Kreativ ledelse for likestilling

Rammene for likestillingsarbeidet i akademia sto på dagsorden da representanter fra universitets- og høgskolesektoren, Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd møttes til debatt på konferansen ”Ett trinn opp!”. Og om Bjørn Tore Kjellemo fra Kunnskapsdepartement var sparsom med informasjon om hvilke planer den nye kunnskapsministeren har, hindret ikke det rektorene Grønmo og Klemp fra å komme med sine innspill til hva departementet bør gjøre. 

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, røpte at invitasjonen til paneldebatten hadde skjerpet hans eget fokus på likestilling, og forsikret om at Forskningsrådet ønsker å styrke sin innsats for likestilling i forskning.

Foregangsledelsen

Slik innledet rektor Sigmund Grønmo fra Universitetet i Bergen sitt innlegg. Han kom til konferansen med hele sitt rektorat, og kunne fortelle at han med litt regnehjelp fra ledelsen ved Handelshøyskolen som også var til stede i salen, hadde funnet ut at 12,5 prosent av alle deltakerne på konferansen kom fra Bergen.

Rollen som foregangsrektor på likestilling beholdt han gjennom paneldebatten, handlingsrettet og med fokus på konkrete forslag.

Generasjonsskifte

Rektoren fra Bergen var blant annet opptatt av at det ligger store muligheter i det kommende generasjonsskiftet ved universitetet.

– Nå kan vi få mange kompetente kvinner inn i toppstillinger. Men da må vi ta vare på de aktuelle kvinnene fram til toppjobbene blir ledige. Hvis ikke, forsvinner de ut av systemet. Og dette krever andre økonomiske og juridiske rammebetingelser enn vi har i dag, mente han.

Som eksempler på virkemidler, nevnte han økte midler til post.doc-stipendiater, og mulighet for å kunne kjøre dobbeltløp på noen stillinger, ved å ansette nye personer i stillinger som er i ferd med å bli ledige.

Taust fra departementet

Hva rektoren kan vente seg fra Kunnskapsdepartementet når det gjelder konkrete tiltak, fikk ingen svar på. For mens kunnskapsminister Øystein Djupedal i sitt åpningsinnlegg på konferansen sa at departementet vil se på bruken av nye økonomiske virkemidler for å fremme likestilling, var departementets mann i debatten, Bjørn Tore Kjellemo, lite villig til å gå mer konkret inn på hvilke virkemidler det kan være snakk om.

– Vi jobber med dette, men foreløpig kan jeg faktisk ikke si noe, sa han.

Men han la likevel til at både øremerkede midler til likestillingsarbeid på statsbudsjettet og mekanismer i finansieringsordningen til universiteter og høgskoler vurderes.

Kreativ tenkning

Kjellemos tilbakeholdenhet når det gjaldt konkrete tiltak hindret ikke salen og panelet i å komme med forslag.

Muligheten for å revitalisere et tidligere brukt virkemiddel, øremerking av professorstillinger til kvinner, ble et viktig spørsmål. Øremerking ble ulovlig etter at EFTA-domstolen i 2003 slo fast at det stred mot EØS-avtalen.

Men har vi vært for lydige til dommen? Og kunne departementet ha vært mer kreative i sin tolkning av EFTA-dommen? Eller som ordstyrer Hege Skjeie formulerte det:

– Hvor mye legal kreativ tenkning har man bedrevet i Kunnskapsdepartementet i etterkant av EFTA-dommen?

For lojale

Rektoren fra Bergen, Sigmund Grønmo mente EFTA-dommen har fratatt universitetet et effektivt virkemiddel. Han oppfordret departementet til å se på øremerking igjen, og hvilke muligheter som kan finnes for å ta varianter av dette virkemiddelet i bruk.