Feministiske tiltak har suksess

Alison Phipps kaster et blikk på lista over argumenter for å få kvinner inn i forskning som er brukt i brosjyren til Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning, og fastslår:

– Dere bruker helt andre argumenter enn oss.

I Storbritannia er hovedargumentet for bedre kjønnsbalanse i SET-yrker (SET = science, engineering and technology) at disse feltene er, eller er i ferd med å bli, underbemannet, og at dette vil svekke landet i den globale konkurransen om innovasjon og produksjon. Kvinner ses som en uutnyttet ressurs, siden de i så stor grad velger andre fag og yrker.

Et spørsmål om rettferdighet

Phipps liker ikke denne argumentasjonen.

– Slik jeg ser det handler det om like rettigheter og rettferdighet. Hvis kjønnsubalansen var resultat av kvinners frie valg, greit nok. Men jeg mener at vi ikke velger fritt, fordi samfunnet er så grunnleggende kjønnssegregert.

– Det handler om lønn – disse yrkene har mye høyere lønn enn typiske kvinneyrker. Jeg ville ikke synes det var så viktig å få kvinner inn her dersom sykepleier fikk den samme lønna. Men faktum er at når tidligere mannsdominerte yrker som medisin får en bedre kjønnsbalanse, så synker både lønn og prestisje.

– Og det handler om medborgerskap. Kvinner taper på å bare delta i huslige sysler, sier Phipps.

– Huslige sysler?

– Ja, jeg mener at de typiske omsorgsyrkene som kvinner velger bare er en forlengelse av hjemmet. For å være en reell del av samfunnet må kvinner også ta del i utvikling av ny teknologi, mener forskeren.

Henvender seg til ikke-akademikere

Alison Phipps er universitetslektor i sosiologi og leder Gender Studies på University of Sussex. Hun skrev sin doktorgradsavhandling om tiltak for å få kvinner inn i kvinner i SET-yrker i Storbritannia, Europa og Nord-Amerika. Boka hun nå har skrevet, Women in Science, Engineering and Technology: three decades of UK initiatives fokuserer på Storbritannia, og denne gangen henvender hun seg til verden utenfor akademia.

– I årenes løp har det vært gjort en mengde tiltak for å få jenter til å studere disse fagene, og å få kvinner til å bli i yrkene, men det fantes ingen oversikt over tiltakene, eller analyse av hva som virker. Jeg ville lage en slik oversikt slik at man ikke trenger å finne opp hjulet på nytt, og jeg ville at den skulle være tilgjengelig for dem som er direkte involvert i undervisning eller jobber i disse yrkene, sier Phipps.

Hva har vært prøvd?

– Jeg har funnet fire grunnleggende typer tiltak for å få kvinner inn i SET, forteller forskeren. Det første er tiltak for jenter i skolealder; de fleste av disse har vært frivillige tiltak etter skoletid eller ferieklubber.

– Her har problemet oftest blitt plassert hos jentene: de har en feiloppfatning om at naturfag er maskulint, og det er jentene som må endre seg, påpeker Phipps.

Så er det uformelle grupper for kvinner som jobber i disse yrkene, som kan variere fra løse nettverk til foreninger med medlemskap.

– Disse har som fokus å hjelpe kvinner i "kalde klima" på mannsbaserte arbeidsplasser, sier Phipps.

Feministisk er best

Den tredje typen er formaliserte programmer for kvinner som jobber i, eller som vil inn i, mannsyrker, som egne kvinnekurs med det formål å lære kvinner tekniske ferdigheter.

– For eksempel ble en rekke gode kurs satt i gang ved hjelp av penger fra European Social Fund (EU), men dette ble det slutt på da EU gikk vekk fra å finansiere småprosjekter, forteller Phipps. Hun mener disse tiltakene var blant de mest vellykkede, fordi de ofte hadde en klar feministisk agenda, og derfor ikke bare fokuserte på endring av individet, men også på holdninger i samfunnet.

Til sist er det tiltak fra myndighetene. Det kan handle om kampanjer for å promotere SET til kvinner, eller opprettelsen av UK Resource Centre for Women in SET (UKRC).

– UKRC er et virkelig interessant prosjekt, mener Phipps. Senteret, som ble opprettet i 2004, driver en rekke tiltak for kvinner i SET-yrker.

– Det blir drevet av en gruppe feminister som har stått for en rekke gode tiltak tidligere. De gjør fortsatt en god jobb, men de har vært nødt til å moderere seg noe i forhold til de mer radikale tiltakene de drev tidligere, siden de nå samarbeider tett med myndighetene. Muligheten for å reformere staten innenfra er begrenset. Og det er en ulempe at senteret ligger i byen Bradford, langt vekk fra maktens kjerne, mener sosiologen.

Jenter velger fornuftig

– Jeg er veldig kritisk til tiltak som går ut på å endre enkeltindivider, sier Phipps.

– Jeg mener at skolejenter gjør fornuftige valg ut fra sin virkelighet: SET er mannsdominert, og jenter som bryr seg om fysikk får ikke kjærester. Da gir det mening å studere humanistiske fag.

– Det har vært gjort forsøk med kurs med en humanistisk tilnærming til vitenskap, og jenter gjorde det veldig bra på disse kursene. Og det gjorde guttene også! Jeg tror egentlig ingen liker realfag, ler Phipps. Men i de senere årene har det blitt vanskelig å sette i gang slike tiltak i den britiske skolen. Et nytt nasjonalt pensum har satt stopper for muligheten den enkelte skole har til å endre pensum, og begrenser også valgmulighetene for elevene.

– Det positive med dette er at det ikke lenger er én utdanning for jenter og én for gutter: de kan ikke lenger velge bort fag på et tidlig stadium, og jenter gjør det nå bedre i realfag, forteller Phipps. Men så snart de har mulighet til det, velger jentene fortsatt bort disse fagene.

