EU svikter eget mål om likestilling

‒ Vi finner ingen forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvordan søkerne besvarer feltet om kjønn og likestilling, skriver leder for arbeidet med rapporten Anke Lipinsky. Hun er forsker ved Centre of Excellence Women and Science (CEWS) ved GESIS Leibniz-Institut für Sozialwissenschaften.

Det kommer fram i rapporten at Det europeiske forskningsrådet ikke har lykkes med å få forskere til å ta punktet om kjønn og likestilling (consideration of gender aspects) i søknadene i bruk.

Det obligatoriske feltet reflekterer EUs mål om minst 40 prosent av begge kjønn i alle komiteer og prosjekter.  Rammeprogrammet for forskning har også mål om å integrere et kjønnsperspektiv på alle forskningsfelt, og aktivt fremme kvinners deltakelse i forskning og utvikling.

Kjønn vurderes ikke

Feltet om kjønn og likestilling måtte fylles ut av alle som søkte prosjektmidler innenfor EUs 7. rammeprogram. På tross av det sto det i søknadsskjemaet at feltet ikke ville bli vurdert i søknadsprosessen.

Det europeiske forskningsrådet opplyser at punktet om kjønn og likestilling i prosjektet først tas med i betraktning når et prosjekt eventuelt har fått innvilget støtte og endelige forhandlinger skal settes i gang.

Akkurat det at punktet ikke har noen betydning for vurderingen av prosjektet, er ifølge forfatterene av rapporten den viktigste grunnen til at feltet heller ikke er viktig for søkerne. De intervjuede søkerne forteller at de nedprioriterte spørsmålet om kjønn og likestilling nettopp fordi det ikke tas med i vurderingen.

Besvarer bare halve spørsmålet

Feltet om kjønn og likestilling i søknaden skal være todelt: For det første skal søkeren redegjøre for hvordan kjønnslikestilling skal ivaretas innad i prosjektet. Det betyr både hvordan kjønnsbalansen er i forskergruppen og hvordan arbeid og familieliv kan forenes. For det andre skal søkeren redegjøre for hvorvidt selve forskningsprosjektet har et kjønnsperspektiv.

Men Lipinsky finner at de fleste søkerne kun har besvart den første delen. Når det gjelder å redegjøre for kjønnsperspektiv i forskningsprosjektet, er dette sjelden besvart. Søkerne har bare lagt vekt på kjønnsbalanse innad i prosjektet og tiltak for å forene jobb og privatliv på best mulig måte.

Søkerne selv sier at dette er så vagt formulert at de ikke har fått med seg at det skulle besvares, og bare de færreste redegjorde for kjønnsperspektiv i forskningen.

Box-ticking mentality

Rapporten viser også at en stor del av de intervjuede hadde lettvinte holdninger til hva som skulle stå i søknaden under feltet om kjønn og likestilling.

De har en såkalt «box-ticking mentality», det vil si at de fylte ut feltet i faste, tomme vendinger fordi det varobligatorisk, ikke fordi de tilla feltet noen betydning. 

Intervjuresultatene viser at feltet om kjønn og likestilling regnes som et underordnet felt i søknaden. Dette var særlig fordi det står i retningslinjene at feltet ikke evalueres, men må besvares.

‒ Det var slående hvordan uklare instruksjoner og formuleringer i søknadsskjema og søkerhåndbok gjorde utslag i en rekke ulike praksiser. Vi fant alt fra tomme fraser og standardtekster, til noen veldig engasjerte søkere som hadde et sterkt ønske om å ivareta kjønnsbalanse, forteller Lipinsky.

Intervjuene viser også at mange ikke husker hva de skrev i søknaden i feltet om kjønn og likestilling, og dette er i følge rapporten talende for hvor lite vektlagt likestilling er.

I studien finnes det heller ingen forskjell på kvinnelige og mannlige søkere. Kjønn og likestilling blir sett på som like underordnet av begge kjønn.

