Fra stemmerett til forskningsstemme

– Jeg er ingen ekspert på stemmerett, men jeg kan en del om det å ha en stemme, sier Anna Wahl, professor ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm.

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo og Komité for kjønnsbalanse i forskning arrangerte nylig seminaret Bruk stemmen – ta stemmen. Ytringsrettens normer og sanksjoner? på Litteraturhuset i Oslo.

Temaet var gapet mellom kvinners formelle rettigheter og virkeligheten. Den doble betydningen av "stemme" er interessant i både det norske og det svenske språket.

– Syttitallets feministiske vitenskapskritikk handler også om vitenskapens manglende kvinnestemme. Det ligger mye makt i å være den som fortolker verden, sier Wahl i sin innledning Kvinnors röst i forskningen och i organisationer.

I en lang rekke publikasjoner har hun skrevet om kvinner og deres stemme i organisasjoner. Dette er det et kunnskapsbehov for, sier hun:

− Kunnskap om kvinner er fortsatt en verdi i seg selv, og den kunnskapen trengs. Det er et problem at forskningen tar gamle, maskuline tanker som "stemmer fra oven". Men slike naturgitte stemmer og evige sannheter er ikke vitenskap.

Ikke-handlinger

Ifølge Wahl handler det nå om å utvide det å ha en juridisk stemmerett, til det å ha en tydelig stemme. Altså å bli hørt og ha tolkningsmakt.

– Om du er majoritet eller minoritet, norm eller avviker, over- eller underordnet − altså struktur, kultur og makt − påvirker muligheten til å ha en stemme. Disse dimensjonene gir forståelse for hvem som får beskrive og tolke betydninger, sier hun.

− Som minoritet kreves det at man viser lojalitet ovenfor gruppen, men dermed vil majoriteten forstå deg som et avvik fra minoritetsgruppen. I stedet for å endre majoritetens oppfatning av minoriteten, er du ikke lenger representativ for den, sier Wahl.

− Det finnes selvfølgelig aktiv kjønnsdiskriminering, men minst like viktig er ikke-handlingene. Disse er mye vanskeligere å oppdage, fordi det handler om å ikke motta forskningsmidler, ikke påvirke beslutninger og ikke bli spurt.

Ifølge Wahl kan et møterom med halvparten kvinner og halvparten menn likevel være ubalansert. Hvordan organisasjonen forstår seg selv, påvirker hvordan den definerer ord som fremgang, suksess, kvalitet og effektivitet.

– Det handler om å være med på å sette agendaen. Hvem får si hva som er god kvalitet? Hvem er “vi”-et i organisasjonen, og hvem kan si “vi”?

Stemmene på nettet

Under seminarets paneldebatt tas dagens tema, stemmerett, enda et skritt videre. Foruten ordstyrer Nina Kristiansen, redaktør for forskning.no, består panelet av Dagbladet-kommentator Marte Michelet, politikerne Ubah Abduqadir (Ap) og Heidi Nordby Lunde (H), Karoline Hultman Tømte, rådgiver ved Senter for IKT i utdanningen, og innleder Anne Wahl.

Det er mannsdominans i nettjournalistikken, og de samme som har makt i samfunnet, har makt på nett, sies det i diskusjonen.

– Det viser seg at kommentarfeltet domineres av menn i privat sektor med pc-jobb, påpeker Marte Michelet.

Det kommer opp mange spørsmål forbundet med kvinnestemmer i offentligheten, med hovedvekt på Internett. Wikipedia blir trukket fram som eksempel på kvinners underrepresentasjon, hvor under 15 prosent av bidragsyterne er kvinner. 

– Det er positivt at det er mange flere kvinnestemmer i dag en før, men det betyr ikke nødvendigvis at kvinner får mer makt, kommenteres det fra salen.

Wahl understreker:

− Makt kan forstås som en prosess, fra å ha en stemme til å handle. Likestilling er både et kunnskapsspørsmål og en maktrelasjon. I organisasjoner handler likestilling også om å påvirke og tolke betydninger. Det handler om å få og å ta en stemme.