Nye likestillingstips fra Kif

Ressursbankens nye seksjon har fått navnet God ledelse. Vi ønsker at de nye nettsidene skal være verktøy for ledere ved forskningsinstitusjoner i deres arbeid for likestilling og kjønnsbalanse. Under de forskjellige menypunktene kan du lese intervjuer med ledere i forskningssektoren, og du finner eksperter på området ledelse og likestilling, relevante kurs og prosjekter, lesetips og eksempler på problemer og tiltak. Alt med temaet likestilling og forskningsledelse.

Selv om Norge regnes som ett av verdens mest likestilte land, har vi helt gjennomsnittlige tall for kvinneandelen blant professorer sammenlignet med resten av Europa. Ledere i forskningssektoren har både et ansvar for utviklingen og muligheten til å ta beslutninger.

En viktig satsing for Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) er tiltak som skal øke lederes kompetanse når det gjelder arbeid for å fremme likestilling og kjønnsbalanse i forskningssektoren. I januar satte komiteen av midler for å spisse dette arbeidet. I håndboka Talenter på spill, som komiteen utgav i 2010, presenteres gode eksempler på forskningsledelse. Med seksjonen God ledelse fortsetter arbeidet på dette området.

Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådets divisjon for samfunn og helse og medlem i Kif-komiteen, mener at likestilling og ledelse er viktig av flere grunner.

– Ledelsen ved universitetene må huske på at medarbeidere kan slutte, sier han. Det finnes mange gode arbeidsplasser for flinke forskere, så universitetene er nødt til å tenke rekrutteringspolitikk for å skaffe og beholde de beste folkene. Like viktig som å tenke rekruttering, er det å tenke at god ledelse er viktig for medarbeiderne, for å se de ansatte og deres evner. Og alt dette handler om likestilling, påpeker Simonsen.

Likestilling bør være selvsagt

– Alle arbeidsgivere i Norge, både i offentlig og privat sektor, må tenke likestilling. Det er til deres eget beste, men det er også lovverk som krever det. Ekstra viktig er det at offentlige institusjoner går foran, det er også strengere krav i offentlig virksomhet. Likestillingsloven, universitets- og høgskoleloven og arbeidsmiljøloven gjør at vi er forpliktet til å jobbe for likestilling og kjønnsbalanse, sier han.

– Utviklingen for kvinner i toppstillinger i forskningssektoren går sakte. Selv om vi tar hensyn til et etterslep siden kvinnelige forskere lenge var i stort mindretall i forhold til mannlige, holder det ikke når økningen av kvinner i toppstillinger tilsvarer rundt ett prosentpoeng i året. Det er for få kvinner som når toppen, og dette er også et ledelsesansvar, påpeker Simonsen.

I tillegg til at likestilling bør være innbakt i en god ledelsespolitikk, mener han at det også må gjøres mer eksplisitt.

– I lederprogrammer i forskningssektoren bør likestilling også være et eget moment i opplæringen. Man må tenke mer personalpolitikk, og likestilling bør være en selvsagt dimensjon ved dette, sier Simonsen.

Se de ansatte

Ledelsen – i akademia som i alle andre organisasjoner – skal ifølge Simonsen blant annet legge til rette, løse konflikter, se og støtte medarbeiderne.

– For hva er det som gjør at flinke yngre forskere forlater akademia, spør han.

– Jo, det er i svært mange tilfeller at de ansatte opplever at de ikke blir sett. Dette er ledelsens ansvar.

Simonsen påpeker at god ledelse er spesielt viktig ved universitetene på grunn av den altfor store bruken av midlertidig ansatte. Han mener at midlertidig ansatte forskere blant annet trenger hjelp til å komme inn i nettverk.

Simonsens vurdering er at universitetene kan ha noe å lære av forskningsinstituttene på dette området.

– Generelt sett er det mer kultur for ledelse på forskningsinstituttene enn ved universitetene. Instituttene er i større grad som andre organisasjoner i arbeidslivet, mens universitetene i alle fall tradisjonelt har vært mindre ledet, med en såkalt friere kultur. I tillegg er bruken av midlertidige forskerstillinger enda større ved universitetene enn ved forskningsinstituttene, sier han.