, rettet mot faglige og administrative toppledere ved universitetet. Målet er at opplæringen på sikt skal inngå som en obligatorisk del av lederopplæringen ved Nord universitet.

UiT Norges arktiske universitet, campus Harstad, får penger til to seminarer om såkalt bias, skjevtenkning og fordommer, og utdeling av to kjønnsbalansepriser. UiT vil dele ut pris til beste kvinne og beste mann for utmerket innsats for kjønnsbalanse i 2017.