Utholdende prisvinner

– Likestillingsprisen har bidratt til å styrke omdømmet vårt. Vi jobber på et mannsdominert område, og prisen viste at vi gjør et viktig arbeid. Internt var prisen en bekreftelse på at likestillingsplanene våre har en verdi, sier rektor ved Norges idrettshøgskole, Sigmund Loland.

I 2009 ble Norges idrettshøgskole (NIH) tildelt Kunnskapsdepartementets likestillingspris på 2 millioner kroner. Begrunnelsen fra juryen var blant annet at høgskolen hadde konkrete likestillingsplaner, satset på kjønns- og likestillingsperspektiver i forskningsprioriteringer og at høgskolen bidrar til å fremme likestilling i praksisfeltet.

– NIH har satt likestilling høyt på dagsorden og kan vise til gode resultater. Høgskolens arbeid bør kopieres, sa statsråd Tora Aasland ved overrekkelsen.

I tet

Det er resultatene som teller, og her hevder Norges idrettshøgskole seg i toppen. Til tross for at menn dominerer i idretts-Norge, utgjør kvinnene halvparten av stipendiatene og førsteamanuensene ved høgskolen. På professornivå ligger kvinneandelen rundt 34 prosent, langt over landsgjennomsnittet på 20 prosent.

– Det er bra for sektoren, men i forhold til målet om 40 prosent kvinner i toppstillingene er det ikke bra nok. Så her har vi fortsatt en utfordring i å øke kvinneandelen, sier Loland.

Pengene høgskolen fikk ved tildelingen av Likestillingsprisen skal i all hovedsak brukes for å gjøre noe med dette.

– Vi bruker blant annet midlene til å kalle en kvinnelig professor II til et fagfelt med få kvinner. I tillegg har vi satt av penger som skal brukes til andre gode tiltak for å styrke likestillingen ved høgskolen.

Kjønn og idrett

I november 2008 la Kari Fasting ved Norges idrettshøgskole fram en rapport som viste at jenter og kvinner er underrepresentert i idretten både som utøvere, trenere, ledere og dommere. Hun er blant flere forskere ved høgskolen som har vært med på å sette kjønn og likestilling på sakskartet innen idretten. Dette arbeidet ble trukket fram under tildelingen av prisen i 2009. Juryen skrev blant annet: «Slik forskning gir både idretten verdifull kunnskap og øker rekrutteringen av kvinner til vitenskapelige stillinger.»

Dette er en type forskning høgskolen vil fortsette å satse på, og noen av pengene de fikk i 2009 skal brukes til dette.

– Vi har satt av penger til forskning med kjønnsperspektiv innen alle fagområder. Her er det åpnet for søknader nå, sier Loland.

Han tror kunnskapen om at idretten er et mannsdominert område, har vært viktig for prioriteringen av likestillingsarbeidet ved høgskolen.

Bekymret over studentene

Pengene som tildeles i forbindelse med likestillingsprisen, er øremerket arbeid for å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger. Men kartet stemmer ikke alltid med terrenget, og på idrettshøgskolen har Loland begynt å bekymre seg over rekrutteringen i andre enden av skalaen.

– Kun tretti prosent av søkerne til årets førsteårsstudium er kvinner. Dermed har vi vår største ubalanse på grunnivået. Her er det viktig å gjøre noe, for dette er noe som kan forplante seg over tid.

Han forteller at Idrettshøgskolen begynte med kjønnskvotering til studiet allerede i 1968. Målet var å ha en jevn fordeling kvinnelige og mannlige studenter, fordi dette ble ansett som viktig både for studiemiljøet og for idretten. Kvoteringen fortsatte helt fram til 1990-tallet, da dette virkemiddelet ble fjernet. Loland savner muligheten til å kvotere, men forteller at høgskolen nå gjør andre ting for å tiltrekke seg flere kvinner.

– En sentral del av vårt likestillingsarbeid må foregå på studentsiden, og dette er også viktig for videre rekruttering. Vi har derfor brukt noen av midlene vi fikk til å sende ut et «task force» av studenter herfra til videregående skoler og folkehøgskoler. Der har de vært for å oppfordre flere jenter til å søke studiet.

Kontinuerlig arbeid

Prisvinneren fra 2009 hadde solid grunn å stå på. Ved Idrettshøgskolen er likestillingsarbeidet plassert i klassen for langdistanseløp.

– Høgskolen har hatt en ledelse som har sett betydningen av kjønnsbalanse og likestilling i flere tiår. Jeg er heldig som har kunnet bygge på arbeidet tidligere ledelser har gjort, sier Loland.

Han mener det kontinuerlige fokuset har vært avgjørende for resultatene de har oppnådd. Når det gjelder råd til andre institusjoner som vil satse på likestilling, har han særlig ett:

– Vær konkrete.

– Kanskje kjennetegner det idretten at vi er gode til å sette oss konkrete mål? Jeg mener vi har klart å lage operasjonelle planer. Det gjelder å ha overordna mål, men disse må følges opp med planer som kan evalueres. Det må være mulig å gå tilbake og vurdere hva man har oppnådd. Gjør man ikke det, ender det lett opp med at alle blir enige om at likestilling er viktig, uten at det skjer noe.

Søknadsfrist for Likestillingsprisen 2010 er fredag 22. oktober 2010.