– Mangfoldsledelse handler ikke bare om minoriteters behov, men også om de andre ansatte som kan ha behov for tilrettelegging når livet butter imot eller endrer seg, sier professor Gro Mjeldheim Sandal.

Kallelse, det å ansette noen i akademia uten å utlyse stillingen offisielt, er en omstridt praksis. Allikevel blir det brukt – med både bedre og dårligere kjønnsbalanse som resultat.

Forskningssektoren er fraværende i regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering. Er denne sektoren så annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Tvert imot, skriver førsteamanuensis Ronald M. Synnes og professor Yan Zhao.

For første gang kommer regjeringen med en nasjonal strategi for likestilling.

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna.

EU-prosjektet GENDERACTIONplus inviterer til konferanse om likestilling i februar. Hvorfor er denne konferansen viktig for norske forskningsinstitusjoner?

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.

En ny nasjonal kartlegging lar vente på seg, men arbeidsmiljøundersøkelsen for universiteter og høgskoler tar for første gang inn spørsmål om mobbing og trakassering. Frank Reichert er likevel skuffet.

Rasisme, klasse og samiskspråklig utdanning på lesertoppen. Temaene speiler den samme trenden som lovverket og forskningsinstitusjonenes arbeid viser: Likestilling handler om mer enn kjønn.

Likestilt nr. 2-2004 hadde likestilling i akademia som tema. Artiklene beskriver hvordan kjønnsskjevhetene i akademia arter seg, og viser fram ulike prosjekt for å bedre kjønnsbalansen ved norske universitet.