Ny rektor på nytt universitet

«Merk deg urett og ta det opp på neste møte». Dette skrev Mari Sundli Tveit allerede som femteklassing, da hun ledet klassens likestillingsklubb. Nesten 30 år senere er hun aktuell som landets yngste universitetsrektor for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Statuttene fra femte klasse kan fortsatt være nyttige.

15. august 2013


Mari Sundli Tveit, rektor for det nye universitetet på Ås. (Foto: Gisle Bjørneby/UMB)

– Jeg har fått støtte fra mannen min hele veien, men han satte et vilkår før jeg stilte som rektorkandidat: at jeg ikke skulle snakke om eller unnskylde meg for alder eller kjønn. Han mente at det var bedre å fokusere på alt det jeg kan. Det tror jeg var klokt. Jeg har i alle fall ikke snakket om at jeg er for ung eller uerfaren. Jeg har vært i mange sentrale posisjoner tidligere. Hvis jeg ikke hadde hatt nok erfaring, hadde jeg ikke stilt.

Selv har Tveit aldri opplevd at verken hennes kjønn eller alder har vært et tema i de mange lederjobbene hun har hatt på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tidligere, blant annet som prorektor de siste tre årene. Men hun har merket at det har vært ekstra oppmerksomhet rundt alderen hennes i media etter at hun ble valgt som rektor for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NBMU), det nye universitetet som er slått sammen av Norges Veterinærhøgskole (NVH) og UMB.

Viktig med ledererfaring

– Norges veterinærhøgskole har hatt kvinnelig rektor denne perioden. Men det er et faktum at jeg er ung og kvinne, og at det ikke er så vanlig. Da jeg var kandidat tenkte sikkert mange at det var positivt. Men det viktige er å overbevise om at man har erfaringen som trengs. Jeg synes likevel det er en sprek organisasjon som ansetter meg, som viser at de er fremtidsrettede. Det var en journalist som påpekte at jeg var jo ikke så ung da, sier hun og ler.

– Det er helt greit for meg å snakke om det. Hvis jeg kan være en rollemodell og gå foran for andre unge kvinner og menn, er det bra.

Tveit har gått fra den ene lederjobben til den andre, og sier lattermildt at hun aldri helt har forstått hvorfor andre kvinner lar seg stoppe.

– Jeg vil anbefale alle, særlig kvinner, til å våge seg frempå, tenke «tap og vinn med samme sinn» og ta de sjansene som byr seg. Jeg fikk mange forespørsler før jeg stilte til valg, og jeg hører på dem som støtter meg. Jeg har aldri latt meg stoppe av frykt for å ikke være god nok.

– Men kan det gi noen ekstra utfordringer å være leder for folk med mer erfaring enn deg selv?

– Når man er leder for en stor kunnskapsorganisasjon, må man gå til jobben med utgangspunkt i at man leder folk som er bedre enn en selv, som har mer erfaring og kunnskap. Man må ha den ydmykheten, uansett alder eller kjønn. Det handler om at man må møte hverandre med respekt.

Et ydmykt utgangspunkt kan være en fordel, mener Tveit.

– Som leder på et universitet skal man legge til rette for at noen som er bedre enn en selv kan gjøre en enda bedre jobb.

Likestillingsarbeid også på instituttnivå

UMB vant Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2012 for sitt systematiske arbeid for å bedre kjønnsbalansen ved universitetet. (Nå lyses Likestillingsprisen 2013 ut, se faktaboks oppe til høyre.)

Tveit tror ikke det vil bli et problem å opprettholde dette arbeidet samtidig som de fusjonerer med NVH. Hun er selv leder av UMBs likestillingskomitè, og vil prioritere dette arbeidet høyt.

