Sett fra næringslivet

Kun omkring 18 prosent av forskerne ansatt i det private næringslivet i EU er kvinner. Dette bekymrer både EU-kommisjonen og en rekke private selskap. I mai kom ekspertgruppa WIST – Women in Science and Technology – med sin rapport der de ser på kvinner i forskning ut i fra et næringslivsperspektiv.

Bakgrunn i EU-mål

Men først litt om bakteppet: EU har satt seg som mål å få den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomien i verden. Med lite naturressurser er det forskning og kunnskap som skal gjøre unionen sterk. Men det betyr også at EU-landene må satse mer på forskning. Målet EU satte seg i Lisboa-prosessen var at 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) skulle gå til forskning og utdanning. Om satsingen blir fulgt opp, vil det føre til et økt behov for forskere i medlemslandene. I følge beregninger vil det kreves opp til 700 000 flere forskere.

Frafall av talenter

Lisboa-målene for forskning og utdanning har satt temaet kvinner i forskning litt høyere opp på dagsorden i EU av flere grunner. Med mål om å øke forskerandelen i arbeidsstokken dramatisk og bli mer konkurransedyktig på feltet, kan man ikke lenger risikere at forskertalenter går til spille – frafallet av kvinnelige forskere både i akademia og næringsliv må stoppes. I dag er 56 prosent av de uteksaminerte kandidatene i høyere utdannelse i Europa kvinner. Men andelen kvinner i forskning minker jo høyere opp i hierarkiene du kommer, særlig i industrien. Og bare 14 prosent av professorene i Europa er kvinner.

I tillegg til å stoppe frafallet av kvinnelige forskertalenter, må også deres andel blant ingeniører økes. Og ikke minst, så må andelen kvinnelige forskere innen privat sektor økes. Og her kommer det siste poenget: En stor andel av Europas økte forskningsinnsats skal etter planen foregå innen privat industri, der kvinneandelen i dag er lavest. Dette stiller store krav til endring i privat sektor.

To spørsmål

Og her er vi tilbake igjen ved WIST-gruppen og deres arbeid. Ekspertgruppen satte seg to hovedspørsmål for arbeidet: Hvor står bedriftene i dag i forhold til kvinner i forskning, og hvor vil de gå? Og hvordan kan endringer på dette feltet skje fortere, hvilke virkemidler er effektive, og hvilke er det ikke?

Problemstillinger som også bør være velkjente for de som arbeider på samme felt ved offentlige forskningsinstitusjoner.

For å svare på problemstillingene fokuserte ekspertgruppen på fem felter. De ønsket å:

• Identifisere positive og negative hendelser som påvirker en typisk karriere for en kvinnelig ingeniør, samt å forstå mekanismene bak ”the leaking pipeline”

• Se nærmere på sprøsmål knyttet til balansen mellom familie og arbeidsliv og doble karriereløp

• Se på hvordan man leder en mangfoldig arbeidsstokk

• Identifisere instrumenter for organisasjonsendringer

• Måle effektene av mangfold på individuell og kollektiv ytelse

Hvert av temaene ble fulgt opp av en ekspert i gruppa, og utdrag fra deres arbeid kan lese i WIST-gruppens rapport.

Ikke i kjernen

WIST-gruppen ser flere grunner til at utviklingen i forhold til kvinner i forskning i privat sektor går så sakte. De peker på hvordan det å takle spørsmål knyttet til balansen mellom arbeid og familieliv er svært individualisert i mange bedrifter. Dette er særlig viktig i land der det finnes få offentlige ordninger knyttet til barnepass, og der arbeidstakernes rettigheter i forhold til svangerskapspermisjon, fedrepermisjon og rett til sykedager er mer begrenset.

Gruppen mener at likestillingsarbeidet i bedriftene ofte ledes lite profesjonelt og at mange ledere har problemer med å lede en mangfoldig arbeidsstokk (såkalt diversity management). Målet om flere kvinnelige forskere er ofte er skilt fra de andre strategiske spørsmålene i selskapene.Det å oppnå kjønnsbalanse blant ansatte blir sjelden ansett som et kjernespørsmål for forretningsvirksomheten, eller for å drive selskapene lønnsomt.

”Nødvendigheten av forandring er kanskje ikke helt forstått av dem som sitter i posisjoner og kan gjøre en forskjell”, skriver WIST-gruppas rapportør Margo Brouns i rapporten.

Framover

WIST-gruppa anbefaler at det skal satses på å utvikle verktøy i bedriftledelse som i større grad inkluderer mangfoldsstrategier, som fokus på kjønn. Gruppa mener også det må utvikles verktøy som gjør det mulig å måle hvilken påvirkning mangfold og likestilling har på en bedrifts ytelse og lønnsomhet.

Oppgaven må være å få knyttet mangfolds- og likestillingsstrategien til bedriftens overordnede strategi, slik at arbeidet for flere kvinner ikke lenger blir et isolert mål, skriver gruppa. De understreker at dagens utfordring er å få bedriftene til å sette opp farten.