Setter likestilling på kartet

– Kjønnsbalanse og likestilling er et eget satsingsområde i det europeiske ERA-veikartet, og det er veldig positivt. Den nasjonale versjonen av veikartet er i det store og det hele også godt nytt, oppsummerer Heidi Holt Zachariassen fra sekretariatet i Kif-komiteen.

Zachariassen sikter til det såkalte ERA-veikartet (European Research Area Roadmap) – det europeiske forskningsområdets plan for å fremme Europa som et felles forskningsområde. Dette skal ERA få gjennom seks prioriterte satsingsområder.

Innenfor rammen av det europeiske fellesveikartet, fra 2015, har Kunnskapsdepartementet utviklet en nasjonal  versjon. I dette arbeidet har både Universitets- og høgskolerådet (UHR), Norges forskningsråd og Kif-komiteen kommet med innspill.

Ett av de seks prioriterte områdene i det europeiske veikartet er altså kjønnsbalanse og integrering av kjønnsperspektiver i forskning, som dermed også reflekteres i nasjonale versjoner, inkludert det norske. (Les mer om alle prioriteringsområdene)

Tror på positiv effekt

– Alle landene i Europa har laget slike veikart, som knytter seg opp mot det felles ERA-veikartet, forklarer Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

– Det er medlemslandene i EU og de assosierte landene som har utpekt disse satsingsområdene som de viktigste feltene å jobbe med for å oppnå godt forskningssamarbeid og gode resultater, fortsetter han.

– Hvordan kommer det nasjonale veikartet til å påvirke arbeidet med likestilling og kjønnsbalanse på feltet i Norge?

– Det norske veikartet bygger i all hovedsak på det som allerede finnes av strategier og handlingsplaner i forskningssektoren innenfor prioriteringsområdene, og det gjelder også punktet om kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver, sier Haugstad.

– Men veikartet vil på mange måter gjøre at vi får en ekstra dytt til å følge opp den eksisterende politikken på feltet. I tillegg vil vi kunne følge med på hvordan vi utvikler oss i forhold til de andre europeiske landene. Sånn sett vil det nasjonale veikartet kunne ha god effekt for likestilling og kjønnsbalanse i Norge – og i Europa, sier statssekretæren.

Hovedmålsettingene for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i det nasjonale veikartet kan deles opp i tre: flere kvinner i professorstillinger, bedre kjønnsbalanse på fagområder der ett kjønn er underrepresentert, samt bedre integrering av kjønnsperspektiver i forskning.

Blant tiltakene som nevnes er opplæring i kjønnsperspektiver for forskere, ledergrupper og bedømmere; overordnet oppfølging av de ulike institusjonenes handlingsplaner for likestilling og kjønnsbalanse; samt arbeid for å få flere kvinner til å søke om stipend fra Horisont 2020. Både Kif-komiteen, Forskningsrådet, Universitets- og høyskolerådet samt Kunnskapsdepartementet selv pekes ut som viktige aktører for de ulike tiltakene.

Den store utfordringen: Kjønnsperspektivene

Lise Christensen, spesialrådgiver i Forskningsrådet, påpeker som Haugstad at en stor del av tiltakene og handlingsplanene i dokumentet for Norge langt på vei oppsummerer politikk som allerede foregår.

– Og da tenker jeg særlig på tiltak for å fremme kjønnsbalanse på toppnivå, samt å utjevne skjevheter på ulike fagområder. Men det er selvfølgelig veldig fint at det løftes opp på dette nivået og konkretiseres som en del av ERA-prioriteringene – da får likestillingsarbeidet mer trøkk bak seg og en høyere status, mener Christensen.

Den største utfordringen er ifølge Christensen punktet som gjelder integrering av kjønnsperspektiver i forskning:

– Det er her Norge har kommet kortest, men Forskningsrådet har klare ambisjoner når det gjelder integrering av kjønnsperspektiver. Vi jobber med å finne ut hvordan vi kan integrere kjønnsdimensjonen bedre i den forskningen vi finansierer, og hvordan vi kan øke kompetansen når det gjelder betydningen av det i vårt system, forteller hun.