– Det er krevende å være i en fusjon, men vi skal fortsatt ha fullt trøkk på likestillingsarbeidet. På UMB har vi kommet langt, likestillingsperspektivet har begynt å bli en integrert del av det vi gjør, vi har fått det under huden at vi skal tenke på det. Jeg tror at vi skal få til å holde den gode utviklingen i gang. Nå får vi jo øyeblikkelig bedre tall blant førsteamanuensene, fordi det er flere kvinner på Veterinærhøgskolen. Men vi skal ikke bare se på helheten, men på kjønnsfordelingen på de enkelte instituttene.


Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og rektor ved UMB Hans Fredrik Hoen under tildelingen av Likestillingsprisen 2012. (Foto: Kristin Aukland)

«Merk deg urett»

Tveit mener at det er en selvfølge at hun vil jobbe mye med likestilling. Engasjementet hennes er noe hun har hatt med seg fra barnsben av.

– Jeg startet en likestillingsklubb da jeg gikk i femte klasse på barneskolen. For ikke så lenge siden møtte jeg læreren fra barneskolen, som hadde funnet statuttene fra likestillingsklubben hos seg, og som sendte dem til meg.

Tveit er usikker på om hun kommer til å få bruk for statuttene hun utarbeidet som femteklassing, men etter nøyere gjennomlesning finner hun noen likhetspunkter mellom innsatsen da og nå.

– «Du skal aldri ta til takke med en jobb som er dårlig betalt». «Merk deg urett og ta det opp på neste møte, det gjelder også utenfor skolen.» Vi var ikke til å tulle med. Vi bestilte materiell fra Likestillingsombudet, samlet inn penger til likestillingsarbeid i andre land, og ga 5 kroner hver.

Selv om hun er stolt over at UMB nå har vunnet likestillingsprisen, er Tveit fremdeles ikke til å tulle med. Hun er langt ifra fornøyd med kjønnsbalansen på UMB, som i mange år har vært kjent som en mannsbastion. UMB har som mål å nå en kvinneandel på 30 prosent blant professorene og 40 prosent blant førsteamanuensene.

– Akkurat nå er andelen kvinner blant professorene på UMB på 18 prosent - det er altfor lavt. Og hvis vi når målene våre, setter vi oss høyere mål. Dette betyr at vi må få veldig mange damer inn. Jeg forutsetter at alle skal ha like muligheter, sier hun.

– Hvis vi oppdager at det ikke er slik som vi vil det skal være, må vi endre det. Det er jo noe med det - «Merk deg urett og ta det opp på neste møte.» Fra et demokratisk perspektiv handler det om å passe på at vi får med oss alle talentene, og at det er rettferdig og like muligheter for alle.

Ser på hele rekrutteringsløpet

UMB har lånt fra håndboka Talenter på spill – eksempler på god forskningsledelse, og laget en egen likestillingshåndbok for lederne hos seg.

– Man skal ikke slippe unna å tenke på likestilling hvis man er mannlig leder. I denne boken er det helt konkrete eksempler på problemer man møter i arbeidet sitt, og forslag til løsninger. For eksempel hva man gjør hvis man har lyst ut en stilling, og ingen kvinnelige kandidater har søkt, eller hvis ingen søker om opprykk. Man må benytte de sjansene som finnes. Det er noen som er veldig gode i det. På Institutt for naturforvaltning ble det ansatt fire kvinnelige professorer i fjor. Det er klart at da må man ha gjort en skikkelig innsats.

– Vi må tenke på hele rekrutteringsløpet når vi ønsker flere kvinnelige professorer. Det er en utfordring at det er mye midlertidighet i akademia. Kvinnelige doktorkandidater blir revet vekk fra oss og inn i andre jobber. Det er selvfølgelig bra at vi utdanner mange gode kandidater til andre sektorer. Det at mange synes at det ikke er så attraktivt å jobbe i akademia fordi det er lettere å få en fast stilling utenfor, er allikevel et stort problem, som ikke bare har med likestilling å gjøre. Talenter glipper for oss på grunn av det.

UMB har begynt med en offisiell gjennomgang hvor førsteamanuenser kan få hjelp til å se om de er kvalifisert for opprykk til professorstatus. Tveit tror at det vil føre til mange flere kvinnelige professorer.

