Inviterer til konferanse om likestilling og kvalitet

– Kvalitet og likestilling blir ofte behandlet som to separate kategorier. Det vil si at enten velger vi kvalitet i forskning, eller så tar vi likestillingshensyn fordi vi for eksempel ønsker å rekruttere flere kvinner. Men hva skjer hvis vi heller ser disse i sammenheng, spør Lise Christensen fra Norges forskningsråd, en av arrangørene bak den forskningspolitiske konferansen Kvalitet 2009 som avholdes i Oslo 23.-24. mars.

På programmet står både norske, nordiske og europeiske foredragsholdere, og Christensen gleder seg til å dra den europeiske debatten om kvalitet og kjønn i forskning inn i en nordisk sammenheng.

– Vi har en idé i Norge om at vi generelt er best på likestillingsfeltet. Men når det gjelder likestilling i forskning så har debatten faktisk kommet lengre andre steder, sier hun, og viser til EU som blant annet har nedsatt en egen ekspertgruppe om kvalitet og kjønn i forskning. På konferansen vil Liisa Husu fra Hanken Svenska handelshögskolan rapportere fra denne.

Svevende begrep

Overskriften for konferansen i mars er kjønn og kvalitet, og ifølge Christensen er dette en viktig kobling om vi skal møte den skjeve kjønnssammensetningen i forskningssektoren.

– Kvalitetsbegrepet i forskning blir ofte svevende i lufta, det er som det er hevet over et hvert krav om en nærmere definisjon. Men forskningsmessig kvalitet har mange aspekter, og både kjønnsperspektiver i forskningen og sammensetningen av forskermiljø er viktige i denne sammenheng.

– En del forskning blir rett og slett dårligere om man ikke ser kjønnsdimensjoner i materialet. I noen tilfeller kan det ha alvorlige konsekvenser, slik det for eksempel er påvist innenfor medisinsk forskning. Dersom det forskes kun på unge menns kropper, og resultatene generaliseres for hele befolkningen, kan det få fatale følger for diagnostikk og behandling. I mange andre forskningsfelt er kjønn en sentral faktor i det man forsker på, uten at det alltid tas høyde for. Poenget er at all forskning som inkluderer mennesker og menneskelige handlinger blir bedre dersom dette perspektivet inkluderes.

Kun det som telles teller

En av forskerne som vil innlede til debatt om kvalitet og likestilling er tsjekkiske Marcela Linková. Hun har gitt sitt foredrag tittelen Masculine genderings of excellence: not every success counts in science.

– I dag blir fremragende forskning knyttet til maskuline verdier som konkurranse, aggressivitet og teknokratisk måling av forskningsresultater basert på at ”det som kan telles teller”. Dette er en aktivitet som ekskluderer store deler av forskningsarbeidet som ikke kan telles, men som likevel er vitalt når man skal drive forskning, sier hun.

Linková har blant annet deltatt i EU-prosjektet KNOWING, der et av målene har vært å identifisere strukturelle og institusjonaliserte praksiser og prosedyrer, inkludert standarder for fremragende forskning, som hindrer eller støtter opp om kvinners likeverdige deltakelse i forskning.

På Kvalitet 2009 vil hun se nærmere på hvordan gjeldene forståelser av hva som er kvalitet i forskning virker inn på de enkelte forskernes karrierer, blant annet i forhold til mobilitet, forfremmelser, publikasjoner og arbeid i grupper/forskersamarbeid.

– Vi må tenke over hvordan det som er fremragende blir konstruert, sier hun, og viser til bildet av fremragende forskere som konkurrerende enkeltindivier.

– Det er nødvendig å ta et videre spekter av forskeraktiviteter og posisjoner med i beregningen, slår hun fast.

Hierarkier og strukturer

Professor Knut Liestøl ved Universitetet i Oslo skal også bidra på konferansen. Han er opptatt av hvordan faglige hierarkier og strukturelle forhold får betydning for likestilling i akademia.

