Pensumpioner

– Jeg har utviklet studieemner med fokus på kjønnforskning, men er også opptatt av å få kjønnsperspektiver inn i andre emner, sier professor Anne Britt Flemmen ved Institutt for sosiologi.

Likestillingsprisen ved Universitetet i Tromsø (UiT) gikk i år til Flemmen og i sin begrunnelse la juryen vekt på hennes arbeid med å fremme kjønnsforskningen og styrke undervisningstilbudet i kjønnsstudier.

– Hvorfor er kjønn viktig å ha på pensum?

– Kjønnsperspektiver er grunnleggende for å forstå ulike forskjellsskapende prosesser i samfunnet. Det er dermed viktig at studentene tenker gjennom hvordan kjønnsrelasjoner preger samfunnet og har en bevissthet i forhold til det. Kjønnsforskningen har dessuten bidratt med viktig teoriutvikling, samt metodiske og epistemologiske refleksjoner som jeg synes studenter bør kjenne til, mener Flemmen.

– Men jeg mener ikke at kjønn er det viktigste i enhver sammenheng.  Jeg ser på kjønn er en dynamisk og relasjonell størrelse.  Andre forskjellsskapende prosesser, som etnisitet, seksualitet og klasse, kan dermed være vel så vesentlige. Det avhenger av den spesifikke situasjonen. Disse prosessene virker sammen slik at de påvirker hverandre i konkrete situasjoner og kontekster, sier hun.

Primus motor

Da Anne Britt Flemmen kom til UiT i 1991 var det ingen ved Institutt for sosiologi som hadde kompetanse på kjønn. Hun utviklet et eget seminar med fokus på kvinne- og kjønnsforskning og har siden også arbeidet med å få temaet inn i andre deler av pensum.

– På den tiden hadde jeg frie tøyler til å utvikle kurset slik som jeg ville. Nå har vi fått en annen struktur på universitetsstudiene i Norge så det er egentlig mer fastlåst, forteller Flemmen. Oppdelingen av disiplinene og fagene i mange små enkeltemner, med eget pensum og separate eksamener, gjør at man står overfor nye utfordringer i utviklingen og koordineringen av fagtilbudene – både innenfor og mellom de ulike fagene.  

– Emnet ”Kjønn, familie og hverdagsliv” er et veldig populært emne. Det er mange studenter fra andre fag som også velger dette emnet som en del av sin Bachelorgrad. På instituttet er dette derfor for øyeblikket et av de største emnene.  Fra høsten blir emnet også en del av det nye tverrfaglige årsstudiet i kjønnsstudier som Kvinnforsk har tatt initiativet til, forteller Flemmen.

– I tillegg til dette emnet er kjønn en del av pensum på hvert nivå i faget. Dette gjelder både på teori- og analyseemnene så vel som de mer tematisk organiserte emnene. Selv om jeg synes det er viktig å anerkjenne at kjønnsstudier er eget fagfelt, er dette perspektiver som også bør være til stede i pensumlitteraturen på andre emner. Det spesifikke kurset ”Kjønn, familie og hverdagsliv” kan jo studentene velge bort, sier Flemmen.

Effektivt fritak

Flemmen er i tillegg involvert i diverse styre og stell på universitetet. Hun sier at hun også i dette arbeidet har med seg et kjønnsperspektiv.

– Jeg har alltid i bakhodet at det skal være en viss kjønnsfordeling i komiteer, utvalg, styrer og stillinger, sier Flemmen.

– Er det en sammenheng mellom styrking av fagtilbudet i kjønnsstudier og likestillingspolitikk i universitetssektoren?

– Jeg tror disse områdene kan forsterke hverandre. Kjønnsforskningen kan bidra til en sensitivitet overfor kjønnsmaktrelasjoner og et fokus på likestilling. Det kan bidra til oppmerksomhet om disse spørsmålene, men det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom disse områdene. Det finnes personer som er opptatt av likestillingspolitikk, men som stiller seg avvisende til kjønnsforskning – og omvendt, sier hun.

Ved Universitetet i Tromsø har ledelsen hatt et fokus på likestilling, og universitetet har et mål om å rekruttere flere kvinnelige professorer. Flemmen mener flere av tiltakene, som mentorordningen og et ekstra semester forskningsfri, har fungert godt for henne.

– Fritak fra undervisning, gjennom et ekstra semesters forskningstermin, fungerte som et veldig effektivt tiltak for meg. Den kom akkurat på riktig tidspunkt, og sikret et fokus på publisering som bidro til at jeg fikk skrevet mye. Det har vært veldig viktig for at jeg har kunnet kvalifisere meg til professor, forteller Flemmen.

Ambivalent til øremerking

Hun er mer ambivalent til tiltak som øremerking av stillinger.

– Jeg er litt skeptisk til et for sterkt tellefokus. Jeg synes vi skal ha prinsippet om kjønnsbalanse i bakhodet ved ansettelser, men jeg tror ikke på å være helt rigid i forhold til dette, sier Flemmen. 

– Jeg ser samtidig at det kan være vanskelig å sikre deltakelse på like vilkår, uten særskilte tiltak.  Men de faglige perspektivene jeg arbeider med for tiden innebærer nok at mitt fokus i større grad ligger på å problematisere og dekonstruere, enn på kompenserende strategier.

Hun er bekymret for at øremerking kan føre til at kvinner tilsatt gjennom øremerkede stillinger risikerer å måtte bevise sin annerledeshet for å legitimere ansettelsene.

– Jeg tenker at vi ikke må låse kvinner fast og stille krav til at de skal handle på en spesiell måte, eller representere noe spesielt, bare fordi de er kvinner. Vi må snarere slåss for å utvide kvinners handlingsrom og for muligheten til å være kvinne på mange forskjellige måter, avslutter Flemmen.