– Vitenskap er maskulint, mener Phipps, – jentene tar ikke feil når de mener det. Det handler ikke om image, men om det som i dag er grunnleggende i realfag: eksperimenter som ikke knyttes til sosiale forhold, lange arbeidsdager, individuell nettverking på golfbanen og på fotballkamper, og ingen støtte for foreldre som ønsker tid til barna sine.

– Er dette bedre i de kvinnedominerte yrkene?

– Det er nok mer forståelse for mødre i alle fall – vi har nylig fått seks måneders fødselspermisjon reservert for kvinner, og to uker rett etter fødselen for fedre. På arbeidsplasser med mange kvinner er man mer vant til å forholde seg til at mødre blir borte en stund. Dessuten går den teknologiske utviklingen fort på mange av SET-arbeidsplassene, og det er lett å føle at man ikke lenger har den rette kompetansen når man kommer tilbake etter en kortere eller lengre permisjon, påpeker Phipps, som allikevel mener det er nødvendig å endre holdninger til kvinners og menns omsorgsansvar generelt i samfunnet, ikke bare i mannsdominerte yrker.

Universitetene er dårligst

– Når det gjelder tiltak for å bedre det "kalde klimaet" for kvinner i mannsdominerte yrker, er det vanskelig å se at det har hjulpet – de kan gi god støtte til enkeltpersoner, men jeg kan ikke se at det har gjort noe med holdningene generelt, mener Phipps, som forteller at selv om det har vært snakket om slike tiltak i for eksempel universitetssektoren lenge, er britiske universiteter regnet for å være blant de minst likestilte arbeidsplassene i landet.

– Her har Athena (et prosjekt som har arbeidet for å få universitet i Storbritannia til å forplikte seg til å drive likestillingsarbeid) gjort en god jobb: de krever at universitetene viser at de gjør noe for å skape kjønnslikestilling, og gir pengepriser til de beste, sier Phipps.

"Ikke så verst for en kvinne"

Phipps mener det er nødvendig å politisere tiltak for å få kvinner inn i mannsdominerte yrker, og med det mener hun at tiltakene må være basert på feministisk teori.

– Kursene som gikk ut på å lære kvinner tekniske ferdigheter lyktes på den måten at kvinnene individuelt fikk styrket sin selvtillit, men prosentandelen kvinner i slike yrker økte ikke. Dessuten var det typiske svaret jeg fikk når jeg intervjuet kvinner som hadde gått på slike kurs, at  "Jeg kan fikse bilen min selv, og det er ikke så verst for en kvinne." De hadde altså ikke fått selvtillit på at de var dyktige teknisk, bare at de var dyktige i forhold til andre kvinner, forteller Phipps.

Utviklingen går imidlertid i motsatt retning enn hva Phipps ønsker.

– De feministisk baserte tiltakene har dødd ut, og veldig få kvinner som jobber i mannsdominerte yrker ønsker å kalle seg feminister. Phipps mener at myndigheter og SET-yrkene må lære seg at samfunnsvitenskap er nødvendig for å løse sosiale problemer.

– Vi er nødt til å snakke om kjønn, og om hva som gir noe verdi. Det handler ikke bare om tall, men om å endre holdninger i samfunnet.

Og det er kanskje sånn at det ikke er de kvinnene som har lykkes i et slikt yrke som er de beste til å reformere det, mener hun.

– Flertallsformen av anekdote er ikke bevis, pleier jeg å si til kvinner i mannsyrker som mener at "når jeg har nådd toppen, kan andre gjøre det også".

Men Phipps skjønner problemet for disse kvinnene: det koster å kalle seg feminist når man jobber i realfag.

– Vitenskap handler om det rasjonelle, mens feminisme oppfattes som følelsesbasert.

– Men feilen ligger på begge sider. Akademikere er ikke flinke til å gjøre forskningen sin tilgjengelig utenfor sitt eget felt. Mitt mål med å skrive denne boken er nettopp å invitere til samarbeid – den skal være en tilgjengelig og nyttig ressurs for dem som vil endre status quo: jeg viser hva som har vært forsøkt før, og hvilken effekt det har hatt, sier Phipps, som mener at tiden er perfekt for et slikt samarbeid, siden myndighetene er ivrige etter å få flere kvinner inn i SET-yrker på grunn av underbemanning.

Ingen tro på drahjelp fra tv

I Storbritannia er det nå stort fokus på hvordan media kan få jenter til å velge utradisjonelle yrker, etter at en studie viste at tv-serier som CSI: Crime Scene Investigation og Waking the Dead har påvirket mange unge jenter til å studere rettsmedisin.

– Men de får jo ikke jobb! utbryter hun, og mener at når effekten er at et lite fagområde i en kortere periode utdanner flere studenter enn det er jobb til, men at det har liten betydning for de generelle holdningene som finnes om SET-yrker som helhet.

Selv forlater hun nå dette forskningsfeltet.

– Jeg har jobbet med forskning på kvinner i mannsdominerte yrker i åtte år, og denne boken er min svanesang. Jeg har sagt alt jeg ville si. Men jeg vil fortsette å forske på områder som har betydning for politikkutforming. Jeg skal nå i gang med to prosjekter omkring seksualisert vold: det ene er en studie av seksualisert vold på universitetene, det andre en studie av hvilken betydning klasse har i voldtektssaker: for å bli oppfattet som et verdig voldtektsoffer må jenter framvise respektabilitet, og er det kanskje sånn at denne respektabiliteten er knyttet til middelklasseverdier, slik at arbeiderklassejenter har mye vanskeligere for å bli trodd?