Jobber for likestilling i SINTEF

Om lag en fjerdedel av forskningen i Norge blir utført i instituttsektoren, en sektor med store utfordringer i forhold til likestilling. I 2005 var kun 26 prosent av forskerne ved de næringsrettede instituttene kvinner.

I SINTEF, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon jobber gruppen Kvinnelige ingeniører og forskere i SINTEF (KIFS) med å sette aktuelle og relevante likestillingssaker på agendaen.

– Vi ønsker å utfordre SINTEF på hva de mener med likestilling. Tall og prosenter er vel og bra, men det er ingen uttalte mål om likelønn, for eksempel. Vi ønsker at de skal tenke mer helhetlig strategi, ikke bare tall, sier Kjersti Folvik, leder for gruppa og forsker ved SINTEF Byggforsk.

Hun mener det er en naturlig konsekvens av SINTEFs mål om å rekruttere flere kvinnelige ansatte til en arbeidsplass de ønsker skal være attraktiv, familievennlig og med rom for et liv utenfor jobben.

– Misforstå meg rett, det er ikke så aller verst å være dame i SINTEF. Men systematiske lønnsforskjeller gjør noe med motivasjonen. Det er også avdelinger med lavere kvinneandel enn der jeg jobber, derfor er det så viktig at vi møtes for å snakke sammen, sier Folvik som legger til at gruppa har en god dialog med HR-direktøren.

– Vi kan sees som ufarlige, ledelsen kan velge å overse oss – men likestilling er for viktig til at de reelt sett kan gjøre det, poengterer Folvik.

Hun forteller at KIFS består av en styringsgruppe på fem til syv personer, som jevnlig inviterer til møter og miniseminar. De fungerer som et nettverk for konsernets kvinner, og blir en arena for å møtes og utveksle erfaringer og utfordringer.

– Vi har ingen makt og myndighet tilsvarende for eksempel fagforeninger. Vi er rådgivende, legger fakta på bordet, og går inn i diskusjoner.

Bevisst ledelse

Ernst H. Kristiansen er konserndirektør i SINTEF og medlem i Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning. Han mener det er en selvfølge å fokusere på likestilling.

– Historisk har kvinner vært i sterkt mindretall i de fleste SINTEF-fag, og det har derfor vært viktig å utvikle et miljø hvor også kvinner kan trives. Vi mener at et kjønnsblandet miljø over tid skaper et bedre mellommenneskelig miljø, sier han.

I 2007 var hver tredje nyansatte i SINTEF en kvinne og konsernet har i dag en kvinneandel på 32 prosent. Ifølge Kristiansen er kvinneandelen blant de vitenskapelige ansatte, som er på 25 prosent, noe høyere enn kvinneandelen blant uteksaminerte kandidater i fagene.

Han er klar på at konsernet ansetter de som er dyktigst, men at de ønsker å øke andelen kvinnelige ansatte. Kristiansen sier ledelsen hele tiden er bevisst på personalsituasjonen i konsernet, og på for eksempel hvordan utlysninger utformes.

– Det er viktig at en hele tiden sjekker tall og ser etter endringer. Går utviklingen i ønsket retning? Det nytter ikke med tiltak, hvis de ikke gir forventet effekt. Derfor er det viktig å se langsiktig og historisk på tall.

”Sånn skal vi ikke ha det”

Det siste året har lønnsforskjeller mellom mannlig og kvinnelige forskere vært et tema i SINTEF.

– I fjor hadde vi en intern kjønn og lønn-undersøkelse, som viser at det finnes systematiske forskjeller basert på kjønn, forteller Kjersti Folvik.

– Vi tok utgangspunkt i konsernets egne tall, og presenterte funnene for ledelsen. Deres reaksjon var umiddelbar: ”Sånn skal vi ikke ha det!”. - Selv om det ikke skjer bevisst, må det tas tak i og rettes opp.

Folvik sier hun opplever vilje til endring fra ledelsens side, men at de konkrete handlingene likevel ikke alltid er lett å se. Derfor har Kifs brukt mye tid på undersøkelser de siste årene, nettopp for å vise til fakta.

Ernst Kristiansen sier ledelsen er bevisst spørsmålet om kjønn og lønnsforskjeller både før og etter lønnsoppgjør.

– Lønnsfastsettelser er basert på enkeltpersoners prestasjoner, men vi må også gå over SINTEF som helhet for å se etter skjevheter. Samme type stilling i samme fagområde bør følge samme utvikling. Som eksempel vil seniorforsker vil tjene mer enn en forsker, uavhengig av kjønn, sier han.

Kristiansen legger til at mange av SINTEFs nyansatte er i en familieetableringssituasjon, som tradisjonelt slår hardere ut for kvinner. SINTEF har derfor en gjensidig avtale med fagforeningene om at ingen ansatte skal falle akterut på grunn av barselpermisjon.

– Vi har også bygget barnehage tilknyttet våre arbeidsstasjoner i Oslo og Trondheim, for å dekke behovet til de som ikke kommer inn på førsteopptaket. Denne barnehagestøtten er innbakt i lønna.

Gransker permisjonsordninger

Når det gjelder årets aktiviteter så har KIFS satt i gang en ny undersøkelse om permisjonsordninger i bedriften. De ønsker en kvalitativ vurdering av både hvordan det tilrettelegges for permisjon, hvordan den permitterte opplever det underveis, og hvordan det er å komme tilbake.

– KIFS’ arbeid handler mye om kvinners situasjon, men denne undersøkelsen er mer kjønnsnøytral, siden den handler om både svangerskapspermisjon, pappapermisjon og doktorgradspermisjoner, mener Folvik.

Hun forteller også at KIFS har tyveårsjubileum neste år, og at de er i full gang med å kartlegge historien. De håper å kunne markere jubileet med et større seminar.

Samarbeidet og enigheten mellom KIFS og konsernet om at likestilling er målet, er et viktig grunnlag. Skal Ernst Kristiansen komme med råd til andre institutt som ønsker å bedre kjønnsbalansen, så er det at de må sørge for at det faktisk finnes en vilje til endring.

– Det hjelper ikke å være politisk korrekt, det må være en oppriktig vilje til å satse på likestilling. Når jobbutlysninger utformes, må en sørge for at stillingen beskrives attraktivt for både kvinner og menn, og man må sørge for at arbeidsmiljøet passer for begge kjønn.

– Det holder ikke å avslutte annonsen med ”og for øvrig oppfordrer vi kvinner til å søke”, det blir ikke likestilling på den måten, sier han.