Ber departementet prioritere kjønnsbalanse

– Universitetet i Oslo (UiO) har i sin uttalelse støttet flere av Kif-komiteens perspektiver, sier Inga Bostad, prorektor ved UiO om deres innspill til ny forskningsmelding.

Den nye forskningsmeldingen skal etter planen være klar våren 2013 og etterfølger St.meld. 30 Klima for forskning, som i større grad enn tidligere hadde et gjennomgående likestillingsperspektiv, og som også viet tematikken et eget punkt.

Ikke i mål ennå

– Hvorfor er det viktig å opprettholde og styrke arbeidet for kjønnsbalanse i forskningen ytterligere?

– Fordi vi ikke er i mål, fastslår Linda Rustad, seniorrådgiver i Kif-komiteen, og fortsetter; Dette er et komplekst felt og et omfattende arbeid. Det handler om å endre strukturer og kulturforståelser i akademia. Det tar veldig lang tid. Derfor må arbeidet fortsette.

Dette ønsker også forskningsutvalget (FU) i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

– Vi fanger opp Kif-komiteens innspill i vår uttalelse til forskningsmeldingen, sier Ruth Haug, leder av UHRs forskningsutvalg.

– Det er svært viktig at en komité som Kif eksisterer. De minner oss på, og er en pådriver i forhold til kjønnsbalanse i UH-sektoren og instituttsektoren, sier Haug.

– Hvilket gjennomslag håper Kif-komiteen at deres innspill vil gi?

– Jeg håper at Kunnskapsdepartementet (KD) forplikter seg til å gå inn med full styrke for å få realisert Forskningsrådets BALANSE-satsing. Jeg håper også at forskningsmeldingen beskriver hvordan KD ser for seg det nasjonale likestillingsarbeidet framover, sier Rustad.

I Kif-komiteens innspill understrekes de «mange eksempler på fagområder der kvinneandelen på toppnivå er langt lavere enn det rekrutteringsgrunnlaget skulle tilsi».

Forskningsrådet bør få viktigere rolle

Kif-komiteens svar på denne utfordringen kan oppsummeres i flere konkrete punkter, blant annet vil de styrke og samle likestillingsarbeidet i Norges forskningsråd.

– Vi skal ikke mene altfor mye om hvordan Forskningsrådet velger å organisere sitt interne arbeid, understreker Rustad, men Forskningsrådet har den senere tid vist at de har engasjement og initiativ når det gjelder kjønnsbalanse. Ikke desto mindre ser vi at det tar tid å oppnå resultater, det trengs fortgang i arbeidet, sier Rustad.

Innspillet konkretiserer flere arbeids- og ansvarsområder Kif-komiteen vil ha lagt til Forskningsrådet. Disse er blant annet å sørge for kjønnsbalanserte spissmiljøer, bidra til å realisere kjønnsbalanse på toppnivå og integrere kjønnsperspektivet i forskningsprogrammer. Dette er satsinger som også har resonans ved Universitetet i Oslo.

Støtte fra UiO

– UiO ber om at forskningsmeldingen sørger for kjønnsbalanse i spissmiljøer. Dette gjelder både ved oppstart og i oppfølgingen. Her nevnes kjønnsbudsjettering spesifikt som et mulig tiltak, sier Bostad, med referanse til UiOs innspill. Integrering av kjønnsperspektiver i Forskningsrådets programmer er også viktig for UiO.

– For at dette skal lykkes kreves kompetanse, midler og veiledning, understreker Bostad.

– Men hvorfor foreslår dere å styrke og samle likestillingsarbeidet nettopp i Norges forskningsråd? 

– Forskningsrådet ser ut til å ha ambisjoner om at likestilling skal gjennomsyre alt de gjør. Sett utenfra er det likevel vanskelig å få tak på hvor ansvaret for kjønn og likestilling ligger, forklarer Rustad.

– Det inngår i Forskningsrådets rolle å være en møteplass. Den møteplassfunksjonen krever en tydelig intern struktur som forteller hvor det kraftsenteret i Forskningsrådet som har dette som hovedområde er, sier hun.

Bedre dialog med departementet

Kif-komiteen ønsker å styrke dialogen mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og universitets- og høgskolesektoren.

– Hvordan ser dere konkret for dere at dialogen mellom KD og forskningsinstitusjonene kan styrkes?

– Sektoren går nå mot økt autonomisering. Da blir det veldig viktig at KD finner måter de kan styrke dialogen med universitetene og høgskolene på, sier Rustad.

