Vurdering og innstilling til likestillingsprisen 2009

Saksgang og informasjonsarbeid

Det henvises til brev datert 26.05.09 der Kunnskapsdepartementet orienterer om at statsråd Tora Aasland ønsker å fortsette stimuleringsarbeidet for økt kjønnsbalanse ved å dele ut Likestillingsprisen også for 2009. Departementet ber Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (Kif-komiteen) om å utlyse, vurdere og innstille til prisen 2009.

Formålet med prisen er å stimulere UH-sektoren og forskningsinstituttsektoren til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig med likestilling på sin arbeidsplass (jf Likestillingsloven § 1a). Departementet skriver i sitt brev at prisen er innrettet mot å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger.

Likestillingsprisen er et synlig insitament og et tydelig politisk signal om at tematikken er viktig. Likevel mener Komiteen det er god grunn til å foreta en evaluering av ordningen, dvs at vi opprettholder forslaget fra i fjor om å evaluere ordningen etter tredje tildeling, dvs. etter at prisen for 2009 er delt ut.

Årets likestillingspris ble annonsert i juni og endelig utlysning sendt i august. Fristen for å melde sitt kandidatur var 13. november 2009. Samtlige institusjoner fikk tilsendt skriftlig informasjon. Prisen ble også annonsert på Ressursbanken, hjemmesiden til UHR og Kunnskapsdepartementet, og i en notis i Forskerforum. I forbindelse med fjorårets utlysning lagde sekretariatet en egen veileder for innmelding av kandidater. Dette ble gjort for å tydeliggjøre kriteriene og søknadsprosedyren.  Veiledningen ble sendt institusjonene sammen med utlysningsbrevet.

Kif-komiteen nedsatte en arbeidsgruppe til å utarbeide et forslag til innstilling. Gruppen har bestått av Gerd Bjørhovde (UiT), Karen Lise Knudsen (UiA), Kjell Bratbergsengen (NTNU) og Ernst Kristiansen (SINTEF). Sekretariatet har bestått av Nina Widding (UHR) og Linda M. Rustad (UHR). Innstillingen ble endelig vedtatt i Kif-komiteens møte 8. Januar 2010. Siden UiA hadde meldt sitt kandidatur, innledet gruppen arbeidet med å diskutere habilitetsspørsmålet. Karen Lise Knudsen var ikke til stede da arbeidsgruppen diskuterte UiAs kandidatur. Siden resten av arbeidsgruppen vurderte UiAs kandidatur som interessant, deltok ikke Knudsen i vurderingen av søknadene.

Innen fristen 13. november hadde følgende 6 institusjoner meldt sitt kandidatur: Universitetet i Agder, Høgskolen i Bergen, Norges idrettshøgskole, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Lillehammer, Handelshøyskolen BI. Dette utgjør 1 av 7 universiteter, 2 av 8 vitenskapelige høgskoler, og 3 av 28 statlige høgskoler. Samtlige kandidater oppfylte kriteriene for å søke. Ingen av forskningsinstituttene har meldt sitt kandidatur. Det er totalt en kandidat mindre enn enn i fjor.

Forskningsinstituttene har ikke hatt et tilsvarende fokus på likestilling, handlingsplaner og tiltak som UH-sektoren. Dette kan være noe av forklaringen på manglende oppslutning blant instituttene. Oppslutningen blant universitetene kunne vært bedre. Selv om flere av universitetene tidligere har mottatt likestillingsprisen eller meldt sitt kandidatur, er dét ikke til hinder for at de kan søke på nytt, eller for eksempel å melde sitt kandidatur med en underliggende enhet slik som UiT valgte å gjøre da IMAB vant en del av prisen i 2007. Selv om de statlige høgskolene er representert i år, er deltagelsen fortsatt svært lav. Det kan være en indikasjon på at likestillingsarbeidet ikke prioriteres og at aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestillingsloven i mindre grad overholdes i denne delen av sektoren. Komiteen har innhentet statistikk som viser at høgskolene har utfordringer med å kvalifisere flere kvinner til toppstillinger også innen fag og fagområder hvor kvinner tradisjonelt har vært i flertall.

I år som i fjor vil Kif-komiteen anmode Kunnskapsdepartementet om å gå i dialog med de statlige høgskolene for å se nærmere på situasjonen. I fjor rådet komiteen Kunnskapsdepartementet om å be høgskolene sende inn sine handlingsplaner og tiltak i god tid før etatsstyringsdialogen til våren. Komiteen har ikke fått tilbakemelding på om dette er gjort.

