Högskoleverket kan miste sitt mandat til å fremme likestilling
Blir forslaget om sammenslåing av etater vedtatt, vil Högskoleverket i Sverige miste sitt mandat til å arbeide aktivt for å fremme likestilling ved svenske universiteter og høgskoler.
Det svenske Högskoleverket har i dag mandat til å fremme likestilling i universitets- og høgskolesektoren. Nå er det foreslått å slå deres virksomhet sammen med to andre etaters virksomheter, og lage to splitter nye etater som henholdsvis skal yte service og foreta tilsyn/granskning av sektoren.
– Jeg kan akseptere forslaget. Jeg elsker det ikke, men jeg ser at det er i den retningen utviklingen går, sier Högskoleverkets sjef og universitetskansler, Lars Haikola.
Klar arbeidsfordeling
Oppdraget fra den svenske regjeringen til utrederen, var å gi forslag til hvordan virksomheten hos de tre etatene; Högskoleverket, Verket för högskoleservice og Internationella programkontoret för utbildningsområdet, kan spisses. Målet er å skape en effektiv og tydelig arbeidsfordeling der den granskende virksomheten skilles fra den holdningsskapende og servicerettede virksomheten.
Högskolemyndighets- och programkontorsutredningen konkluderer i sin foreløpige rapport med et forslag om å slå sammen Högskoleverket, Verket för högskoleservice og Internationella programkontoret för utbildningsområdet. Forslaget innebærer også at Högskoleverkets nåværende oppdrag om å arbeide for like rettigheter innenfor sitt virksomhetsområde, ikke skal videreføres til den nye etaten. Denne etaten vil få navnet Myndigheten för högskoleservice och internationellt samarbete, og skal opprettes i 2013.
Tydeliggjør institusjonenes ansvar
– Dette er det siste skrittet i en lang prosess, der holdningsfremmende oppdrag er blitt stadig færre siden starten i 1995. Dette forslaget har for eksempel en parallell til det som skjedde med pådriveransvaret vi hadde for den høgskolepedagogiske utviklingen. Dét ansvaret er forlengst overført til undervisningsinstitusjonene selv.
Birgitta Böhlin, som leder utredningen, mener at intensjonen med forslaget ikke er å nedprioritere likestillingsspørsmålene, men snarere å tydeliggjøre at ansvaret ligger på lærerinstitusjonenes ledelse.
Behov for samordning
Haikola mener at det likevel er behov for en samordning innenfor bestemte områder for høgskolene, som internasjonalisering, likestilling og høgskolepedagogisk utvikling.
– Vi kan ikke ha 37 etater som alle har sine ulike løsninger. Man vinner på å finne fram til felles løsninger, men det må organiseres av noen andre enn Högskoleverket. Kanskje Sveriges universitets- och högskoleförbund?
Nødvendig med kompetanse
– Per i dag har institusjonene svært ulike ressurser og forutsetninger for å arbeide med likestilling. Derfor trengs det en form for kunnskapsbank eller kompetansesentrum. Det mener Annika Lindé, leder for Enheten för lika villkor ved Uppsala universitet, og medlem i Högskoleverkets likestillingsråd.
– Man kan ikke forvente at lærersteder med mindre forvaltning har mange spesialister ansatt. Selv har jeg fått flere henvendelser om å gi konsulenthjelp. I de fleste tilfellene har jeg vært tvunget til å si nei.
Lindé anser at den nye serviceetaten burde ha en slik konsulentfunksjon, og at den bør være frivillig å benytte seg av.
– Jeg skulle også ønske at etaten oppretter en egen kunnskapsbank som samler dokumentasjon på hva som gjøres, og hva som gir resultater. Da slipper vi at hver enkelt undervisningsinstitusjon skal behøve å finne opp hjulet på nytt.
Tilsynet kan skjerpes
Utrederen foreslår også at den nye granskningsetaten, Högskolemyndigheten för kvalitetssäkring och tillsyn, bør kunne få i oppdrag å følge opp undervisningsinstitusjonenes arbeid med likestilling og like vilkår.
– De rent juridiske aspektene kan skjerpes inn med den nye granskningsetaten, også innenfor dette området, mener Lars Haikola.
Dette er en oversatt og bearbeidet versjon av en artikkel opprinnelig publisert hos genus.se.
Den svenske utredningen: Statens offentliga utredningar (SOU) 2012:1. Tre blir två! Två nya myndigheter inom utbildningsområdet.