Til Kunnskapsdepartementet: I kjølvannet av EFTA-dommen (14.09.07)

Dato: 14.09.2007

I januar 2003 slo EFTA-domstolen fast at norsk praksis og hjemling knyttet til øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner, var i strid med EUs likebehandlingsdirektiv. I kjølvannet av dette har Norge igangsatt et arbeid for å utvikle andre former for virkemidler for å integrere kvinner i vitenskapelige posisjoner[1]. KiF-komiteen mener det er viktig for integreringen at det igangsettes et vidt spekter av tiltak og ser derfor positivt på dette arbeidet. Like fullt viser nye tall fra NIFU STEP at andelen kvinner som tildeles post.doc. midler har sunket med 7 % fra 2003-2005. Nedgangen forklares bl.a. med bortfall av øremerking av post.doc. for kvinner[2]. Trenden ser ut til å være den samme når det gjelder doktorgrad; andelen uteksaminerte kvinnelige doktorgradskandidater ved UiB var i 2005 på 32 %, det samme som i 1996[3]. For hele landet går kvinneandelen ned fra 40 % i 2005 til 38 % i 2006. Nedgangen gjelder humaniora, samfunnsvitenskap og teknologi. Andelen kvinnelige doktorgradskandidater i teknologi har ikke vært så lav siden 1992[4]. Det er derfor gode grunner til at nettopp øremerking av midlertidige stillinger igangsettes på nytt.

Bakgrunn

Dommen har fått stor oppmerksomhet ved institusjonene. Dette skyldes den usikkerhet som har oppstått i forhold til hva slags handlingsrom man har for å sette i gang tyngre tiltak etter at dommen falt. I den senere tid har også Norsk studentunion tatt stilling i denne saken og gitt klart uttrykk for sitt ønske om å gjenoppta øremerking som tiltak for å integrere kvinner i forskning[5]. Da KiF-komiteen var i Brussel høsten 2005 ble EFTA-dommen, og norsk praksis i etterkant av den, diskutert. Det ble vist til at EU var i ferd med å rekonstruere likestillingslovgivningen, blant annet for å konsolidere lovgivningen i henhold til gjeldende praksis. Om EU har konkludert, eller om dette har fått konsekvenser for ny praksis, er uklart.

EU ratifiserte FNs Kvinnekonvensjon i 2004. Kvinnekonvensjonen innehar bestemmelser om praktisering av positive særtiltak for kvinner[6]. Ratifiseringen innebærer derfor styrkede muligheter for midlertidige tiltak for å integrere kvinner på mannsdominerte områder. Under den muntlige eksaminasjonen av den norske anvendelsen av FNs Kvinnekonvensjon i august i år, ble norsk praktisering av positiv særbehandling i kjølvannet av EFTA-dommen diskutert. Norge ble oppfordret til å revurdere sin tolkning av EFTA-dommen. I konklusjonen av eksaminasjonen utfordres Norge til å være mer proaktive når det gjelder iverksettelse av tiltak blant annet for å få bukt med den vertikale kjønnssegregering i arbeidslivet[7].

I løpet av 2006 startet KiF-komiteen en sondering rundt praktisering av øremerking i andre europeiske land. Det viser seg at også flere av EUs medlemsland praktiserer ulike former for øremerking av midler, fond og /eller programmer for rekruttere kvinner til midlertidige forskerstillinger[8]. En praksis knyttet til øremerking av midlertidige stillinger til kvinner har de senere år vært økende i Europa.

 På bakgrunn av de endringer og erfaringer som er nevnt ovenfor har EFTA-dommen og en fortolkning av den, vært sentral for KiF-komiteen. Dette var også utgangspunktet for at KiF-komiteen høsten 2006 tok kontakt med Johannes Klumpers, leder for enheten Scientific cultures and gender issues i EU for å få i stand et møte mellom DG Research, DG Employment og Kunnskapsdepartementet. Dette møtet fant sted i Brussel 23. mars i år. KiF-komiteen var representert med en observatør.

Fortolkning av dommen

Det at bortfall av øremerking har medført en negativ trend når det gjelder integrering av kvinner i akademia, og institusjonenes behov for avklaring i saken, førte til at KiF-komiteen i sitt møte 28.august d.å. vedtok å fremme et forslag til en fortolkning av dommen til Kunnskapsdepartementet. Komiteen kan ikke se at det er argumenter som skulle tilsi en ytterligere avveining for å få avklart dette.

Det synes som om norske myndigheter har oppfattet saksforholdet slik at øremerking av stillinger i sin alminnelighet er kritikkverdig. KiF-komiteens oppfatning er at domstolen derimot konsentrerte sin argumentasjon rundt norsk praksis og ikke nødvendigvis øremerking i seg selv. Domstolens gjennomgående bemerkninger er at den ordning som var innført i Norge medførte en ufleksibel og betingelsesløs øremerking i den forstand at den framsto som automatisk og absolutt i kvinners favør. Gitt at dette er saksforholdet, innebærer det at øremerking kan tillates, men at det er konteksten øremerking praktiseres i som er avgjørende for legaliteten.

FNs kvinnekonvensjon § 4 og dialogen med EU bekrefter nettopp at legaliteten i øremerking, i dette tilfellet innenfor akademia, betinges av at ordningen ikke gjøres universell.

I praksis kan dette bety at etter dagens regelverk bør følgende være oppfylt, eller ligge til grunn, for å innføre en ordning med øremerking av stillinger: 

• Ordningen må være av midlertidig karakter og ikke gjøres til en allmenn norm.
• Gjelde for områder med klar mannsdominans (ev. det underrepresenterte kjønn).
• Tildelingen bedømmes etter kvalitet.
• Øremerking kan kun gjelde en viss prosentandel av det totalt budsjett.

 Det bør ellers understrekes at norsk lovgivning klart åpner for positive særtiltak for det underrepresenterte kjønn[9].

Anmodning til Kunnskapsdepartementet

KiF-komiteen er kjent med at institusjonene ønsker å øremerke stillinger til kvinner, men avventer en klarering fra Kunnskapsdepartementet.  På bakgrunn av dette, og de forhold som er nevnt i dette brevet, mener komiteen det er viktig at Kunnskapsdepartementet så raskt som mulig tar stilling i saken.

For komiteen,

Gerd Bjørhovde (sign)                                     Linda M. Rustad

leder                                                                           seniorrådgiver

 

 

[1] Norges forskningsråds rapport fra 2002 Fra kvotering til integrering – kvinner i forskning var opptakten til dette arbeidet.

[2] Forskerrekruttering i Norge – status og komparative studier, NIFU STEP rapport 2, 2007 Oslo.

[3] Universitetet i Bergen: styresak møte 16.02.06

[4] Informasjon fra Doktorgradsregisteret mars 2007

[5] Åpent brev fra Norsk Studentunion til Barne- og likestillingsministeren, Kunnskapsministeren og Justis- og politiministeren datert 30.08.07. UiB og UiO har allerede gått ut og støttet bruk av øremerking

[6] Kvinnekonvensjonen artikkel 4 ”Når konvensjonspartene vedtar midlertidige særtiltak for å fremme faktisk likestilling mellom menn og kvinner, skal dette ikke anses som diskriminering etter denne konvensjon, men det skal heller ikke føre til at det blir opprettholdt ulike eller særskilte normer. Disse tiltak skal falle bort etter at målene for likhet i muligheter og behandling er nådd.”

[7] Se Concluding comments of the Committee on the Elimination of Discrimination against Women (CEDAW), Norway artikkel 26.

[8] Se vedlegg 1                                       

[9] Likestillingsloven § 3.