Forskjeller mellom fag

I rapporten kommer det fram at det var flest søkere innen samfunnsvitenskapelige fag, humaniora og medisin som hadde et kjønnsperspektiv i forskningsprosjektet. Dette er disipliner der kjønnsperspektiv i forskningen gjerne er et formelt krav i utlysninger, slik at søkerne er vant til at dette skal med. En av de intervjuede innenfor samfunnsvitenskap sier:

"Kjønn som variabel er beskrevet i søknaden. Dette er standard for samfunnsvitenskapen og ville blitt beskrevet uavhengig av kravet i søknadskjemaet."

Men også her ble kjønnsperspektivet først og fremst vektlagt dersom det var tydelig formulert i utlysningen at forskningsprosjektet skulle ha et kjønnsperspektiv.

I naturvitenskap og tekniske fag er dette sjelden et krav i utlysningen. Søkere fra tekniske og naturvitenskapelige disipliner forteller derimot at det er vanskelig for dem å besvare dette feltet ettersom det ikke finnes nok kvalifiserte kvinner til at det er mulig å ivareta kjønnsbalanse i prosjektet. I disse tilfellene ble feltet ofte besvart i faste, generelle vendinger.

Anke Lipinsky trekker det frem som særlig interessant at de som la vekt på kjønnsperspektiv i forskning gjorde det fordi det var en naturlig del av deres fag, ikke fordi det ble bedt om i søknadsskjemaet.

‒ Det var skuffende å se at feltet ikke bidro til å stimulere søkerne til å tenke på hvordan kjønn kan være relevant for forskningen deres. De søkerne som inkluderte kjønn som en relevant faktor i forskningsprosjektet gjorde det fordi det uansett er vanlig for deres fag.

Heller ikke i sluttforhandlingene

Som nevnt skal kjønn og likestilling ikke tas med i vurderingen av prosjektsøknaden, men når prosjektet har fått innvilget støtte.

Rapporten viser imidlertid at kjønn og likestilling sjelden kommer opp selv under forhandlingene etter at et prosjekt har fått innvilget støtte. Også i løpet av prosjektenes levetid viser det seg at kjønnsperspektivet spiller liten eller ingen rolle, og prosjektene blir ikke fulgt opp av Det europeiske forskningsrådet slik at kjønnsbalanse sikres, ifølge rapporten.

I prosjektenes sluttrapporter blir det ikke vurdert om tiltakene for å sikre kjønnsbalanse som ble beskrevet i søknaden, er blitt iverksatt.

– Å utelate kjønn og likestilling i prosjektet får dermed ingen konsekvenser, skriver Lipinsky i rapporten.

– EU kan bedre

Intervjuobjektene ble spurt om de mente at punktet om kjønn og likestilling bør evalueres på linje med andre felt i søknaden. De som ble intervjuet svarte at det vil føre til at søkerne vektlegger feltet i større grad og at det dermed ikke vil reduseres til å inneholde bare tomme fraser.

Motforestillingene gikk ut på at kvalitet bør være utslagsgivende for om et prosjekt skal få støtte, og søkerne koblet ikke kjønnsbalanse til kvalitet.

En av respondentene oppsummerer slik:

"Feltet om kjønn og likestilling viser at man gjør et forsøk på å inkludere dette. Men implementeringen viser at selv om viljen er der, finnes det ikke nok kunnskap om hvordan det kan effektiviseres. Slik det ser ut er nå er dette feltet ineffektivt."

– Dersom EU virkelig ønsker å stimulere til aktivitet for å fremme likestilling og kjønnsperspektiv i forskning må det mer forpliktende tiltak til, påpeker Lipinsky.

– En enkel måte å stimulere til kjønnsbalanse i EU-prosjekter kunne være å øremerke en prosentandel av forskningsmidlene til aktiviteter som fremmer likestilling. Et annet tiltak kunne være økonomiske sanksjoner dersom kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv i forskningsprosjektene ikke ble gjennomført, sier hun.

– Hittil har feltet om kjønn og likestilling stimulert minimalt til både kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv i forskningen. EU kan bedre enn dette, avslutter Lipinsky.

Denne saken er også publisert hos KILDEN.