Grunnlag for vurdering

Forrige Kif-komité (2004-2006) foretok en systematisk undersøkelse av likestillingssituasjonen ved høgskolene og universitetene. Denne undersøkelsen var i hovedsak basert på institusjonenes handlingsplaner for likestilling. Én av konklusjonene fra undersøkelsen var at graden av suksess avhenger av at institusjonen erkjenner at mangel på likestilling er et komplekst samfunnsproblem, og at institusjonen selv er en del av dette samfunnet. Dessuten, en handlingsplan framstår som realiserbar når den er forankret både hos ledelsen og på instituttnivå. For å nå målene om en bedre kjønnsbalanse i sektoren må planene være ambisiøse, men samtidig realistiske. En indikator på dette er hvor mye ressurser institusjonen har avsatt til likestillingsarbeidet, både personalmessig og i tiltaksmidler.

I vurderingen av kandidatene har komiteen lagt vekt på følgende:

• ambisiøse og realistiske måltall
• kreativitet og originalitet
• størrelsen på ressurstildeling
• foranking i organisasjon og ledelse (mainstreaming)

Vurdering av kandidatene

Handelshøyskolen BI
I Mål og tiltak for likestilling mellom kjønn ved Handelshøyskolen BI mot 2010 er det utarbeidet spesifikke måltall for de ulike stillingsnivåene. Flere av målene er nådd, eller nær ved å nås. Det gjenstår likevel en god del før målene knyttet til lederstillinger nås, noe som skal vies særlig oppmerksomhet i 2010. Handlingsplanen er delt inn i delmål, bl.a. med fokus på lønn. Rapporteringen viser at kjønnsskjevheter i lønn overvåkes. Tiltakene som beskrives i handlingsplanen er fulgt opp med ansvarshaver.

For 2010 er det avsatt 750 000 kroner til likestillingstiltak. Hittil har mesteparten av midlene gått til kvalifiseringsstipend. Det er også etablert en insentivordning med tildeling av 100 000 kroner til institutter som rekrutterer eller kvalifiserer en kvinne til professor.

Vurdering
Handelshøyskolen BI har et åpenbart fokus på å få kvinner i høyere akademiske stillinger. Likevel framstår handlingsplanen som ordinær og lite overbevisende når det gjelder implementering av likestillingsarbeidet i organisasjonen. Det er positivt at de følger med på lønnsutviklingen og har grepet inn der de ser kvinner sakker akterut lønnsmessig, og at de fokuserer på kvalifisering av kvinner til toppstillinger.  De har imidlertid en svært svak kvinneandel i ledelsen og komiteen er enig med BI i at det bør fokuseres på dette videre.

Høgskolen i Bergen
Handlingsplan for likestilling 2008-2011 er referert i Handlingsplan for forskning, utvikling og nyskaping ved Høgskolen i Bergen 2008 (s 7). Handlingsplanen for likestilling inneholder kun en generell formulering om at HiB har en langsiktig målsetning om at andelen av det underrepresenterte kjønn skal bli 40 % på alle avdelinger. Den har altså ikke konkrete måltall for de ulike stillingsnivåene, men toppledelse samt dekaner er kjønnsbalansert. Det gjelder også for forskningsledelsen innenfor de forskningsstrategiske satsningene. Professorandelen blant kvinnene har økt fra 25 % i 2007 til 31 % i 2008. Oppfølgingen av tiltakene i handlingsplanen er spesifisert med ansvarshaver. Men tidshorisont for tiltakene er ikke konkretisert. I 2009 er det bevilget midler til frikjøp for professorkvalifisering av kvinner. Innsatsen i handlingsplanen er rettet mot å kvalifisere kvinner til toppstillinger generelt. Totalt er det prioritert 2 millioner kroner til likestillingsarbeidet for 2010 (ikke vedtatt ennå).

Vurdering
Kandidaten er offensiv og reflektert i sin tilnærming til likestillingsproblematikken i høyere utdanning og forskning. HiB har gode tall på kvinner i ledelse på ulike nivåer. Utfordringen er som de selv sier innen teknologifagene, noe de langt fra er alene om. Handlingsplanen utmerker seg med sin allsidighet, og de viser stor vilje til å sette av ressurser. Dette gjør at de framstår som seriøse når det gjelder å omsette ord til handling. Komiteen merker seg at HiB ser nytten av å tilsette kvinner i førsteamanuensis II stillinger på teknologiområdet, det er en god ide.

