Konsensus om likestilling

14 forskningsledere fra hele Europa ble bedt om å delta på tre ulike seminarer. Temaet var likestilling i forskning, og målet var å bli enige om noen grunnleggende tiltak for å bedre bevisstheten rundt kjønns- og likestillingsperspektiver og øke kvinneandelen i forskningssektoren. Resultatet ble 46 sider og 13 godt begrunnede råd, samlet i konsensusrapporten Recommendations for Action on the Gender Dimension in Science.

– Det har vært en interessant reise, hvor jeg har blitt kjent med egne holdninger og egne erfaringer. Det sier konserndirektør Hanne Rønneberg i SINTEF Byggforsk, én av to representanter fra Norge som har deltatt i arbeidet.

Flere kvinner i forskning

Sammen med 13 andre ledere innen forskning og utvikling har Rønneberg utarbeidet konsensusrapporten, som nå i juni ble overlevert EUs forskningskommissær Máire Geoghegan-Quinn. Rapporten inneholder anbefalinger på fire ulike områder: kunnskapsbygging, humankapital, praksis/prosess og regulering/oppfølging. Hvert av områdene inneholder råd for å bedre likestillingsarbeidet, og argumenter for hvorfor og hvordan de forskjellige rådene bidrar til dette arbeidet.

– Hele grunntanken i prosjektet er at mangfold gir bedre resultater, både i forskningen og ute i næringslivet, sier Rønneberg.

Gjennom tre internasjonale seminarer, hvert over to dager, har Rønneberg diskutert seg fram til enighet med blant andre redaksjonslederen i anerkjente The Lancet, Astrid James, rektor ved universitetet i Luxemburg, Rolf Tarrach, og Curt Rice – prorektor ved Universitetet i Tromsø.

Nå er rapporten klar for å bli distribuert til forskningsinstitusjoner over hele Europa. Håpet er at arbeidsgruppens mange forslag til tiltak kan fremme likestilling i forskning. Arbeidet er finansiert gjennom EUs 7. rammeprogram og organisert gjennom forskningsprogrammet genSET (Gender in Science). Den nye rapporten er et skritt på veien mot genSETs endelige mål, som er å øke den totale deltakelsen av kvinner i europeisk forskning.

Ble enige

Å arbeide etter konsensusprinsippet var hele tiden arbeidsgruppens mål. Rønneberg innrømmer at hun i utgangspunktet var litt skeptisk til arbeidsformen.

– Det var en arbeidsform jeg var usikker på hvordan ville fungere. Det å sitte to dager i ring og diskutere er ikke alltid like konstruktivt. I dette tilfellet synes jeg likevel at det fungerte bra, men så var det også godt organisert og tilrettelagt, understreker hun.

– Var det vanskelig å komme til enighet i panelet?

– Egentlig ikke. Det er klart at i et panel med deltagere fra relativt forskjellige europeiske kulturer kommer du ikke umiddelbart fram til forente svar. Til tross for dette synes jeg det gikk fint, ikke minst takket være dyktige tilretteleggere som hjalp oss godt underveis, sier Rønneberg.

I tillegg hadde de med seg en rådgivende ekspertgruppe, som kunne gi innspill på det vitenskapelige innholdet knyttet til kjønn.

Vil ha mangfold

Selv er Rønneberg mest fornøyd med rapportens andre kapittel, som tar for seg humankapitalen.

– Er det noe bestemt råd du mener er viktigere enn andre?

– Ja, sett fra et personlig ståsted, så synes jeg at den fjerde anbefalingen er viktig. Dette med å tenke mangfold inn i team, og i forskningsteam spesielt, sier konserndirektøren.

I rådet Rønneberg viser til, står det at forskningsgrupper bør bestå av både menn og kvinner, og at institusjonene bør sette i gang tiltak for å sikre dette.

Rønneberg, med lang ledererfaring fra entreprenørselskapet Skanska, var én av få i panelet som ved siden av forskningen hadde bakgrunn fra næringslivet. Det er en erfaring konserndirektøren mener var nyttig å ha med seg.

– I Skanska hadde vi en professor som hjalp oss med likestillingsproblematikken. Hun la vekt på at om du setter sammen team med mangfoldig bakgrunn, som utdanning, etnisitet og kjønn, og om du leder de teamene dårlig, så får du kanskje dårligere resultat enn et homogent team. Men om du har en bra lederstyring av et slikt team, så blir også resultatene bedre enn i et homogent team. Det er ikke gitt at det blir en suksess, men potensialet som ligger der, er større, sier Rønneberg.

– En mangfoldig arbeidsgruppe har flere tilnærminger til en problemstilling og nye måter å stille spørsmål på. Det er sunt og kan gi bedre resultater. For meg er den delen kanskje noe av det viktigste, sier Rønneberg.

Flere HR-ledere

– Hvordan opplever du selv å være kvinnelig toppleder? Har du møtt utfordringer knyttet til det at du er kvinne og leder?

– Jeg har vel det, sier Rønneberg og tenker seg om.

– Den største utfordringen oppsto for noen år siden, da jeg en periode hadde hatt stilling som HR-direktør (Human Resources) i Skanska, og skulle over i en linjelederstilling med drifts- og økonomiansvar. Det var en litt vanskelig periode, sier Rønneberg. Hun er rask til å trekke overordnede paralleller:

– Det kan være en del kvinner i toppstillinger i norsk næringsliv, men de fleste har ansvar for områder som kommunikasjon, organisasjon og HR – de såkalte myke oppgavene. Det er viktige oppgaver, men de har ikke samme status som det å lede linjeorganisasjoner.

– Jeg har gjort begge deler, og overgangen fra HR til linjejobb var litt trøblete. Det tror jeg mange andre også kan oppleve, og at de derfor velger å forbli i HR.

– I SINTEF var det annerledes. Her har vi kvinnelig konsernsjef, og vi er fire andre kvinner i konsernledergruppen. Jeg har også reflektert litt over egen organisasjon i SINTEF Byggforsk. Vi har, også i SINTEF-sammenheng, en høy kvinneandel hos oss. På en måte har det blitt et tankekors for meg. Kvinner som kunne vært ute i byggenæringen, er i stedet i SINTEF Byggforsk. Her er det mange ressurssterke folk næringslivet har gått glipp av, sier konserndirektøren. 

Veien videre

Konsensusrapporten som forskningslederne har utarbeidet, skal fungere som grunnlag for genSETs videre arbeid. Rapporten skal ikke bare distribueres til ulike institusjoner, men blant annet også danne grunnlaget for arbeidet i ulike workshoper som nå skal arrangeres i tre forskjellige land. 25-30 ulike organisasjoner forventes å delta på hvert av arrangementene, som finner sted i Linköping, Wien og Athen i perioden 2010-2012. 

Workshopene tar utgangspunkt i de forskjellige temaene i konsensusrapporten. Tanken er at representanter for institusjonene og eksperter på kjønn og likestilling sammen skal arbeide fram effektive planer for mainstreaming av kjønnsperspektivet.