– Det er en utfordring for KD når de på den ene siden krever at alle institusjonene skal ha en handlingsplan for likestilling, mens det i realiteten bare er femti prosent av universitetene og høgskolene som til enhver tid har en operativ handlingsplan. Jeg har ingen fasit på hva KD kan gjøre med dette, men kanskje trykker ikke KD nok på? Kanskje er ikke institusjonene lydhøre nok, undrer Rustad.

– Når institusjonene ønsker mer autonomi, da må de også ta mer ansvar for økt likestilling. Og KD må i større grad  la denne tematikken gjennomsyre alt de driver med, understreker Rustad, og fortsetter; Likestilling diskuteres når likestilling er på agendaen, en utfordring er å diskutere likestilling når for eksempel internasjonalisering, ledelse eller utdanningskvalitet er overskriftene.

Utdanningskvalitet

– I innspillet heter det at dere vil fremheve betydningen av å se utdanningskvalitet i et likestillingsperspektiv. Hvordan og hvorfor er det viktig å se utdanningskvalitet i et likestillingsperspektiv?

– Det Kif-komiteen har vært opptatt av i sin dialog med for eksempel NOKUT er at kvaliteten på utdanningene har en sammenheng med en heterogen studentmasse. I teknologifagene er det for eksempel viktig å få en jevn kjønnsfordeling. Det bidrar til å sette faget i et større perspektiv, sier Rustad.

– Vi vet at i arbeidslivet for øvrig er kjønnsbalanse viktig for trivsel og arbeidsinnsats. Det er ingenting som tyder på at ikke det samme gjelder utdanningene, legger hun til.

Norsk Studentorganisasjon støtter Kif-komiteens syn på sammenhengen mellom utdanningskvalitet og likestilling.

BALANSE i ledelse

Forskningsrådets BALANSE-program tar til orde for en stipendordning for forskere som har disputert, en ledelsessatsning og en kunnskapssatsing som skal fremme kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Både Kif-komiteen og UiO er blant dem som ser behovet for å realisere kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse, og gir sin støtte til Forskningsrådets BALANSE-program.

Dette punktet får også gehør i UHRs innspill. Der understrekes det at «tiltak for å øke antall kvinner i faglige toppstillinger bør videreutvikles», og det henvises til innspillet fra Kif-komiteen.

– Vi må jobbe systematisk med likestillingsaspektet i forskningen. Blant annet handler det om at det er krevende å bygge opp en forskerkarriere når så mye av arbeidet må skje utenfor normal arbeidstid. Kvinner i akademia har dessuten ofte partnere som jobber enda mer enn dem selv. Det er et tidsregnestykke det er utfordrende å få til å gå opp. Den problemstillingen er veldig aktuell og veldig viktig at blir ivaretatt i den nye forskningsmeldingen, understreker FU-leder, Ruth Haug.

FU ønsker også et fokus på kjønnslikestilling i internasjonal forskning. I innspillet heter det at «utfordringen med manglende kjønnsbalanse i norske toppstillinger bør snus til en mulighet for Norge. Ved at kjønnsbalanse gjøres til en del av en overordnet internasjonaliseringsstrategi vil muligheten for å rekruttere fremstående kvinnelige forskere fra utlandet øke». Også Kif-komiteen og UiO ønsker at likestillingsperspektivet inngår i internasjonaliseringen av forskningen.

Internasjonalisering og EU

– I et langtidsperspektiv er det ønskelig å se internasjonalisering og likestilling i sammenheng. Internasjonalisering kan gi muligheter for å bedre kjønnsbalansen nasjonalt, men det er også viktig å overvåke kjønnsforskjeller i deltakelse i internasjonale nettverk, sier Bostad.

For Kif-komiteen er det ikke bare internasjonalisering av forskningen,  forskerne og institusjonene som er viktig. De har også tatt til orde for en internasjonalisering av forskningspolitikken ved å bidra til at KD inkluderer likestillingsperspektiv i sine innspill til EU og Horisont 2020 (Horizon 2020). Statssekretær Kyrre Lekve bekrefter at norske myndigheter flere ganger har spilt inn til EU at de ønsker at EU skal legge sterkere vekt på kjønns- og likestillingsperspektivene, spesielt i sammensetning av besluttende organer.

– Hvorvidt dette er en viktig del av forskningsmeldingen er det ikke eksplisitt tatt stilling til ennå, men det er en naturlig del av hvordan vi tenker omkring rekruttering og likestilling, sier Kyrre Lekve, statssekretær i KD.