Må bedre arbeidsvilkårene

På konferansen Fremtidsdrømmer, som gikk av stabelen 15. og 16. september i Kristiansand, var temaet hva som må til for å få flere jenter og gutter til å velge utradisjonelle utdanninger. Til tross for at mer enn 60 prosent av norske studenter i dag er kvinner, er jentene i klart mindretall innenfor fysikk, matematikk, informatikk og teknologi. Tilsvarende har mange etterlyst flere gutter på førskolelærer- og sykepleierutdanningene.

Det finnes i dag flere tiltak for å rekruttere jenter til de realfagsutdanningene der jenteandelen er lav. På konferansen fortalte blant annet Nina Kotte ved NTNU at det de siste årene ikke har vært en eneste rekrutteringskampanje ved universitetet som ikke har hatt fokus på kjønnsbalanse.

Og det har virket. I dag er NTNU klart best i klassen når det gjelder å rekruttere jenter til realfag. Jenteandelen er fortsatt ikke høyere enn rundt en fjerdedel, men den øker. For eksempel utgjorde jentene 26,3 prosent av søkerne til mastergradsprogrammet i teknologi i år, og det er 12,8 prosentpoeng mer enn i fjor.

Vil bryte ned fordommer

Pål Grandal fra Universitetet i Agder viste hvordan satsingen på jenter og teknologi foreløpig har bidratt til at antallet kvinnelige studenter ved teknologistudiene i Grimstad har steget fra 159 i 2004 til 281 i 2011.

– Det er ikke imponerende tall, men jenteandelen er i hvert fall blitt merkbar på campus, sa Grandal.

Et annet eksempel på satsinger er RENATE-senteret, Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering. På konferansen fortalte Lovise K. Landsem om to av tiltakene ved senteret: Alfa rollemodellbyrå, hvor realister og teknologer kommer på skolebesøk og forteller om hvilke muligheter deres utdanning og yrkesvalg gir, og ENT3R, hvor studenter fra realfaglige og teknologiske studier gir matematikktrening for elever i 10. klasse og på videregående nivå.

Felles for mange av tiltakene det satses på, er at de forsøker å vise hvor interessante og givende fagene kan være, og at yrkesmulighetene etterpå er flere enn mange kanskje tror. De forsøker også å bryte med fordommer om hva slags mennesker som studerer disse realfagene.

– Spørsmålet om hva du skal bli når du blir stor, er egentlig et spørsmål om hvem du vil være når du blir stor. Det er et spørsmål om identitet og hvem man identifiserer seg med, sa Harald Åge Sæthre ved Universitetet i Bergen.

Han mener Siri Kalvig har hatt mye å si for at meteorologi og geofysikk har gått fra å være et mannsdominert til et kvinnedominert studium blant nye studenter.

– Det er ikke det at jentene drømmer om å bli en ny Siri Kalvig, men hun har endret bildet av hva som karakteriserer en meteorolog, og det er derfor blitt et ”sosialt akseptabelt” fag for jenter, hevdet Sæthre.

For dårlige arbeidsvilkår

Når det gjelder å rekruttere gutter til sykepleierutdanningene, er det færre vellykkede satsinger å vise til. Men vil det være nok å sette i gang noe lignende av det som gjøres for å rekruttere jenter til fysikk, matematikk, informatikk og teknologi?

På konferansen hevdet Runar Bakken ved Høgskolen i Telemark at rekrutteringsproblemene handler om mer enn å få gutter til å synes at sykepleie er interessant og givende – og forenelig med en maskulin identitet.

– Det er rett og slett for dårlige arbeidsvilkår i sektoren, mente han.

– Velferdsstaten har gjort seg avhengig av en kvinnerolle som er gått ut på dato. Gradvis har vi sett at rekrutteringen til yrket skjer blant kvinner fra stadig lavere samfunnslag. Med utstrakt bruk av deltid kombinert med lav lønn er det åpenbart at du ikke er i det yrket for å drive selvforsørging. Du må ha en partner for å overleve, og det står i konflikt med dagens likestillingstankegang. Derfor kommer også stadig flere kvinner til å velge bort yrket, sa Bakken.

Omsorgssektoren må moderniseres

I 2009 ga han ut boka Englevakt hvor han argumenterte for at vi trenger en politisk styrt modernisering av sektoren.

– Vi må øke grunnlønnen og gjøre faste heltidsstillinger til normen. For å få bukt med deltidsproblematikken, må grunnbemanningen opp. Dette er også viktig for brukerne. De får altfor mange personer å forholde seg til, og det går utover tjenestekvaliteten. Det høye antallet deltidsansatte gjør det samtidig vanskelig å drive kompetanseheving – rett og slett fordi det er så mange ansatte. Og en kompetanseheving på alle nivåer mener jeg er helt nødvendig.

Med høyere grunnlønn, heltidsstillinger som norm, økt grunnbemanning og kompetanseheving tror Bakken rekrutteringen til yrket vil endre seg.

– Det vil antakelig stanse trenden med at det er kvinner fra stadig lavere samfunnslag som velger yrket. Og det vil gjøre at flere menn utdanner seg til sykepleiere.

– Denne moderniseringen er enda mer påkrevet på grunn av eldrebølgen. Vi må unngå at de kulturelle fortellingene om yrket handler om kvinnelige slitere som førtidspensjoneres på grunn av en altfor stor arbeidsbelastning, understrekte Bakken.