Tromsø i toppen

Ved inngangen til 2011 har Universitetet i Tromsø (UiT) en kvinneandel på 24,6 prosent blant sine professorer. Det er en økning på 7,4 prosentpoeng fra 2006, da kvinneandelen lå på 17,2 prosent. Dermed ligger de omtrent likt med Universitetet i Oslo (UiO), som lenge har vært best i klassen.

Ved UiO har de imidlertid ikke sett den samme fremgangen de siste årene. Fra 2006 har kvinneandelen økt med 3,5 prosentpoeng, fra 21,4 til 24,9 prosent.

– I UiTs forrige handlingsplan for likestilling var målet å nå en kvinneandel blant professorene på 25 prosent innen utgangen av 2010. Med 24,6 prosent er vi ikke langt unna, sier personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen ved UiT.

– En årsak til økningen har nok sammenheng med et annet av målene i forrige handlingsplan – nemlig at kvinneandelen blant nytilsatte på professornivå skulle gjenspeile kvinneandelen i rekrutteringsgrunnlaget, altså førsteamanuensene. Her har kvinneandelen ligget på snaut 40 prosent i flere år. Dette rekrutteringsmålet klarte vi å innfri, og det er vi veldig fornøyde med, legger han til.

– Jeg tror det har vært utslagsgivende at vi har klart å forankre ansvaret for likestillingsarbeidet i ledelsen. Ved universitetet har vi sett en bevisstgjøring rundt likestillingstematikken og en erkjennelse av at dette må være et ansvar på ledernivå. Hvis vi skal få et mer likestilt universitet, må ansvaret ligge på dem som har beslutningsmyndighet, sier seniorrådgiver Marit Fagerheim ved seksjon for personal og organisasjon.

Midler til instituttene

I flere år har likestillingsspørsmål derfor vært en integrert del av styringsdialogen mellom universitetsledelsen og fakultetene. UiT har også endret taktikk for utlysning av likestillingsmidler.

– Før hadde vi flere sentrale virkemidler. Da kunne kvinnelige ansatte for eksempel søke om frikjøp fra undervisning fra en sentral pott. Dette prinsippet for utdeling av midler har vi nå forlatt. Fortsatt går det an å søke om frikjøp fra undervisning, men nå skal slikt skje via instituttene og fakultetene, forteller Fagerheim.

Alle fakultetene ved universitetet er pålagt å utarbeide likestillingsplaner. De kan søke om ekstra midler til å finansiere de ulike tiltakene i planene sine. På den måten deles UiTs likestillingsmidler ut til fakultetene og videre til instituttene – ikke til de enkelte kvinnene rundt omkring.

Integrert i personalpolitikken

– Behovet for karrierefremmende tiltak varierer fra person til person. Dialogen mellom instituttlederne og den enkelte medarbeider er viktig, slik at lederne får oversikt over individuelle behov. Samtidig har de ansvar for å ivareta instituttets samlede behov. For eksempel kan ikke alle kvinnene ved instituttet bli frikjøpt til forskning samme semester – noen må også undervise. Ved å la instituttlederne ta ansvar for å søke om midler til likestillingstiltak, blir likestilling en del av den ordinære personalpolitikken, sier Fagerheim.

Hun kan fortelle at kvinneandelen blant professorene ved UiT bare var 12 prosent i 2004.

– Selvsagt har vi fortsatt store utfordringer. Det er på ingen måte kjønnsbalanse ved universitetet, og flere fagområder har veldig lav kvinneandel. Men vi er i gang.

Universitetet har som mål at kvinneandelen i toppstillinger skal økes til 30 prosent innen utgangen av 2013.

Stort opprykksprosjekt

– Det målet når vi ikke hvis vi bare satser på utlyste stillinger. Derfor har vi også satt i gang et prosjekt for å rekruttere fra egne rekker. Prosjektet skal tilrettelegge for at kvinnelige førstelektorer og førsteamanuenser skal kvalifisere til opprykk til dosent og professor, forteller Odd Arne Paulsen, som leder opprykksprosjektet.

I samarbeid med instituttene har de kommet fram til en liste med cirka 50 deltakere, som alle har forutsetninger og motivasjon til å kunne søke om opprykk om ikke så lenge. Dessuten har de nylig vedtatt en prosjektplan for 2011.

– I løpet av vårsemesteret skal vi ha en runde med prøveevaluering av hver enkelt deltaker. Evalueringen skal helst gis av en ekstern fagperson. Da finner vi ut hvor mye som gjenstår for at personen skal kvalifisere til opprykk, og så vil vi tilrettelegge for at vedkommende kan jobbe målrettet med de tingene som mangler, sier Paulsen.

Ulike tiltak

– Vi skal også tilby kurs i å skrive gode søknader og kurs i akademisk skriving. Vi jobber også med å tydeliggjøre hvilke krav som gjelder for opprykk. I praksis har det vokst fram litt ulike tradisjoner for hva som vektlegges innenfor ulike fag, og vi vil hjelpe kandidatene til å få oversikt over hva som gjelder på deres fagområde, fortsetter han.

I tillegg vil de få i stand noen andre aktiviteter for å engasjere, motivere og følge opp deltakerne.

– Vi befinner oss i en oppstartsfase nå, og vi er veldig spent på om vi kommer til å lykkes med prosjektet. Ekstra spennende blir det å se resultatene fra prøveevalueringene. Da får vi vite hvor mye arbeid som må til for å komme i havn, sier Paulsen, og understreker at de har stor tro på prosjektet.