Svarer på kritikken

Som del av sitt forskningspolitiske arbeid har regjeringen fått evaluert virksomheten til Norges forskningsråd. Et av elementene som ble utredet, var i hvilken grad Forskningsrådets virksomhet sikrer likestilling blant kjønnene, og konklusjonen var ikke lystig lesning verken for regjeringen eller Forskningsrådet.

For i utredningen, som er gjennomført av analyseselskapet Technopolis Group, framkommer det at bare 20 prosent av prosjektlederne i prosjekter støttet av Forskningsrådet, er kvinner.

– Et nederlag

– Dette er alt for dårlig. Jeg syns det er et nederlag at vi ikke greier å ha mer enn 20 prosent kvinnelige prosjektledere, innrømmet kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun fikk overlevert evalueringsrapporten av Technopolis’ Erik Arnold.

– Dette må vi bare bestemme oss for å gjøre noe med. Vi kan ikke være bekjent av det, sa Halvorsen.

Også statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Ragnhild Setsaas, er bekymret over den lave andelen kvinnelige prosjektledere.

– Vi mener det er viktig å rekruttere kvinner til akademiske stillinger og ledelse i forskning, og vil gjerne se flere kvinnelige toppledere i forskning. Dette er noe departementet har vært opptatt av lenge, sier hun.

– Men hva er Forskningsrådets ansvar og hva er Kunnskapsdepartementets ansvar for situasjonen?

– Forskningsrådsevalueringen peker selv på den store vekten av teknologiske og matematisk-naturvitenskapelige fag i rådets portefølje som del av forklaringen på at det er få kvinnelige prosjektledere. Innenfor disse fagene er kvinneandelen lav både i faglige stillinger og blant stipendiatene. Hvis vi ser samlet på deltakelsen i Forskningsrådets ulike aktiviteter, er kvinneandelen høyere. Forskningsrådet arbeider selv aktivt for likestilling og bedre kjønnsbalanse på mange måter, med BALANSE-initiativet som et viktig eksempel. Og KD følger opp både universitetene, høgskolene og Forskningsrådet gjennom etatsstyringsmøtene, sier Setsaas.

Nye penger

Setsaas mener at ulike tiltak som bidrar til kvalifisering av kvinner også bør kunne virke positivt på andelen kvinnelige prosjektledere. Hun forteller at det i forslag til statsbudsjett er flere satsinger for å endre kjønnsubalansen i forskningssektoren.

Ifølge Setsaas har regjeringen i statsbudsjettet iverksatt tre tiltak for å få til et løft.

– Det ene er at vi viderefører insentivordningen for kvinner i MNT-fag, sier Setsaas, og viser til ordningen der universiteter og høgskoler får ekstrabevilgninger om de ansetter kvinner i matematikk, naturvitenskap og teknologi.

– Det andre jeg kan nevne er at vi har satt av en million kroner til kjønnsforskning over Forskningsrådets budsjett.

– Og det tredje er at vi gir en bevilgning på sju millioner kroner til Forskningsrådets BALANSE-program, som skal bidra til å fremme kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse, sier hun.

Balanseprogrammet ble opprettet av Forskningsrådet i 2011, og har aldri før fått direkte støtte over statsbudsjettet.

– Hvordan er de nye satsingene i statsbudsjettet et svar på kritikken i evalueringsrapporten om lav kvinneandel blant prosjektlederne?

– Insentivordningen er nettopp et tiltak for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Den treårige ordningen ble startet opp i 2010, og er nå forlenget med ett år, til ut 2013, sier Setsaas og fortsetter:

– Forskningsrådets BALANSE-satsing skal i tillegg til å fremme kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse, støtte opp om  forskningsinstitusjonenes og forskningsmiljøenes egen innsats på feltet.

– Ikke sløs med talenter

Setsaas tror den nye bevilgningen til BALANSE-satsingen kan være med på å bedre den dårlige balansen mellom kjønnene på prosjektledernivå.

– 20 prosent kvinnelige prosjektledere i forskningen er for lite, sier hun.

Professor Ben Martin fra ekspertpanelet som har fulgt evalueringsteamet i arbeidet med rapporten, delte også synet på den dårlige kjønnsbalansen.

– Det er veldig skuffende, om ikke flaut, at vi etter 30 år med like muligheter, fortsatt sitter fast på et så lavt nivå, sa Martin, med klar referanse til den lave kvinneandelen i Forskningsrådets prosjekter.

– Vi har ikke råd til å skusle bort kunnskapen. Når halvparten av befolkningen er mindre delaktige i forskningsledelsen, så hopper vi også over halvparten av talentene, sier Setsaas.

Hun påpeker at over halvparten av doktorgradene så langt i 2012 er gjennomført av kvinner.

– Talentene er der, derfor må vi få kvinner inn i toppstillinger og prosjektlederstillinger, på samme måte som menn, sier statssekretæren.

Meld tilbake!

14. oktober er satt som frist for tilbakemelding på evalueringen av Forskningsrådet. Setsaas forteller at de har mottatt et par uttalelser.

– Men fristen er ikke gått ut, det er fortsatt mulig å komme med kommentarer og merknader. Det vil ikke bli noen høring, så det er viktig å benytte muligheten nå hvis man ønsker å gi innspill, avslutter hun.