Mangler likestilling

– Det har ikke vært naturlig å ta inn dette konkrete perspektivet i teksten, forklarer direktør Terje Mørland i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Han sier de heller ikke har vurdert andre kvalitetsfaktorer i notatet.

– Strategien er på et mer overordnet nivå enn det, på et systemnivå, forklarer han.

Vil ha innspill

NOKUT er en relativt ung organisasjon, etablert i 2003 for å kontrollere og utvikle kvaliteten ved norske universitet, fagskoler og høgskoler.

I fjor ble organisasjonen evaluert av en internasjonal komité, og det er i forlengelsen av denne evalueringen at NOKUT nå legger fram en ny strategi for de neste tre til fem år.

Men strategien er ikke endelig. Helt fram til 16. august kan både personer og organisasjoner sende inn kommentarer til planen, som ligger til ettersyn på NOKUT sine hjemmesider.

Slike kommentarer kommer NOKUT garantert til å få fra Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen). De er ikke fornøyd med det manglende likestillingsfokuset:

– Hvorfor skulle ikke likestiling være en del av kvalitetsbegrepet, spør leder av Kif-komiteen, Gerd Bjørhovde.

Nå ber komiteen staten instruere NOKUT til å vektlegge likestilling som et kvalitetskrav.

Vil instruere NOKUT

Forslaget er sendt som en høring på den nye Universitets- og høyskoleloven (UH). Her ber Kif-komiteen regjeringen utforme en ny forskrift som fastslår NOKUTs ansvar for likestillingsarbeidet.

– Vi har sendt dette forslaget til departementet, så får vi se om det kommer noe tilbake, sier Bjørhovde. I brevet står det å lese:

”Kif-komiteen anbefaler kunnskapsdepartementet å fastsette en ny revidert forskrift [...]som slår fast at det inngår i NOKUTs oppgaver også å vurdere bestemmelser i UH-loven om innretning av læringsmiljø tilpasset begge kjønn, samt arbeid for likestilling mellom kjønnene i samtlige stillingskategorier”.

– Jeg tenker først og fremst på at de har en rolle i forhold til likestilling i utdanningen, utdyper Bjørhovde.

Forslaget om en ny forskrift vinner lite gehør hos NOKUT.

– Det blir prinsipielt feil å gå så konkret til verks, sier direktør Mørland. For hva med alle de andre forhold som vi skal ta hensyn til, og som har større betydning for utdanningskvaliteten?

Mørland understreker at NOKUT først og fremst fungerer som tilsyn for kvalitet i utdanningen, ikke andre faktorer.

– Vi er veldig forsiktig med å gå inn på politiske mål og rettferdighet, sier Mørland.

Skeptisk til kjønnskrav

Gerd Bjørhovde i Kif-komiteen mener likestilling absolutt har betydning for utdanningens kvalitet:

– Er det ikke bra for kvaliteten på utdanningen at det er variasjon i forelesere? Studentene ønsker også kvinnelige forelesere, påpeker Bjørhovde.

– NOKUT mener det fort kan bli for mange krav og kriterier, men når de driver kvalitetssikring bør de også se på dette [likestilling red.anm.], sier Kif-lederen. Hun understreker at Kif-komiteen har hatt en god dialog med NOKUT og roser institusjonen for å legge fram sin strategi på høring.

– Det er en tilnærming jeg liker, sier hun.

Direktør Mørland er heller ikke helt avvisende til å inkludere likestillingsperspektiv i NOKUTs arbeid, men er skeptisk til likestilling som et kvalitetskrav.

– Vi har både en tilsynsrolle og en mer utviklende og pådrivende rolle ovenfor institusjonene. Det er i pådriverrollen vi har mest å bidra med i forhold til likestilling, ikke i den formelle tilsynsrollen, mener Mørland.

Positivt fokus

– Jeg tror at den mest effektive måten å fremme likestilling som en faktor for utdanningskvalitet, er å ta det fra den positive siden. For NOKUT vil det kunne bety å bidra med fakta, og rette søkelyset mot problemstillingen, sier han.

– Det vil ikke være fornuftig å legge inn et likestillingskrav, eller kjønnskrav som en del av NOKUT sine formelle kvalitetsstandarder, sier han.

– Det vi kunne bli flinkere til er å ha kjønnsbalanse som et sjekkpunkt for de sakkyndige, uten at det skal innebære at institusjonen ”stryker” på grunn av svak kjønnsbalanse.

NOKUT-direktøren understreker at det til syvende og sist er institusjonene som er ansvarlige for sin egen utdanning:

– Det vi gjør, er å frambringe fakta og vurderinger. Det er institusjonene selv som har ansvar for kvaliteten i egne utdanninger. Nasjonale omlegginger er det departementet som gjør. Vi er en medspiller for andre.

– Når vi reviderer våre standarder og kriterier, er det behov for å forenkle heller enn å legge til flere faktorer, sier han.