Norsk-sveitsisk dialog om likestilling

Sveits og Norge ligger langt fra hverandre i europeisk likestillingsmålestokk. Likevel ble deltakerne på dialogmøtet om likestilling i høyere utdannelse og forskning i Bern 22. oktober slått av likhetene mellom landene.

– Sveits og Norge står overfor mange av de samme utfordringene når det gjelder likestilling i forskning. Derfor er det svært fruktbart med en dialog mellom landene på dette området, sa Jens Revold, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Han fikk følge av den sveitsiske statssekretæren for forskning og utdanning Mauro Dell’Ambrogio. Han håpet landene kan lære fra hverandre, gjennom blant annet utveksling av tiltak som er i bruk for å fremme likestilling i forskning.

Likestilling som kriterium

Den norske ambassaden i Bern var blant initiativtakerne til seminaret der representanter fra Sveits og Norge møttes for å diskutere likestilling i høyere utdannelse og forskning. Som medarrangører sto Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) og medlemmer i den sveitsiske arbeidsgruppen om kjønn og forskningspolitikk.

Fra norsk side var det stor interesse knyttet til uttalelsene fra Mauro Dell’Ambrogio, den sveitsiske statssekretæren for forskning og utdanning.

– Vi jobber med en ny lov for universitetssystemet i Sveits. Her vil vi gjøre likestilling til et kriterium i akkrediteringsprosessen for universitetene, en prosess som er helt sentral i finansieringen av institusjonene, sa han.

Dell’Ambrogio understreket at institusjonene er autonome, og at det vil være opp til hver enkelt institusjon å bestemme hvordan de vil jobbe for likestilling. Men alle institusjonene må kunne vise til at de har satt seg mål og lagt planer på likestillingsområdet, og at de jobber aktivt for å nå disse målene.

– Ideen her er at akkrediteringsbyrået skal måle i hvilken grad likestillingsarbeidet fører til forandringer ved institusjonene, og at det kan få økonomiske følger hvis man ikke når målene man setter seg, sa han.

Følger saken

I Norge er det et uavhengig statlig organ, NOKUT, som skal kontrollere og utvikle kvaliteten ved universitet, høgskoler og fagskoler. Kif-komiteen har ved en rekke anledninger etterspurt kriterier hos NOKUT knyttet til kjønnsbalanse eller likestilling, ettersom dette ikke er en faktor i dagens evalueringer.

Jens Revold fra Kunnskapsdepartementet kunne ikke svare på om den sveitsiske modellen er aktuell også for Norge. Men han lovte å se nærmere på saken i etterkant av møtet.

Linda Rustad, seniorrådgiver i Kif-komiteen, sa også at dette var en sak som var aktuell å følge fra norsk side.

– Vi har tidligere fått høre at det ikke finnes noen land som har likestilling som et element i evalueringene som skal sikre kvalitet i høyere utdanning. Nå viser det seg at det er land som vil forsøke dette. Jeg mener det blir svært interessant for oss å følge arbeidet i Sveits, blant annet i forhold til hvordan dette gjøres i praksis. Vi vil gjøre NOKUT oppmerksom på dette og be dem vurdere om det kan være en aktuell løsning også for Norge, sa hun.  

Forskningsrådet

Dieter Imboden, leder for det sveitsiske forskningsrådet var også blant foredragsholderne. Han fortalte blant annet at forskningsrådet har egne egne mål for tildeling av doktorgradsstipend og professorat til kvinner, og at de driver Marie-Heim-Vögtlin-programmet som skal gi støtte til kvinnelige forskere som vil fortsette en forskerkarriere etter et avbrekk.

Det sveitiske forskningsrådet vil også i løpet av kort tid publisere en rapport som ser på årsakene til at kvinner forsvinner fra forskningssystemet i Sveits.

– Vi vil bruke denne rapporten som et grunnlag for å skreddersy nye likestillingstiltak, sa han.

Lise Christensen, medlem i Kif-komiteen og seniorrådgiver i Norges forskningsråd mener dette er et eksempel til etterfølgelse.

– Det sveitsiske forskningsrådet har satt likestilling på agendaen og vært flinke til å prioritere dokumentasjon og kunnskapsproduksjon, sier hun. – Her synes jeg vi med fordel kunne satse sterkere i Norge. Derfor er jeg også glad for at statsbudsjettet poengterte behovet for mer forskning om likestilling i akademia og at Kunnskapsdepartementet vil arbeidet for å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette feltet.

Viktig å delta

Christensen legger til at hun synes møtet i Bern var svært lærerrikt.

– Sveits og Norge er ulike land på mange måter, også når det gjelder likestilling. Sveitsiske kvinner fikk stemmerett så seint som i 1971, og barnehageplasser er fortsatt en sjeldenhet. Likevel er situasjonen når det gjelder manglende likestilling og kjønnsbalanse i forskning slående lik, og jeg opplevde at likhetspunktene på dette området mellom landene er større enn vi kanskje går rundt og innbiller oss til daglig.

Gerd Bjørhovde, leder for Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) oppsummerer også dialogmøtet som både spennende og givende, blant annet fordi det samlet et bredt spekter av folk som arbeider med forskning og utvikling i Sveits og Norge. Hun mener det er viktig at Norge deltar i slikt internasjonalt samarbeid.

– Det er farlig hvis vi fra Norge drar rundt og tror at vi er så likestilte og avanserte at vi ikke har noe å lære av å møte kolleger fra andre land. For det har vi, avslutter hun.