Ikke på lista

Skal kjønnsbalanse ved fagene være blant kriteriene når kvaliteten på høyere utdanning i Norge blir kontrollert?

Petter Aaslestad er styreleder i NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen som akkrediterer utdanningsinstitusjoner og godkjenner systemene de har for å sikre kvaliteten i utdanningstilbudene sine.

Han er ikke helt avvisende til tanken.

– Det er mulig NOKUT bør inkludere et kjønnsperspektiv i sitt arbeid. Men da bør det nok skje på et overordnet nivå snarere enn i form av formaliserte standarder.

Endret mandat

Den forrige Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (Kif-komiteen) ledet av professor Kari Melby og Norsk Studentunion har begge vært svært kritiske til NOKUTs manglende fokus på likestilling (se faktaboks).

I sin sluttrapport anbefalte KIF-komiteen Kunnskapsdepartementet å endre NOKUT sitt mandat på dette området.

De viste til at universitets- og høyskoleloven har bestemmelser om at læringsmiljø skal være tilpasset begge kjønn, og mente det bør inngå i NOKUT sine arbeidsoppgaver å vurdere hva dette innebærer, i tillegg til arbeid for likestilling mellom kjønnene i samtlige stillingskategorier.

Interessant

Aaslestad mener innspillene fra komiteen er interessante, og forteller at han nylig har vært i et møte med den nye KiF-komiteen for å diskutere forslaget.

– Jeg ble oppmerksom på KiF-komiteens anbefaling først da jeg leste sluttrapporten. Men jeg syntes det var et spennende og interessant innspill, og det føltes naturlig at jeg som styreleder var med på den samtalen NOKUT nylig hadde med komiteen. Møtet ble på mange måter en vekker i den forstand at vi ble minnet på hvor lett det er at bevisstheten rundt kjønn blir borte, sier Aaslestad.

Han er også enig med komiteen i at bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven kan ha betydning for NOKUT sitt arbeid.

– Alle institusjonene innenfor høyskole- og universitetssektoren må ha et godkjent kvalitetssikringssystem. Ett av kriteriene her er at man skal se på det totale læringsmiljøet ved institusjonene. Når det står i universitetsloven at læringsmiljøene skal være innrettet for studenter av begge kjønn, betyr det at heller ikke vi i NOKUT kommer fri fra en refleksjon rundt kjønn, sier Aaslestad.

Overordnet nivå

Han er likevel ikke sikker på om det å revidere forskriften, slik komiteen foreslår, er riktig vei å gå.

– Min første tanke er nok å prøve å få inn en tenkning rundt likestilling på et overordnet plan i det arbeidet vi driver med, heller enn å skulle lage likestilling til noe man krysser av på en liste etter hvert som man har fylt opp. NOKUT jobber i stor grad gjennom fagkomiteer som kommer på institusjonsbesøk. Hvis det da er en iøynefallende kjønnsubalanse ved institusjonen, er det noe komiteen vil kunne reflektere rundt med hensyn til kvaliteten ved disse institusjonene.

Læringsmiljø

Seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet, Linda M. Rustad, er rådgiver for KiF-komiteen. Hun mener at NOKUT bør diskutere hvordan likestilling kan inngå som en del av institusjonenes kvalitetssikringssystem.

– I løpet av den forrige KiF-komiteens arbeidsperiode ble sykepleierutdanningen evaluert. Nå pågår en evaluering av ingeniørutdanningen. Ettersom dette er to svært kjønnsdelte fagområder, vil det være interessant å diskutere evalueringen også i et likestillingsperspektiv. Dette er et eksempel på noe NOKUT bør ta initiativ til, mener Rustad.

Aaslestad er enig i at disse to eksemplene på ganske monokjønnede utdanninger kan være et sted å begynne.

– Her kan man spørre seg om læringsmiljøene faktisk er innrettet mot studenter av begge kjønn, slik universitetsloven krever?

Han legger til at frafall underveis i utdanningen er noe som allerede fanges opp i evalueringene NOKUT gjør.

– Er det et stort frafall, spør vi om det har noe med tilrettelegging å gjøre. Her nærmer vi oss med andre ord sosiale kriterier, der også kjønn er relevant.

