– Lærerik workshop

Workshopen ble arrangert i forlengelsen av Forskningsrådets næringslivsdag tirsdag 12. april.

– Vi ønsket å få bedre innsikt i hvordan innovasjonsprosesser kan ledes og hvordan ledere best mulig kan ta i bruk teamdeltakernes potensial og ressurser. Vi ønsket også å ta for oss hvordan kjønnsdimensjonen spiller inn i disse prosessene, sier seniorrådgiver Hanne Mari Førland i Forskningsrådet, som var med på å arrangere workshopen.

Førland er med i prosjektgruppa BALANSE, som arbeider med utviklingen av Forskningsrådets nye satsing på kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse. Hun håper noen av resultatene fra workshopen kan bli viktige innspill til denne satsingen.

– Med denne workshopen har vi nådd en målgruppe vi vanligvis ikke har like stor kontakt med – nemlig næringslivet. Det var oppunder 20 deltakere fra et bredt spekter av bedrifter. De har diskutert hvordan innovasjonsprosesser best kan ledes og hva som skal til for å få et godt innovasjonsklima. På den måten får vi også sett om det er noe å hente fra næringslivsledelse til forskningsledelse. Én av påstandene vi ofte møter når vi diskuterer hvordan forskningsledelse bedre kan dra nytte av potensialet blant medarbeidere, er nettopp at ”dette er de flinkere til i næringslivet”, forteller Førland.

Workshopen la opp til interaksjon, dialog og diskusjon. Deltakerne delte erfaringer, suksesshistorier og ideer om hva som kjennetegner god innovasjonsledelse. Metodikken fikk gode tilbakemeldinger:
– Jeg likte måten å jobbe på og det at vi alle var aktive deltakere, sier Erling Vebenstad.

Androgyn ledelse

Sosiolog Anne Grethe Solberg holdt i tillegg et faglig innlegg basert på sin forskning om kjønn og innovasjonsledelse.

– God innovasjonsledelse handler i stor grad om å skape deltakertrygghet. Både kvinner og menn skal kunne delta i innovasjonsprosessen på lik måte, og lederen må tilrettelegge for at alle skal kunne utvikle sitt potensial, forteller hun.

Solberg har undersøkt hva som skal til for at ledere skal klare å skape et godt innovasjonsklima, som kan utnytte potensialet til både kvinner og menn.

– Ledere med det jeg vil kalle en androgyn lederstil, oppfatter at de har det beste innovasjonsklimaet. Jeg har studert lederteam som er satt sammen av folk med ulikt kjønn, fra forskjellige avdelinger og med forskjellig fagbakgrunn. Hvis personen som leder teamet, nedtoner seg selv og sine egne meninger, og sørger for at alle i gruppa setter fotavtrykket sitt på beslutningene, får man de beste resultatene. Ledere med androgyn lederstil er mer fleksible, smidige, tolerante, trygge og avslappede enn ledere med mer maskulin eller feminin stil. De tør å slippe andre til og la gruppa som helhet ta det totale ansvaret for beslutningene. Det gir det aller beste innovasjonsklimaet, sier Solberg. Hun påpeker at det finnes både kvinnelige og mannlige ledere med en slik androgyn stil.

Mangfold

Noen deltakere kommenterte at kjønn kanskje ikke er den viktigste dimensjonen i forhold til innovasjon, men at det er veldig viktig å sette sammen team av personer med ulik bakgrunn, også når det gjelder kjønn.

– Jeg tror dessuten at en viss kjønnsbalanse gjør bedriften mer attraktiv som arbeidsplass for personer av begge kjønn – og mer attraktiv for kundene, sier Thomas K. Føre.

– Ja, kundene må kunne ”speile seg” i bedriften. Det gjelder med tanke på kjønn, men også for eksempel alder og etnisitet, legger Erling Vebenstad til. 

Stort engasjement

Deltakerne var svært fornøyde med workshopen.

– Det var et veldig inspirerende arrangement. Jeg har fått mange gode innspill som jeg tar med tilbake til min egen arbeidsplass, sier Thomas K. Føre.

– Jeg synes det var veldig interessant at arrangementet tok for seg ledelse i et framtidsrettet perspektiv. Hva skal til for at nåværende og framtidige bedrifter skal overleve? Her har jeg møtt nye folk, hørt hva de tenker om ledelse og fått innsikt i måten de selv leder på. Jeg føler jeg har lært mye, forteller Marcel Kokou Ayivi.

Saken ble først publisert hos Forskningsrådet.