Gi klarsignal

Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning ber Kunnskapsdepartementet ta stilling i øremerkingssaken.  – Institusjonene har uttrykt ønske om å iverksette øremerkede tiltak, men avventer en avklaring, skriver de i et brev til departementet.

Marte Ericsson Ryste
18. september 2007
Linda Rustad er seniorrådgiver i KiF-komiteen. Foto: Beret Bråten

Siden 2005 har Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning (KiF-komiteen) vurdert muligheten for å gjeninnføre øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner i Norge.

Nå mener komiteen det er på tide med en avgjørelse i saken. Før helgen sendte den et brev til departementet der den redegjør for sitt ståsted og ber departementet komme på banen.

– Nå ligger saken hos Kunnskapsdepartementet. Institusjonene viser en vilje til å bruke øremerking som et virkemiddel for likestilling, og KiF-komiteen er enig med dem om at dette bør være mulig. Men departementet må gå tydelig ut med en avklaring, sier Linda Rustad, seniorrådgiver i KiF-komiteen.

Hun legger til at komiteen allerede er svært fornøyde med det engasjementet kunnskapsminister Øystein Djupedal har vist i denne saken. Djupedal har ved flere anledninger uttalt at han er positiv til bruk av øremerking, under forutsetning av at dette tiltaket ikke er i strid med EU-regelverket.

Lovlig

I sitt brev til Kunnskapsdepartementet beskriver KiF-komiteen hvordan den mener øremerking av vitenskapelige stillinger kan brukes som et lovlig tiltak.

– Komiteen mener dagens EU-regelverk gir rom for å øremerke midlertidige forskerstillinger til kvinner på mannsdominerte fagområder, sier Rustad.

Øremerking av faste professorstillinger til kvinner, slik Norsk Studentunion ønsker, er altså ikke lovlig, ifølge komiteen. Men det er derimot øremerking av midlertidige stillinger, som stipendiat og post.doc-stillinger på fagområder der kvinneandelen er lav, slik komiteen tolker regelverket.

Lang prosess

Rustad forteller at arbeidet med å få en avklaring på hvilket handlingsrom Norge har etter øremerkingsdommen allerede har pågått i en årrekke.

– Den første KIF-komiteen tok tak i denne saken fordi den erfarte at mange universitet og høgskoler var svært opptatt av EFTA-dommen, og var usikre på hvilke tiltak de kunne bruke i likestillingsarbeidet, forteller Rustad.

På en studietur til Brüssel i 2005 fikk KiF-komiteen de første signalene på at Norge muligens hadde tolket EU-regelverket for strengt ved å forby alle typer øremerking av stillinger. På denne turen ble komiteen også informert om at EU var i ferd med å rekonstruere likestillingslovgivningen, og at dette kunne få konsekvenser for norsk praksis.

– Vårt inntrykk er at det finnes en politisk vilje for å ta i bruk slike virkemidler i likestillingsarbeidet i EU-kommisjonen, men det kan se ut som om regelverket ligger noe etter, sier Rustad.

Dette er saken:

  • I januar 2003 fastslo EFTA-domstolen at øremerking av professorat til kvinner stred mot EØS-avtalen, og ordningen ble avviklet
  • 30. august i år oppfordret Norsk Studentunion Kunnskapsdepartementet om å ta i bruk dette virkemiddelet igjen, med argumentasjon om at endringer i EU-regelverket åpnet for dette
  • 11. september fikk Norsk Studentunion støtte fra rektorene ved universitetene i Bergen og Oslo
  • 14. september sendte Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning brev til Kunnskapsdepartementet der de ber departementet komme med en avklaring i saken

Fra KiF-komiteens brev til Kunnskapsdepartementet:

Det synes som om norske myndigheter har oppfattet saksforholdet slik at øremerking av stillinger i sin alminnelighet er kritikkverdig. KiF-komiteens oppfatning er at domstolen derimot konsentrerte sin argumentasjon rundt norsk praksis og ikke nødvendigvis øremerking i seg selv. Domstolens gjennomgående bemerkninger er at den ordning som var innført i Norge medførte en ufleksibel og betingelsesløs øremerking i den forstand at den framsto som automatisk og absolutt i kvinners favør. Gitt at dette er saksforholdet, innebærer det at øremerking kan tillates, men at det er konteksten øremerking praktiseres i som er avgjørende for legaliteten.

