Ser muligheter i finanskrisa

Kvinner vil i 2030 utgjøre bare 20,9 prosent av de ansatte i den såkalte SET-sektoren i Storbritannia, som inkluderer naturvitenskap, ingeniør- og teknologifag. I hvert fall hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som i dag. Det viser ny statistikk utarbeidet av UK Resource Center for Women in SET (UKRC). 12. mars arrangerte senteret konferansen Tomorrow’s Women, Tomorrow’s World der blikket var rettet mot 2030.

UKRCs visjon er at kvinner i 2030 skal delta og dra nytte av politikkutvikling, forskning og arbeid i SET-sektoren på lik linje med menn. Men tallene de presenterte på konferansen viser at det ikke vil skje av seg selv. Fortsetter utviklingen som i dag vil 28,3 prosent av professorene i naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag være kvinner i 2030. Andelen kvinner som jobber i SET-yrker vil ikke nå femti prosent i løpet av dette århundret, mens andelen kvinnelige professorer først vil bli lik menns i 2045.

En ny situasjon

UKRCs prognoser viser hvor stor kvinneandelen vil være i sektoren om utviklingen fortsetter i akkurat samme tempo som i dag de neste 20 årene. For senteret er fokus å få politikere, ledere, arbeidsgivere og kvinner til å gjøre valg som bryter med dagens mønstre, og interessen for norske kvoteringslover var stor.

Men også andre endringer i økonomien, forskningssektoren og på arbeidsmarkedet vil få stor betydning for utvikling framover. Noe ikke minst den pågående økonomiske krisa er et eksempel på.

I foredraget The shape of things to come så professor i sosiologi Sylvia Walby ved universitetet i Lancaster på hvilken effekt finanskrisen kan få for kvinner i SET-sektoren. Hun vektla at prognosene for utviklingen i arbeidsmarkedet har endret seg radikalt det siste året.

Før den økonomiske krisen var prognosene at det ville bli flere jobber i SET-sektoren, og at antallet kvinnelige nyansatte ville øke disproporsjonalt med dette, og føre til en jevnt økende kvinneandel i sektoren. Finanskrisen har endret på dette bildet, men på hvilken måte er fremdeles usikkert.

– Om finanskrisa vil føre til at det blir disproporsjonalt færre jobber for kvinner avhenger av hvilke tiltak som settes inn nå, sa Walby.

Hjelpetiltak med kjønnsperspektiv

Hun understrekte viktigheten av et kjønnsperspektiv på de ulike krisetiltakene rettet inn mot arbeidsmarkedet.

– Mye vil avhenge av kjønnsutformingen (”the gendered shape”) av hjelpepakkene som settes inn nå. Hvilken industri er det som reddes? Er det industri der det er overvekt av mannlige ansatte? Er det bedrifter med mannlige ledere som sitter nærmere makten? Og på hvilke områder vil det skapes nye jobber i etterkant av krisa, spurte Walby.

Til tross for at den økonomiske krisa fører til at mange mister jobbene sine i dag, mente Walby også at den gir muligheter.

– Finanskrisa er en mulighet for framtidsskuende politikkutformere. Den gir en mulighet til å tenke igjennom på nytt hvordan framtidas økonomi bør utvikles.

Hun tok til orde for kjønnsovervåking (gender audit) av tiltakene som nå settes i verk. I tillegg etterlyste hun politiske mål om at disse skal gi balansert støtte til kvinner og menn, at de ikke skal reprodusere kjønnsforskjeller, samt at det skal være kjønnsbalanse i de ulike treningsprogrammene rettet mot arbeidstakere uten jobb. 

Optimist

Selv om prognosene UKRC presenterte på konferansen ikke var så oppløftende, var Walby likevel optimistisk med tanke på framtiden.

– Kjønnsrelasjonene på arbeidsmarkedet i Storbritannia er i ferd med å endre seg. Vi regner med at andelen kvinner som står utenfor arbeidsmarkedet grunnet omsorg for familie vil gå ned. Flere vil arbeide fulltid, uten lange karriereavbrudd i forbindelse med barnefødsler. I tillegg vil flere arbeide i en lengre periode av livet, sa Walby. Hun karakteriserte dette som en overgang fra hjemmesfære til offentlig sfære for britiske kvinner.

Og kvinnene som kommer ut på arbeidsmarkedet vil være godt forberedt. Unge kvinner gjør det bedre enn menn i utdanningssystemet, og er i ferd med å minske gapet på dette området sa Walby, som betegnet dette som en av de største suksesshistoriene for kvinner.

Spesielt problem

Kvinneandelen i de såkalte kunnskapsintensive sektorene i Storbritannia ligger på rundt 51 prosent. Problemet med lav kvinneandel er altså bare et problem knyttet til noen utvalgte områder som ingeniør- og teknologifag.

– Hvorfor har disse områdene flyttet seg så lite, når andre fag har endret seg så mye, spurte Walby, som viste til at kvinner forsvinner i større grad fra disse yrkene sammenlignet med andre. – Har det med organiseringen av arbeidet i yrkene?

Hun trakk fram faktorer som lite fleksibilitet og lange arbeidsdager som mulige forklaringer på at kvinner forsvinner. Men hun mente også dette var faktorer under endring, med tanke på blant annet nye EU-reguleringer av arbeidstid og mindre behov for deltidsstillinger blant kvinner.

En annen forklaring kan være at kvinnene fremdeles føler seg ekskludert av mannlige nettverk eller opplever fiendtlighet og trakassering på arbeidsplassen

– Det er flott å ha heltinner som går først og baner vei. Men det er ikke alle som vil være heltinner, en del av oss vil bare gjøre jobbene våre. Og hvis motstanden blir for stor, finner vi oss andre jobber i stedet.

Drivkraft for produktivitet

UKRC er opptatt av at den britiske regjeringen må samkjøre strategier og satsinger de har for forskning og utvikling med de strategiene de har for likestilling. Walby mente også det er nødvendig å inkludere kjønn og likestilling som en endringsfaktor når man analyserer framtidens arbeidsmarked.

– Det handler om å se likestilling som en tilførsel til arbeidslivet. Kjønnslikestilling er det samme som kjønnsproduktivitet. Det øker produktiviteten både på individnivå, bedriftsnivå og for hele økonomien sett under ett, sa hun og mente likestilling dermed handler både om rettferdighet og produktivitet.