Klar for likestillingskurs

Guldvik er førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer og utgjør likestillingskursets forelesningsgruppe sammen med førsteamanuensis Lise Langåker fra Høgskolen Stord/Haugesund, professor ved Universitetet i Oslo, Øystein Gullvåg Holter og Gerd Bjørhovde, professor og leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen).

– De årlige nettverkskonferansene for likestillingsarbeidere har etter hvert blitt en viktig møteplass for dem som arbeider i feltet. Men de årlige møtene er ikke nok, og håpet er at dette ukelange intensivkurset på Lesbos i Hellas skal gi en boost, sier Bjørhovde.

– En av grunntankene fra starten av har vært å samle et bredt utvalg av personer som jobber med feltet, både for å samarbeide og dele gode ideer – men også frustrasjoner, forteller hun.

Integrering er ingen trylleformel

Guldvik, Langåker og Holter er satt opp på programmet med to innledninger hver. Guldvik skal ta opp hvordan likestillingsarbeidet organiseres, og en vanlig løsning er at det skal integreres (mainstreames) i det ordinære arbeidet ved en institusjon.

– Intensjonen er at integrering skal overrisle hele forskningssektoren, men hovedpoenget mitt er at integrering av likestillingsarbeidet ikke er noen trylleformel.

– Hvis likestillingsarbeidet settes ut til alle – hvis likestilling skal være alles jobb – da kan det ende opp med at det ikke blir noens jobb, mener Guldvik.

– For å virkelig integrere likestillingsperspektiver trengs det forankring i organer som har myndighet til å drive endringsarbeid, og det trengs en infrastruktur for mainstreaming! Noen må ha spesialkompetanse på likestilling for at det skal integreres, sier hun.

Mye å lære av andre land

Professor Øystein Gullvåg Holter har vært med på flere relevante likestillingsstudier i Norden og i Europa, og vil bruke disse og sin bakgrunn som arbeidslivsforsker som foreleser på kurset.

– Jeg vil ta opp endringsprosesser, barrierer og framgang på likestillingsfeltet i Norden og Europa. Vi har mye å lære av andre, dette er ikke et «norsk» problem, mener Holter.

Ubevisst skjev rekruttering

På kurset vil Guldvik ta for seg en vanlig oppfatning: at rekruttering i akademia skjer på en rettferdig måte.

– Premisset er at rekrutteringen er rettferdig og at den kvalitativt beste tilsettes. Derfor sies det at man ikke bryr seg om kjønn, bare kompetanse og talent. Men når en ser på skjevfordelingen av kvinner og menn i topposisjonene i akademia, så tyder det på at det skjer en ubevisst skjevhet i rekruttering, sier Guldvik.

– Dette må vi bli oss bevisst for å kunne forandre, påpeker hun.

Viktige ledere

Førsteamanuensis Lise Langåker skal foredra om ledelse, arbeidsmiljø, likestilling og kjønn.

– Det er nyttig at de som jobber med likestilling i forskningssektoren – enten på deltid eller på heltid – får kunnskap om ledelse. Det er ikke til å stikke under en stol at mange sliter med lederoppmerksomhet, sier Langåker.

For å kunne jobbe strategisk med likestilling må vi kunne skjønne egen ledelse, påpeker Langåker.

Godt arbeidsmiljø

Ifølge Holter er det viktig å se likestillingsarbeid i sammenheng med andre viktige spørsmål, som arbeidsmiljø.

– Følelsen av å bli sett og verdsatt, det er elementer som er viktige i arbeidslivet – også i akademia, sier Holter.

Langåker spør om det er en kjønnsdimensjon i arbeidskulturen vår.

– Hva med alt det usynlige arbeidet; hvem er det som arrangerer, hvem er støttekontakter? Alt dette lite meritterende arbeidet, er det en kjønnsdimensjon her?

– Det er for eksempel en stadig konkurranse om interne ressurser, som forskningsmidler og undervisningstimer, som igjen kan ha påvirkning på arbeidsmiljøet, sier hun.

Likestilling som kompetanse

Holter mener det er viktig at Kif-komiteen holder kurs for forskningssektoren.

– Det ene er at kjønnsfordelingen fortsatt er skjev på toppnivå, men det er også store utfordringer med kjønnssegregering av studietilbud og fag. Svært mange fag er sterkt dominert av ett kjønn, og jeg har nettopp vært med på en undersøkelse som viser at dette ikke fungerer bra for læring og miljø. Masterstudenter opplever at de har mest utbytte av et kjønnsbalansert studiemiljø, men at dette er mangelvare, forteller han.

– Men skal det være Kif-komiteens oppgave å arrangere likestillingskurs?

– Jeg mener det er viktig at Kif-komiteen tar ansvar av flere grunner. For det første sitter mange av de som jobber med likestilling ganske alene med sin kompetanse og sitt arbeidsområde, og derfor er det positivt med dialog med andre som jobber med det samme. For det andre trengs det kunnskap. Komiteen har gjort mye for å få oversikt over status på feltet, men det er også viktig at de bidrar til å bedre kompetansen på feltet, mener Guldvik.

Positive forventninger

Kurset samler folk fra forskjellige deler av sektoren, store og små institusjoner, og Langåker mener det er viktig å bygge kunnskap i feltet.

– På Metochi vil vi få tid til å lære, tenke, prøve ut nye ideer og få inspirasjon, sier hun.

– Alle som er på kurset har en interesse for likestillingsarbeid, og jeg håper vi kan bryne oss litt på hverandre – utvikle kunnskap og lære av andre, mener Langåker.

Avskjedsgave

Kif-leder Bjørhovde mener at tidspunktet for likestillingskurset passer spesielt godt, nå som den sittende Kif-komiteen er inn i sitt siste halvår.

– Det blir jo også en slags avskjedsgave fra Kif 3 til Kif 4. En gave som vi håper kan gi den nye Kif-komiteen både noen gode kontakter og verktøy å jobbe videre med, framholder Bjørhovde.