FNs kvinnekonvensjon § 4 og dialogen med EU bekrefter nettopp at legaliteten i øremerking, i dette tilfellet innenfor akademia, betinges av at ordningen ikke gjøres universell.

I praksis kan dette bety at etter dagens regelverk bør følgende være oppfylt, eller ligge til grunn, for å innføre en ordning med øremerking av stillinger: 

  • Ordningen må være av midlertidig karakter og ikke gjøres til en allmenn norm.
  • Gjelde for områder med klar mannsdominans (ev. det underrepresenterte kjønn).
  • Tildelingen bedømmes etter kvalitet.
  • Øremerking kan kun gjelde en viss prosentandel av det totalt budsjett. 

Det bør ellers understrekes at norsk lovgivning klart åpner for positive særtiltak for det underrepresenterte kjønn.

NUPI-direktør vil ha nytt mangfoldsprogram

Direktør ved NUPI Ulf Sverdrup ønsker seg også forskertalenter blant studenter med innvandrerbakgrunn. Han tar til orde for et nytt mangfoldsprogram.

Kronikk: Humaniora trenger mer mangfold

Det er avgjørende både for vår legitimitet og fornyelsesevne at mangfoldet i samfunnet er representert i humaniora, skriver to professorer i nordisk litteratur, Jørgen Sejersted og Frode Helland.
Kronikk:

Vi trenger et nasjonalt likestillingsløft for hele sektoren

De mindre institusjonene kan lære av de større, men det viktigste er at nasjonale myndigheter løfter likestilling og mangfold i hele sektoren, skriver professor Ingrid Guldvik, medlem i Kif-komiteen.

– Akademia er ikke ferdig med å diskutere mangfold

Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten.

Flere lyspunkter i ny rapport om høyere utdanning

I går ble Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021 presentert, og gladnyhetene sto i kø: Ny doktorgradsrekord, flere studenter med innvandrerbakgrunn, flere kvinnelige professorer og stadig færre midlertidig ansatte.
Kronikk:

Mindre mangfold i forskning og høyere utdanning på grunn av korona?

Kan koronapandemien forsterke de sosiale forskjellene i samfunnet og gjøre det vanskeligere for etterkommere av innvandrere å gjøre akademisk karriere? Kif-komiteens studentrepresentanter stiller spørsmål om konsekvenser av koronapandemien i denne kronikken.

Seier og tap for likestillingsfeltet i ny lov om høyere utdanning

Regjeringen har nå kommet med sine lovforslag. Kjønnspoeng og fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering kan bestå - men flere savner et tydeligere likestillingsgrep.
NY RAPPORT:

Arbeidet med likestilling mangler ressurser

En fersk kartlegging avdekker at forskningsinstitutter mangler handlingsplaner og at ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold.

Effektane av koronapandemien byrjar å bli synlege i akademia

Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.

Få saker om seksuell trakassering til Diskriminerings­nemnda

Diskrimineringsnemnda fikk bare inn 22 saker om seksuell trakassering i fjor. Ingen av sakene var fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter.

Algoritmer kan forsterke kjønnsforskjeller

– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.

Institusjonane tilset stadig fleire utanlandske forskarar, men korleis har dei det?

– Inntrykket mitt er at mange stipendiatar og postdoktorar blir brukte som arbeidshestar på forskingsprosjekt, seier tidlegare tillitsvald for Forskerforbundet ved NTNU.

– Vi rekrutterer ei einsarta gruppe internasjonale forskarar

Jakta på internasjonale toppforskarar gjer ikkje nødvendigvis akademia meir mangfaldig. Det blir ikkje mangfald med ein masse vitskapleg tilsette frå kjende universitet i USA, meiner Mariel Aguilar-Støen.

Ett kjønnspoeng på psykologi ga studieplass til 17 menn

Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.
Til arkivet

Følg oss

@kifinfo

/Kifinfo

Kontakt oss

E-post:
kifinfo@kilden.forskningsradet.no

Besøksadresse:
Drammensveien 288
NO-0283 Oslo

Postadresse: 
Postboks 564
1327 Lysaker

Nettløsning: Ramsalt Media.