Høgskolen i Lillehammer
Handlingsplan for likestilling, inkludering og antidiskriminering ved Høgskolen i Lillehammer 2008-2011 tar sikte på å styrke likestillingsarbeidet og motarbeide diskriminering på flere grunnlag enn kjønn. Handlingsplanen inneholder for det meste måltall for ulike grupper og stillingsnivåer, samt ansvarsfordeling i organisasjonen. Kvinneandelen blant professorene har økt fra 2,5 % i 2007 til 4,6 % i 2009. Kvinneandelen blant førsteamanuenser er redusert fra 35,1 % i 2007 til 30,8 % i 2009. Kvinneandelen blant førstelektor har steget fra 23,1 % i 2007 til 31,4 % i 2009. Tiltakene for å nå målene skal utvikles i løpet av planperioden. Det er blant annet satt av 750 000 kroner til kvalifisering av kvinner til professorater. Utover dette er det satt av 1,4 millioner kroner til diverse tiltak, samt personalkostnad, for å styrke mangfoldet ved HiL.

Vurdering
Høgskolen i Lillehammer har en handlingsplan som i all hovedsak omhandler måltall og ikke forslag til hvordan de har tenkt å nå sine mål. Riktignok skisseres forslag til tiltak i søknadsbrevet, men høgskolens kandidatur framstår som uklar. Det er for eksempel uklart om det faktisk er satt av 750 000 kroner eller om dette er noe HiL ønsker å finansiere med midler fra en eventuell Likestillingspris. Lønnsstatistikken som presenteres er ikke overbevisende, den er blant annet ikke korrigert i forhold til ansiennitet. Høgskolen i Lillehammer har oppsiktsvekkende lav kvinneandel blant sine professorer, i tillegg har de en synkende tendens når det gjelder kvinneandelen på førsteamanuensis-nivå. Dette er en tilstand som har vart over tid, hvilket viser at høgskolen mangler handlekraft når det gjelder å styrke kvinnelige forskeres mulighet til å kvalifisere seg og når det gjelder å rekruttere kvinner via nytilsettinger.

Høgskolen i Telemark
I Handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark – fastsatt av styret 25.9.09 er det satt som mål at HiT skal ha 40 % av begge kjønn i vitenskapelige første – og toppstillinger og lederstillinger. I 2008 representerte kvinnene 23 % av professorene, noe som var en oppgang fra 11 % i 2005. Tiltakene i handlingsplanen er spesifisert med ansvarshaver og tidsplan. I løpet av 2009 skal HiT kartlegge hvilke kvinnelige forskere som er aktuelle for professorkvalifisering. Likestilling skal inn i lederopplæringen og nytilsatte skal få kunnskap om likestilling. Det framgår av tidsplanen at mange av tiltakene skal gjennomføres i løpet av 2009/2010. Budsjettet er på 125 000 kroner knyttet opp til likestillingsutvalget. I tillegg er det avsatt 150 000 kroner øremerket rekruttering av jenter til teknologi.

Vurdering
Handlingsplanen ble vedtatt i 2008, likevel står det at tiltakene skal initieres i løpet av 2009/2010. Det at de ikke starter opp første budsjettår gjør at kandidaten framstår som litt famlende. En grunn kan være at tiltakene ikke er fulgt opp med midler utover de midlene som er stilt til rådighet for likestillingsutvalget. Så selv om handlingsplanen i seg selv er konkret og med flere gode tiltak framstår arbeidet som lite implementert i organisasjonen. Komiteen merker seg at likestilling skal inn i lederopplæringen, det er positivt.

Norges idrettshøgskole
Likestilling har vært et tema ved NIH siden etableringen i 1968 og inngår i dag i NIHs strategiske plan. I Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene ved Norges idrettshøgskole 2007-2010 er det utarbeidet måltall for nyrekruttering til ulike vitenskapelige stillinger. Rektor er leder av likestillingsutvalget. Idrettshøgskolen har som mål å praktisere moderat kjønnskvotering. Selv om rapporteringen til styret påpeker at målene for kvinneandelen i de ulike stillingsnivåene ikke er nådd, viser utviklingen i 2009 en kvinneandel blant professorene på 34,2 %. Det er satt av 350 000 kroner i ordinære likestillingsmidler, i tillegg kommer 3 årsverk knyttet til kvalifisering til professor for kvinner, samt midler til forskning med kjønns- og likestillingsperspektiv. Likestilling internt settes i sammenheng med NIHs samfunnsansvar når det gjelder utdanning av kvinner og menn til samfunnets mange profesjonsroller innenfor idrett og fysisk aktivitet.