Som eksempel på betydningen av de faglige hierarkiene viser Liestøl til den første utlysningen Norges forskningsråd gjorde av stipend til Yngre fremragende forskere.

– Vi er opplærte til at det er de eksakte fagene som assosieres med fremragende forskning, og det så vi tydelig i denne utlysningen. Både de som søkte stipend og de som tildelte stipend tenkte slik. Resultatet var at de fleste stipendene gikk til disse fagene, og kun et fåtall til kvinner.

– I den neste utlysningen rettet vi oppmerksomheten mot alle fag, og understrekte at man finner kvalitet i alle fag. Dette førte til en helt annen fagsammensetning blant søkere og tildelinger, og flere tildelinger til kvinner.

I denne utlysningen la man også vekt på likestilling, men ifølge Liestøl var det sannsynligvis endringen av fagsammensetningen som fikk størst betydning for at flere kvinner fikk stipend.

Stipender

Liestøl vil bruke statistikk for å vise hvordan kjønnsskjevheter i akademia reproduseres.

– Fordelingen av stipend mellom fag er et eksempel på hvordan faglige prioriteringer innvirker i forhold til likestilling. Det er lettere å få stipend i noen fag, og selv om det ikke er noe absolutt forhold mellom kjønn og antall stipend ved fagene, så er det flest kvinner i de fagene hvor det er suverent vanskeligst å få stipend, sier Liestøl.

Han mener dette er forhold som gjør at konkurranseforholdet mellom forskerne ved de ulike fagene er skjevt, og at dette også har betydning for forskningskvaliteten.

– Det er klart at dette ikke fremmer kvaliteten når det gjelder utvelgelse av talenter, sier han og viser til at fordelingen av antallet stipend til fagene fremkommer før man har sett på det faglige innholdet i forskningen.

Han peker også på at det faglige hierarkiet fører til at det finnes mange stillinger ved noen fag, og færre ved andre, og at dette ikke nødvendigvis korresponderer med der talentene befinner seg eller der den mest betydningsfulle forskning foregår.

Rekruttering

Kun 17 prosent av professorene i Norge er kvinner. Og når det introduseres nye virkemidler for å styrke forskningskvaliteten synker kvinneandelen paradoksalt nok ytterligere.

– Vi ser det både i Norge, i andre land og i EU-systemet at når det nå legges opp til stadig mer spissede satsinger for å fremme kvalitet, så faller kvinnene fra i enda større grad enn ellers. Virkemidlene man bruker virker i seg selv kjønnsselekterende slik at man blir sittende med et skeivere utvalg enn det øvrige bildet tilsier, sier Christensen.

Også hun trekker fram Forskningsrådets satsning på Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere.

– De første utlysningene ble gjort uten noen tenkning rundt kjønn og likestilling i forskning, og resultatene her ble veldig skeive. Etter det bestemte vi oss for å endre noe på innretningen på disse satsingene, og det ga resultater.

Hva de grepene besto i, og hvilken betydning det fikk vil Forskningsrådet presentere på konferansen i mars.

Kunnskapsdepartementet og statsråd Tora Aasland er blant arrangørene av Kvalitet 2009. For Lise Christensen er det viktig å vektlegge at det er sentrale problemstillinger for norsk forskning som behandles på konferansen.

– Vi har store utfordringer når det gjelder rekruttering til forskning, men vel så viktig er å stoppe avskallingen av kvinner underveis i karrieren. Et mangfoldig forskermiljø blir også mer dynamisk og attraktivt, noe som igjen kan stimulere rekrutteringen, sier hun.

Hovedmålgruppa for konferansen er derfor folk som driver med forskningsledelse eller forskningspolitikk.

– Det er viktig for oss å nå ut til beslutningstakerne i sektoren, sier Christensen som lover alle som kommer læring, refleksjon og debatt rundt både forståelsen av kvalitet i forskning og betydningen av kjønn.