Uklare likestillingskrav til fremragende forskning

Ved utlysningen av nye Sentre for fremragende forskning (SFF) i 2005 la Forskningsrådet vekt på at søknadene spesifikt skulle inneholde refleksjoner og ambisjoner knyttet til likestillingsperspektiver. Prosjektleder for Forskningsrådets satsing Gro E.M. Helgesen sa den gang til Ressursbank for likestilling i akademia at rådet ville prioritere søknader med kvinnelige senterledere og sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner når søkere ellers sto like sterkt ved vurderingen av vitenskaplig kvalitet.

Bakgrunnen for dette var at samtlige av de tretten første sentrene for fremragende forskning (SFF) som ble etablert i Norge i 2003 var ledet av menn. De fleste toneangivende forskerne knyttet til sentrene var også menn. Så hvilken betydning har så kravet om integrering av likestillingshensyn hatt i den nye runden med SFF-utlysninger i Norge?

Skal man tro uttalelsene til administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén er ikke dette helt klart. På konferansen Ett trinn opp i januar i år sa han at likestilling ikke er lagt inn som et kriterium i vurderingen når de nye sentrene for fremragende forskning skal velges, til tross for at institusjonene var bedt om å integrere likestillingshensyn i sine søknader. I følge han var dette en ren oppfordring til fagmiljøene fra Forskningsrådets side.

Hallén gjentok dette da han i mai dette året kommenterte til forsknig.no at kun tre av de 26 sentrene som er plukket ut til andre SFF-søknadsrunde har kvinnelig senterleder. ”Vi har fokusert mer på likestillingsaspektet i utlysningen denne gangen. Vi hadde selvsagt ønsket oss flere kvinner i ledelsen hos søkerne, men kjønn har ikke vært vektlagt i utvelgelsen. Her er det kvalitet som gjelder”, sa han til forskning.no.

Når samme sak ble lagt ut på Norges forskningsråd sine sider, hadde han derimot endret oppfatning på akkurat dette punktet.

- Vi har fokusert mer på likestillingsaspektet i utlysningen denne gangen. Vi hadde selvsagt ønsket oss flere kvinner i ledelsen hos søkerne. Det ble oppfordret til dette, og det er samtidig et vurderingsgrunnlag at søknadene har refleksjoner og ambisjoner knyttet til likestillingsperspektiver, særlig rekruttering. Å sikre en bedre kjønnsbalanse er en del av en kvalitetsstrategi, var Halléns nye kommentar til kjønnsfordelingen.

Professor Inge Henningsen ved Københavns universitet (se også saken "Unge fremragende menn" i lenkeboks til høyre) mener det er positivt at Norges forskningsråd har innarbeidet likestillingskrav i søknadene, men reagerer på Halléns uttalelse om at disse kravene ikke er lagt inn som kriterium i vurderingen av søkerne hos Forskningsrådet.

- Det virker veldig rart å sette opp krav til institusjonene som ikke skal ha noen formell betydning i vurderingsrunden. Her kunne Norges forskningsråd ha satt ned en egen sakkyndig komité som kunne har gjort en vurdering av likestillingsaspektene i søknadene, slik det for eksempel har gjort tidligere når de har etterlyst næringsrettede prosjekter, sier Henningsen. Og tilføyer at det blir interessant å se hvilken rolle likestilling kommer til å spille i annen runde.