Uenighet om likestillingsmerknad
Komité for kjønnsbalanse i forskning ser på den som en seier, mens NOKUT mener den vil ha liten betydning. I år kom merknaden som sier at universiteter og høgskoler skal ha kvalitetssikringssystemer som sørger for at de følger opp krav på likestillingsområdet. Men hva vil den bety i praksis?
I flere år har Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) jobbet for at likestilling skal være med som et kriterium når kvaliteten på høyere utdanning i Norge evalueres. Da forskrift om kvalitet i høyere utdanning ble revidert i 2010, vant de endelig fram. Med dette kom en ny merknad inn som fastslår at kvalitetssikringssystemene skal ha rutiner for at institusjonene følger krav til likestilling.
Leder i Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), Gerd Bjørhovde, er meget fornøyd med den nye merknaden.
– Det kan oppfattes som en liten ting, men merknaden er prinsipielt viktig for kvalitet i utdanningen. Vi har hatt flere møter med NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om bevissthet rundt kjønnsbalanse, likestilling og kvalitet i utdanningen. Vi mener derfor at det er våre initiativer som har fått merknaden inn i forskriften, sier hun.
Kritiske til merknad
Det er institusjonene selv som er ansvarlige for å kvalitetssikre utdanningen, mens NOKUT evaluerer institusjonenes system for kvalitetssikring. Å skulle inkludere krav om likestilling som en del av evalueringen har NOKUT vært kritiske til.
– Merknaden gjelder hva institusjonenes system skal inneholde, og ikke hva NOKUTs evalueringer skal dreie seg om. Det som gjør denne spesielle setningen i merknaden merkelig, er at her inkluderes det å følge loven i systemet for kvalitetssikring. Når NOKUT evaluerer ser vi på hvordan institusjonene evaluerer egen utdanning og følger opp denne informasjonen, ikke at de følger den og den loven, sier assisterende avdelingsdirektør i tilsynsavdelingen i NOKUT, Gro Hanne Aas.
For å evaluere kvalitetssikringen ved institusjonene bruker NOKUT komiteer bestående av fagkyndig personell.
– Hvert år arrangerer vi et seminar for de sakkyndige, hvor vi også går gjennom hva som har skjedd av endringer, sier Aas.
Kan bety lite
Selv om likestillingsmerknaden har kommet inn i forskriften, er det ikke gitt at den vil få stor betydning for NOKUTs arbeid. Komiteene har nemlig ikke mulighet til å ta for seg hele kvalitetssikringssystemet til institusjonene og må derfor velge noen områder som de fokuserer på. Hvilke områder dette blir avgjøres av komiteen selv, etter å ha gått gjennom oversendt dokumentasjon, og etter et møte med institusjonens ledelse.
– Noen ganger kommer ledelsen med innspill til områder som de ikke synes fungerer så bra, for eksempel at de ikke er fornøyd med oppleggene for studentevalueringer. Men det er de sakkyndige som bestemmer hva de vil se spesielt på, sier Aas.
Andre runde
Det er over 70 institusjoner som tilbyr høyere utdanning i Norge. Så godt som alle disse har nå et godkjent system for kvalitetssikring.
– Nå er vi inne i andre runde, hvor evalueringene skal ha fokus på institusjonenes bruk og nytte av systemene i sitt eget utviklings- og forbedringsarbeid, sier Aas.
– Men nå som det har kommet en ny merknad til forskriften, er det ikke naturlig at systemet for kvalitetssikring i forhold til likestilling blir sett på ved institusjonene?
– Vi orienterer, men selve forskriftsteksten er jo viktigere enn merknaden. Merknaden er en konkretisering og eksemplifisering av hva departementet tenker på, sier Aas.
Hun sier at det er institusjonene selv som bestemmer hvor sentralt de vil sette likestillingsspørsmål, men at de uansett må finne ut av hvordan de skal følge den nye merknaden.
– Det vil vise seg hvordan institusjonene forholder seg til den nye merknaden. Der kan de sikkert velge forskjellige løsninger. Det vil nok også ta litt tid før de som ikke har likestilling inkludert i kvalitetssikringssystemet, får innarbeidet det på en slik måte at resultater kan dokumenteres og vurderes, sier hun.
Kif-komiteen ønsker å gi innspill
Etter at den nye merknaden kom inn i forskriften, har Kif-komiteen bedt om et møte med NOKUT.
– Vi er interessert i å vite hvordan NOKUT vil gå fram for å påse at institusjonene følger krav om likestilling, og komme med innspill til hvordan man kan sikre at likestillingsmerknaden faktisk blir fulgt opp av institusjonene, sier Bjørhovde.
NOKUT er positive til et slikt møte og har tatt kontakt med Kif-komiteen for å avtale nærmere.
– Vi diskuterer gjerne med Kif-komiteen, det ville vært interessant å høre deres forventninger, sier Aas.
Samtidig kan hun ikke love at det blir noen endringer etter møtet.
– Vi reviderte kriteriene i 2008. Vi har også et krav om forutsigbarhet for institusjonene og kan ikke forandre kriteriene hele tiden. Dessuten er det en lang prosess dersom vi skal gjøre vesentlige endringer, sier Aas.
Fra Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:
Kapittel 2. Internt system for kvalitetssikring for institusjoner som tilbyr høyere utdanning.
Merknad til § 2-1. Krav til kvalitetssikringssystem.
Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle forhold som har betydning for utdanningskvalitet og studentenes kvalifikasjoner etter endt utdanning. I dette inngår blant annet rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, læringsutbytte, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, om institusjonene følger krav til likestilling og universell utforming, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studier.
Se også
NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning gjennom å blant annet:
- føre tilsyn med og stimulere til utvikling av kvaliteten i utdanningen ved norske universiteter, høgskoler og fagskoler