Millioner til balanse

– Vi er veldig fornøyd. BALANSE er et svært viktig prosjekt for oss, fastslår administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén. Leder for BALANSE, Lise Christensen, er også svært glad for tildelingen.

– Dette er gode nyheter for oss som har jobbet målrettet for prosjektet siden 2011. Jeg ser det som en forsiktig start på en større satsing, sier Christensen.

Balansert talentbase

Professor Knut Liestøl, leder for den eksterne ressursgruppen som har vurdert BALANSE på oppdrag fra Forskningsrådet, synes også det er gledelig at Forskningsrådet får initiert arbeidet med BALANSE.

– Mens Norge generelt er langt framme på likestilling, er vi middelmådige når det gjelder likestilling i forskning. Ambisjonen med BALANSE er å gi et effektivt bidrag til å rette opp på dette, sier Liestøl.

– Vi er opptatt av en bedre kjønnsbalanse i rekrutteringen til vitenskapelige stillinger, understreker Hallén, og fortsetter; kjønnsbalanse har et likestillingsaspekt, men også et kunnskapspolitisk aspekt. Vi ønsker å rekruttere fra hele talentbasen, ikke bare halvparten. For å gjøre det trenger vi bedre balanse.

Pengepotten

Det er under Kunnskapsdepartementets «Post 53: Overordna forskingspolitiske prioriteringar» vi finner midlene øremerket BALANSE.

Karina Langseth-Manrique, fagsjef GE healthcare, som også sitter i den eksterne ressursgruppa, mener sju millioner er for lite.

– Det er under minimumsgrensen vår på tjue millioner per år. Derfor mener jeg bestemt at vi ikke vil nå målet vårt, sier Langseth-Manrique.

– Har Forskningsrådet planer om å toppe dette fra sin pott i 2013?

– Vår egen pott er liten, og utgjør den frihetsgraden vi har i Forskningsrådet. Men vi har ikke lagt budsjettet ennå. Om det er mulig å øke tilskuddet til BALANSE, utover KD-bevilgningen, må vi komme tilbake til, sier direktør Hallén.

Oppmerksom på ledere

Både Liestøl og Langseth-Manrique tror den beste måten å bruke de sju millionene på vil være noen få enkeltprosjekter.

– Vi må forsøke å bruke disse midlene til å bli en god start, sier Liestøl. En mulighet er en pilot for en spesifikk støtteform som foreslås i BALANSE. Her kan institusjoner få støtte til prosjekter som kombinerer karrierefremmende tiltak for enkeltindivider, med bredere tiltakspakker rettet mot institusjonens spesifikke problemer. Et viktig mål med støtteformen er å få klar ledelsesoppmerksomhet rundt likestillingsarbeidet.

Tiltak med kraft

– Hva er de største utfordringene når kjønnsbalanse i norsk forskning er målet?

– I dag har vi kunnskap som gjør at vi kan iverksette effektive tiltak. Vår ene utfordring er følgelig å få iverksatt tiltakene med tilstrekkelig kraft. Universitetet i Tromsø har vist vei med en tiltakspakke, kombinert med stor ledelsesoppmerksomhet rundt spørsmålet. De har hatt en vekst i antall kvinner i toppstillinger som langt overstiger den vi har sett hos andre universiteter, forteller Liestøl.

Bedre analyser

– En annen utfordring er å få utviklet bedre analyser av de strukturelle og kulturelle barrierer kvinner i dag møter i forskningssystemet. Blant annet er det behov for analyser som fordomsfritt og dyptpløyende ser på de akademiske kvalitetskriterier og kvalitetsbedømmelsen. Og så må vi ta konsekvensen av hva en her finner, understreker professor Liestøl.

Trenger økte midler framover

– Men for å nå målene med BALANSE trengs vesentlig mer en sju millioner per år, understreker Liestøl, og får støtte fra Forskningsrådets direktør.

– Det ligger i planene for BALANSE at vi skal ha en ytterligere vekst. Sju millioner er for lite til å drive det programmet vi har tenkt oss. Derfor vil vi helt sikkert foreslå vekst. Men vi får våre midler fra departementene, og er derfor avhengige av at dette har gjenklang også der, sier Hallén.

BLD går sine egne veier

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har ikke lagt inn noen penger til BALANSE i sitt budsjettforslag. Kjønnsforskningsprogrammet fikk derimot rundt fire millioner årlig fra BLD. Kjønnsforskningsprogrammet videreføres ikke i 2013. BLD vil derimot bruke pengene på selv å initiere forskning.

På spørsmål om hvorfor BLD ikke tildeler BALANSE midler henviser de til sin budsjettproposisjon: «Departementet ønskjer å byggje opp eit miljø som kan sjå kjønnslikestillingspolitiske tema i samanheng, kan stimulere til oppbygginga av eit nasjonalt kjernemiljø og kombinere kvalitet med kva som er relevant politisk og samfunnsmessig. Det skal derfor lysast ut 4 mill. kroner til danninga av eit forskingskonsortium på kjønnslikestillingsfeltet. Konsortiet vil ha eit fleirårig perspektiv.»

– Betyr det at BLD ikke ser for seg å støtte BALANSE i årene som kommer?

– Utover 2013 kan vi ikke uttale oss om fremtidige budsjettår, sier rådgiver i BLD, Lene Buer Blomqvist.

Saken ble først publisert hos Forskningsrådet.