– Andre land har de samme utfordringene, og vi er derfor med i internasjonale nettverk som jobber med å utvikle kunnskap og dele beste praksis, blant annet ERA-nettverket GENDER-NET. Dette nettverket er nå videreført til et såkalt Cofund, hvor det vil bli lyst ut midler til internasjonalt forskningssamarbeid for å se nærmere på kjønn på flere områder, for eksempel klima/miljø, IKT og samfunnssikkerhet.

Les om Gender-net: Europeiske land samarbeider for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning

I tillegg er Forskningsrådet opptatt av å øke kompetansen på området også innad i sin egen organisasjon, forteller Christensen:

– Vi trenger mer kunnskap om hva kjønnsperspektiver faktisk betyr i flere fagfelt. Det er ganske tydelig hva kjønnsperspektiver innebærer i for eksempel helseforskning og utviklingsforskning, mens det er mindre tydelig på mange andre områder.

Likestilling som sakte-arbeid

– Hvordan vil fremgangen på de ulike prioriteringene følges opp, nasjonalt og internasjonalt, Bjørn Haugstad?

– I rapporten «ERA Progress Report», som kommer ut annethvert år, kommer alle landenes fremgang på egne satsingsområder til å følges. Det samme gjelder utviklingen på det europeiske ERA-veikartet, sier Haugstad.

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-sekretariatet understreker hvor viktig det er å få tiltak og satsingsområder nedtegnet og løftet opp til dette nivået:

– Vi er glade for at både kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning har blitt egne prioriteringer, det er et tydelig signal om hvor viktig dette arbeidet er både i europeisk og norsk sammenheng, sier hun.

– Det vitner også om forståelse for at man må ha et langtidsperspektiv på kjønnsbalanse og mangfold – at det ikke er noe man kan avslutte som prosjekt. Både det nasjonale og det internasjonale veikartet viser forståelse for at dette er noe som foregår over tid, og at det er viktig å ta dette inn i strategier og avtaler.

­– Hele veikartet understreker viktigheten av Kif-komiteens funksjon. Sammen med Forskningsrådet nevnes Kif konkret som pådriver for flere av tiltaksplanene i veikartet, sier Zachariassen.

Det er flott at også Kunnskapsdepartementet pekes ut som en ansvarlig instans i dokumentet, mener Zachariassen:

– Spørsmålene løftes helt opp på departementsnivå; Kunnskapsdepartementet skyver ikke alt ansvaret over på andre aktører. Det, i kombinasjon med et konkret fokus på rapportering, oppfølging og aktører, gjør det nasjonale veikartet totalt sett til et godt dokument.

Mangler mangfoldstiltak

Det Zachariassen derimot savner, er en sterkere løfting av mangfoldsspørsmålet.

– Jeg synes det nasjonale veikartet legger seg på et noe lavere forventningsnivå enn det europeiske når det gjelder mangfold. Mangfoldsaspektet burde vært høyere oppe og mer konkret. Vi påpekte det underveis i prosessen, og foreslo blant annet å inkludere en kort tekst om etnisitet, seksuell orientering og funksjonsevne, der det fremgår hvordan disse aspektene og kjønnsdimensjonen virker inn på hverandre.

– Dette kom ikke med, og det er litt skuffende. Kif-komiteen mener at vi ikke kan jobbe med kjønn isolert – menn og kvinner er ikke bare menn og kvinner, men har ulik bakgrunn som også har føringer for deres karriereutvikling i akademia. Det blir for snevert med bare kjønn, sier Zachariassen.

– De seks prioriteringspunktene på veikartet er satt i fellesskap av de involverte landene – og disse setter dermed også rammene for det norske ERA-veikartet, kommenterer Haugstad til dette.

– Men arbeid for større mangfold i forskningssektoren har et stort fokus i Norge, og er noe vi er opptatt av. Dette har vi synliggjort blant annet ved å utvide mandatet til Kif-komiteen, påpeker Haugstad.