EU evaluert

Til jul dette året ble EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP) avsluttet. Nå har en ekspertgruppe evaluert programmet for forskning og samfunn i rammeprogrammet. Her inngår også prosjekter og aktiviteter på området kvinner og forskning.

Prosjekter

Ifølge rapporten ble i alt 33 prosjekter finansiert under programmet for kvinner og forskning. Mange av prosjektene har fokusert på kvinnelige forskeres posisjon på enkeltområder innen forskningen, blant annet forskning i industri og privat sektor.

Andre prosjekt har tydeligere vært knyttet til satsingene som ble skissert i EUs handlingsplan for forskning og samfunn, "The Science and Society Action Plan" fra 2001 (se boks). Her ble det blant annet lagt vekt på å etablere nettverk mellom kvinnelige forskere i Europa, å utvikle statistiske indikatorer som måler hvordan kvinneandelen i forskning i EU utvikler seg, å arbeide for flere kvinnelige forskere i privat sektor og å fremme likestilling i et utvidet EU. 

Må fortsette

Ifølge ekspertgruppen har prosjektene under det 6. rammeprogrammet bidratt til framgang på satsingsområdene skissert i handlingsplanen for forskning og samfunn. Men gruppen legger også vekt på at arbeidet for å fremme kvinner i forskning er langt fra ferdig.

Den ser et sterkt behov for å fortsette aktivitetene på dette området i EUs forskningssamarbeid, samt å jobbe for å fremme mer aktivitet i de enkelte medlemslandene.

Sårbare grupper

Ifølge evalueringsrapporten er det er et behov å se spesielt på hvordan man kan styrke særlig sårbare grupper, som kvinner i de tidligere kommunistiske landene i Europa og kvinner i områder uten stabil tilknytning til internett.

Ekspertgruppen legger også vekt på at kvinnelige forskere er en mangfoldig gruppe, og at det er nødvendig å se deres ulike situasjoner og behov. Den påpeker at kvinner innen samfunnsvitenskapelig forskning må inkluderes på linje med kvinner i naturvitenskapelige fag.

Kvalitative studier

Når det gjelder fokus for framtidig forskning vektlegges at de kvantitative studiene av kvinners deltakelse i forskning, også bør suppleres med grundigere kvalitative studier av faktorene som har innflytelse på kvinners deltakelse i forskning, som diskriminering og maktstrukturer i forskningssystemene.

Overvåke implementering

Tiltross for at ekspertgruppen mener at aktivitetene og prosjektene i tilknytning til kvinner og forskning i rammeprogrammet har lyktes i å nå ut til viktige personer og miljøer, som politikere, bedriftsledere og deler av forskningsmiljøene, er gruppen usikker på i hvilken grad arbeidet har bidratt til politikkutvikling både på EU-nivå og nasjonalt nivå. De ser også at resultatene i for liten grad har nådd ut til et bredere publikum via mediene.

Gruppen legger derfor i sine videre anbefalinger vekt på vktigheten av å jobbe for å få mer innflytelse over utvikling av politikk på området. Dette handler både om vide ut arbeidet gjennom styrket dialog med medier og publikum generelt, samt å overvåke nøyere i hvilken grad forslag til politiske endringer faktisk blir implementert.

Ikke kvinner, men kjønn

I den siste av sine anbefalinger foreslår gruppen at EU-kommisjonen bør vurdere å endre fokus fra kvinner og forskning til kjønn i forskning, slik det blant annet er vanligere å gjøre i de nordiske landene nå.

Dette kan, ifølge gruppen, gjøre det mulig å se på problemstillingene på dette området på en mer kompleks måte, ved å åpne for flere perspektiver på kjønn og kjønnsrelasjoner i forskning. Dette åpner også i større grad for interseksjonelle analyser, som å se sammenhengen mellom diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og funksjonshemming.

Se alle anbefalingene på området kvinner og forskning i rapporten
Mid-term Assessment of Science and Society Activities 2002-2006 her:

1. Focus should be shifted from the issues of Women and Science in general toward specification of more concrete problems of individual groups of women. Strategies should be fostered that respond to the cultural, professional and scientific heterogeneity of women scientists and their respective needs as scientists. More attention needs to be paid to targeting and strengthening particularly vulnerable groups, e.g. women in postcommunist countries and women in areas without easy internet access.

2. Future activities should be urged to take dissemination more seriously and include it as a core activity by developing in-depth strategies that include goals as to what groups will be reached, by what means, and how the concrete experiences will be reflexively integrated in a process of on-going improvements of efforts made.

3. Impact and dissemination would be stronger if the databases of women scientists could be integrated into mainstream databases that are used by industries, academia and national and transnational institutions, where both genders are equally represented.

4. Impact strategies should be broadened and deepened. A renewed dialogue with public and achieving greater involvement by the media are necessary. In this connection, innovative means of addressing and informing the public, such as multimedia, art etc. should be used more. Impact strategies should not be limited to dissemination only, but in connection with stakeholders, implementation should continue to be monitored closely.

5. The orientation of the projects which are providing knowledge-based arguments for whatever policies should focus more on qualitative research findings, or should trigger a necessary research in order to: a) make it possible to document in a closer and concrete way the hidden discriminatory practices and mechanisms in individual disciplines, time and place in individual countries - quantitative data often do not suffice as convincing arguments of discrimination; b) put greater emphasis on the gender dimension of the very nature of science. In this context, the concept of practicality should be re-defined within the Unit, and approaches of social sciences and humanities should be exploited much more as a base for action.

6. It is desirable to clarify and reconsider the conceptual framework of the activities as related to the relationship between the concepts “women” and “gender” – towards gender as the central concept enabling to grasp the theme in a most complex way. In other words, there is a need to raise the question of whether and how the “Women and Science” programme as a whole should successively develop from its current focused work on women’s participation in science to explore even more substantive and crucial issues related to gender (with “gender” here defined in the social sense, encompassing work on e.g. difference, power and intersectionalities between gender/ethnicity/disability). As emphasized above, a prerequisite to strengthen the role of women in science is to gain a strong understanding of the gendered processes, mechanisms and values that shape and inform scientific practice, as well as societal structures more generally, in non-neutral, gendered ways. The crucial question is: will the “Women and Science” programme want to move toward a stronger, more explicit “Science, technology and gender” orientation and if so, what might a move such as this entail and what work should be initiated to move in this direction? We urge the EC to consider this issue.