Forsiktig start for nettverk

På nettverksmøte for likestillingsarbeidere 29. mai lanserte Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning sin idé om å få etablert et nasjonalt nettverk for likestillingsarbeidere i akademia. Komiteen hadde i forkant bevilget 225 000 kroner til en slik nettverksbygging, og la forslaget fram til debatt på konferansen.

Hilde Inntjore fra likestillingsutvalget ved Høgskolen i Agder var en av dem som tente på idéen.

- Det var veldig deilig å være på nettverksmøte i Oslo, og snakke med folk som jobber med det samme som oss. Særlig workshop-arbeidet var nyttig, sier Inntjore.

Lite formelt

Hun mener det er behov for et sted der likestillingsarbeidere ved universitet og høgskoler i Norge kan utveksle erfaringer. Men hun er også opptatt av et nettverk ikke må formaliseres for mye.

- Jeg ønsker meg et nettverk der vi kan møtes og prates, uten styrer og valg. Nettverket må ikke bli en ekstra arbeidsoppgave for oss. Også må vi se at behovene kan endres etter hvert. Nå er det veldig bra å kunne møtes, men kanskje er det andre ting vi trenger mer seinere.

Inntjores ønske om å holde nettverket minst mulig byråkratisk vant gjenklang blant mange. Flere foreslo at det heller kunne opprettes arbeidsgrupper i nettverket om det skulle være ønskelig i forbindelse med enkelte saker. Også forslag fra komitémedlem og leder i KILDEN, Nina Kristiansen om at nettverket kunne få sin egen blogg på Ressursbank for likestilling sine hjemmesider ble tatt godt i mot. Dette vil bli et forum for diskusjon og erfaringsutveksling.

Mulig plassering

Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet (UHR), deltok også på møtet. Han mente UHR kan være en naturlig plassering for et likestillingsnettverk i sektoren, og var svært åpen for at rådet kunne få en sekretærfunksjon og en koordinerende rolle for nettverket framover.

Nytt møte

Det blir et nytt nettverksmøte for likestillingsarbeidere mot slutten av året. Møtet blir på Høgskolen i Agder og arbeidsgruppa som jobber med møtet består av Hilde Inntjore og Birgitte Kleivset fra likestillingsutvalget ved Høgskolen i Agder, likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandis Benediktsdottir og Personalsjef Elisabeth Boye Okkenhaug ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Temaet for møtet er ansettelsesprosesser.

- Ansettelsesprosessene er en flaskehals i likestillingsarbeidet. Institusjonene vil ha bedre kjønnsbalanse på alle nivå og fagmiljø, men vi klarer likevel ikke å ansette nok av det underrepresenterte kjønn, forklarer Inntjore.

Ingen myr

Hun mener problemet ikke er institusjonenes vilje til å tenke likestilling, men kompleksiteten i ansettelsesprosessene.

- Det blir ofte sagt at likestillingsarbeidet står fast i en myr av velvilje. Jeg mener dette er feil. Velvilje er et godt utgangspunkt for å gjøre noe, men vi må ta kompleksiteten i det som skal gjøres på alvor. Vi har selv erfaringer fra Høgskolen i Agder om at dette er vanskelige prosesser, noe vi også fikk bekreftet da vi møtte likestillingsarbeidere fra andre institusjoner på nettverksmøtet. Mange tok opp problematikk rundt dette.

Et av Inntjores poeng er at man må begynne å se større på ansettelsesprosessene.

- Det er viktig å se at kjønnsubalansen er prosesskapt. Ansettelsene handler om mer enn utlysninger og intervjuer. Det handler også om prosessen i forkant, det vil si behovene som ansettelsene springer ut fra. Hvilke strategiske valg og planer som er lagt på ledelsesplan kan også få stor betydning for kjønnssammensetningen i et fagmiljø, og for hvilket kjønn det blir enklest å rekruttere fra.

- Og i denne forbindelse er det også viktig å se at mange av dem som jobber med ansettelsesprosessene sitter i administrative stillinger, mens behovene ofte kommer fra faglig side.

Bevisstgjøring

Ulike erfaringer fra hvilke likestillingstiltak og virkemidler institusjonene har tatt i bruk i ansettelsesprosessene, samt en gjennomgang av regelverket på området er noe av det Inntjore vil at neste nettverksmøte skal fylles med.

- Jeg mener vi må analysere hvilke faser en tilsettingsprosess har, og se alle aktørene som er involvert. Slik kan vi få en bedre mulighet til å se hvordan kjønnsskjevhetene oppstår, og hvor man kan gå inn å handle annerledes. I denne sammenheng er det også viktig å se hva man har lov til å gjøre i henhold til regelverket i de ulike fasene.

- Siden det er så mange aktører må vi handle aktivt for at ansvaret for å tenke kjønn ikke blir utvannet, avslutter Inntjore, og mener det må til en bevisstgjøring rundt hvor i prosessen kjønn spiller en rolle.