– Flere førsteamanuenser bør hive seg frempå, det er mange som er kvalifiserte for opprykk til professor. Ordningen med en gjennomgang er ikke en garanti for opprykk, men man får hjelp til å se hvor man må sette inn støtet når det gjelder en opprykkssøknad. Jeg tror at vi kommer til å oppdage at det er flere som er over lista for å bli professor.

Hun mener at hele universitetet vil tjene på en jevnere kjønnsbalanse.

– Mitt utgangspunkt er at likestillingsarbeid gjør oss bedre. Poenget er ikke å få flere kvinner bare for å få flere kvinner. Jeg mener bredere rekruttering er viktig fordi vi ønsker å øke konkurranseevnen vår, tiltrekke de beste talentene og være en attraktiv arbeidsplass for folk som er gode.


Den nye rektoratet: prorektor Halvor Hektoen (fra NVH) og rektor Mari Sundli Tveit (fra UMB). (Foto: Gisle Bjørneby/UMB)

Et kjempeløft

Til andre som har tenkt på å søke Likestillingsprisen 2013, eller vegrer seg for å gjøre det, har Tveit en klar oppfordring:

– Vi må skjerpe oss og søke! Disse pengene har vi bruk for! Kanskje tror folk at de er flinke nok. Vi syntes jo også at vi var litt vågale da vi søkte. Men det var et kjempeløft for oss å få denne prisen. Alle, ikke bare likestillingskomiteen, ble veldig glade. På hele UMB feiret vi 8. mars med brask og bram. Og vi fikk holde 17. maitalen i Ås om stemmerettsjubileet. Nå er det i alle fall ingen tvil om at vi skal kjøre på fremover!

Hun tror at UMB fikk prisen for 2012 ut fra en kombinasjon av konkrete tiltak, og et stort engasjement og store forventninger fra ledelsen. Tveit skryter av avtroppende rektor Hans Fredrik Hoen.

– Som ledere får vi ikke gjort så mye konkret selv. Vi må virkelig klare å motivere de som jobber direkte med ansettelser og andre ting som har med likestilling å gjøre. Opprykksprosjektet vårt er veldig smart, mange melder seg på og vil bli vurdert. Det blir mye snakk rundt professoransettelser, det er viktig at man er gode forbilder for hverandre og avmystifiserer det å bli professor. Når kvinner ser at andre får professorstillinger, vil de være tryggere på at de selv får det.

UMB skal bruke prispengene på å gi tilskudd til kalling av kvinner til bistilling som professor (professor II), som vil fokusere på enten undervisning eller forskningsaktiviteter. Det er satt av 300 000 kroner over tre år til institutter med lav kvinneandel, og instituttene finansierer den andre halvparten av stillingene. Planen er at instituttene skal overta finansieringen av disse etter hvert.

– Slik vil vi få inn en rekke dyktige kvinnelige professorer i fagmiljøer der kvinnene er få. Dette vil være positivt i seg selv, og disse vil også være gode forbilder for andre i miljøene, mener Tveit.

Les mer

Kongen i statsråd vedtok 21. juni at Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 1. januar 2014 slås sammen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – NMBU. Totalrammene for prosjekter knyttet til dannelsen av NMBU er på 7 milliarder kroner.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har valgt og ansatt rektorat. Mari Sundli Tveit fra UMB blir rektor og Halvor Hektoen fra NVH prorektor.

Se også

Søk på Likestillingsprisen 2013

Kunnskapsdepartementet har besluttet å lyse ut likestillingsprisen for 2013. Prisen er på 2 millioner kroner og har blitt delt ut årlig siden 2007.

Søknadsfristen er 15. november 2013.
Søknad sendes: kif@uhr.no

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å dele ut prisen på Kontaktkonferansen i januar 2014.

Se lenke og vedlegg under for å lese mer om likestillingsprisen og en veiledning for innmelding av kandidatur/søknad til Likestillingsprisen 2013.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019