Vurdering
NIH har en god kjønnsbalanse, også på professornivå, sammenlignet med UH-sektoren for øvrig. Rekruttering og kvalifisering av kvinner til forskning settes i sammenheng med at NIH har satset på kjønns- og likestillingsperspektiver i sin forskningsprioritering. Ikke bare medfører dette rekruttering av kvinner; sett utenfra tilfører denne type forskning idretten verdifull kunnskap. Det å se sammenhenger mellom forskningsprofil og rekruttering av kvinner er det etter hvert flere som gjør. NIH viser imidlertid at de har gjort noe med dette, hvilket gjør at kandidaten framstår som seriøs og original. De har klare måltall. NIH har benyttet seg av muligheten til å kalle kvinner til II-stillinger. Idrettshøgskolen dokumenterer god rapportering til styret, noe som viser at de har en operativ plan. Det at rektor leder likestillingsutvalget viser at tema er godt ledelsesforankret. Det er en generell utfordring å få ferdig utdannede kvinnelige trenere ut til praksisfeltet. NIH har i tillegg et bevisst fokus på, og formidler sunne holdninger om, problemstillingene rundt seksuell trakassering.

Universitetet i Agder
Universitetet i Agder skriver i sin søknad at likestilling skal prege organisasjonens struktur, strategi og kultur. De utfordringer UiA har når det gjelder å oppnå kjønnsbalanse settes i sammenheng med de åpenbare utfordringer regionen som helhet har på dette området. Universitetet har som ambisjon at 50 % av alle nytilsatte i vitenskapelige stillinger skal være av det underrepresenterte kjønn. Ifølge Handlingsplan for likestilling for 2008-2011 skal det formuleres mål for planperioden 2008-2011 med frist 31.3.2008. Disse er ikke lagt ved søknaden. Universitetsstyret har vedtatt øremerkede stipendmidler som kvinner i kvalifiseringsfasen kan søke på. Det er bevilget 1 mill kr over to år, fordelt på 11 kvinner. UiA skriver at kallelser anvendes fortrinnsvis for å øke kvinneandelen uten at det redegjøres for resultater. Det framgår ikke av handlingsplanen hvem som har ansvar for de ulike oppgavene eller tidsplan for når de ulike tiltakene skal gjennomføres. Rekruttering til ingeniørstudiet har vært en viktig oppgave ved UiA. Prosjektet ”jenter og teknologi” har ført til en økning på 400 % når det gjelder å rekruttere jenter til dette studiet. I 2009 ble det avsatt 1 525 000 kroner til likestillingsarbeidet. Dette inkluderer personalressurser og arrangementer som setter fokus på likestilling i bred forstand.

Vurdering
UiA framstår som en offensiv kandidat til Likestillingsprisen, søknaden er engasjert og gir inntrykk av at det er vilje til å satse på likestilling. Det framgår at UiA fokuserer på likestilling i bred forstand, hvilket i et større samfunnsperspektiv er positivt. Det er imidlertid litt usikkert hvor mye av likestillingsarbeidet som faktisk forholder seg til interne forhold ved UiA. Det er derfor et spørsmål om kandidaten til dels faller utenfor mandatet for tildelingen av denne Likestillingsprisen. Når det gjelder handlingsplanen, savner Komiteen konkrete måltall for de ulike stillingsnivåene. Fokuset er rettet mot rekruttering, hvilket er bra. Men for å lykkes med å styrke kjønnsbalansen er det viktig at studentrekruttering settes i sammenheng med tiltak for å rekruttere videre oppover i systemet. Komiteen synes det er positivt at UiA redegjør for hvilke tiltak eventuelle prismidler skal gå til.

Innstillingen

Det er i år to kandidater som utmerker seg for Likestillingsprisen 2009: Høgskolen i Bergen og Norges idrettshøgskole. Høgskolen i Bergen har intensjoner om å avsette en betydelig sum til arbeidet, de viser en stor forståelse for problemfeltet og har en vilje til å satse på dette. Selv om Norges idrettshøgskole ikke har satt av tilsvarende betydelige sum viser de likevel at de har kommet lenger i arbeidet. Dette synes å ha sammenheng med at arbeidet er godt forankret i organisasjonen og at arbeidet følges nøye via fyldig rapportering til styret. Dette viser at integreringsarbeidet og ikke bare tiltakene er viktig for å oppnå resultater. Norges idrettshøgskole har hatt et større tempo i arbeidet over tid enn det HiB kan vise til. NIH har i tillegg initiert forskning som belyser kjønns – og likestillingsmessige forhold i sin egen fagprofil, noe de også setter i sammenheng med rekruttering av kvinner til forskning. Komiteen vil berømme NIH for faktisk å foreta forskningsprioriteringer som både gir kunnskap om likestilling og rekrutterer kvinner.

Likestillingsprisen 2009 går til Norges idrettshøgskole.