Ansatte

Når det gjelder kjønnsfordelingen blant de vitenskapelige ansatte er Aaslestad mer tilbakeholden i forhold til NOKUTs rolle.

– Materialet over vitenskapelige ansatte, som vi får ved institusjonsakkrediteringer, inneholder så vidt jeg vet som oftest også data om alders- og kjønnssammensetting. Dersom våre fagkomiteer registrerer påfallende funn her, vil de melde dette i sin rapport til NOKUT. Det kan fremme kvalitetsarbeidet ved en institusjon dersom man får øye for det problematiske i dominerende, monokjønnede kulturer. Jeg vil imidlertid nødig at NOKUT får i oppgave å mekanisk regne ut prosentfordeling, sier Aaslestad.

– Vår visjon er å arbeide for at samfunnet skal ha tillit til kvaliteten i høyere utdanning. At institusjonene arbeider fornuftig med spørsmål knyttet til kjønnsbalanse, er av betydning for en slik tillit.

Reviderer systemet

Innen utgangen av 2007 vil alle institusjonene ha vært gjennom en runde med det gjeldende systemet for kvalitetssikring. Da går NOKUT i gang med å lage et nytt, revidert system for neste fase. Om dette systemet blir veldig annerledes enn dagens, vet man ikke ennå.

– Vi må se på de erfaringene som er gjort så langt. Hvis sektoren selv kommer fram til at det er problematisk at kjønnsperspektivet ikke ivaretas, vil det selvfølgelig kunne påvirke den nye runden med kvalitetssikringssystemer. Og hvis institusjonene selv synes de fremmer kvalitet gjennom en bedre likestilling, er jo det bra.

Men Aaslestad selv ønsker ikke at det skal innarbeides bestemte kriterier knyttet til kjønn og likestilling i det nye systemet for kvalitetssikring.

– Det kan snarere tenkes at vi bør arbeide for å lage færre kriterier som skal nyttes i godkjenning av kvalitetssystemer. Utfordringen blir da å fange opp kjønnsrelaterte problemstillinger i kriteriesettet. Personlig synes jeg nok det letteste er at man blir mer bevisst på det å ha et kjønnsperspektiv generelt. Når det er sagt, er det viktig å understreke at kjønnsbalanse i akademia for NOKUTs del må relateres til kvalitet, og ikke til rettferdighet, ellers går vi ut over vårt mandat. Men dette er neppe særlig kontroversielt i dagens akademia. De fleste vil vel for eksempel hevde at heterogenitet i både lærer- og studentpopulasjonen innenfor fagene vil kunne fungere kvalitetsfremmende.

Diskusjon om parametrene

Internasjonalt pågår en større diskusjon rundt kvalitetsbegrepet, og hvordan man vurderer kvalitet i akademia, blant annet knyttet til kjønn og likestilling. Men hvordan tenker man rundt dette begrepet i NOKUT?

– Jeg vil tro at vi i NOKUT helt til siste dag vil ha diskusjoner rundt hva kvalitet "egentlig" er. Når det er snakk om kvalitetssikring, er det et sett av parametre man gjør bruk av i undersøkelsen. Så kan man alltid spørre seg om det er de riktige parametrene man gjør bruk av. Mange av dem vil dessuten måtte endres over tid. Nå er det også viktig å understreke at vi ikke måler kvaliteten på institusjonene. Vi kontrollerer deres kvalitetssikringssystemer, og ser til at disse holder det akseptable nivå. Samtidig har systemene for kvalitetssikring blitt mer transparente og i tråd med det felleseuropeiske systemet, sier Aaslestad.

Han forteller at ENQA, den europeiske organisasjonen for kvalitetssikring av høyere utdannelse, nylig avholdt et stort møte i Oslo. På dette møtet sto spørsmål om revidering av kvalitetssikringsbegrepet på dagsorden.

– Der diskuterte man blant annet om man også burde inkludere sosiale aspekter i kvalitetssikringsarbeidet. Hvis man åpner opp for det, er det å inkludere et kjønnsperspektiv nærliggende, avslutter Petter Aaslestad.