Et godt sted å være

Det er ikke så mange jenter som tar datafag i Trondheim. Men de som gjør det roser prosjektet Jenter og data.

Mange unge kvinnelige studenter samlet

Fra Jenter og data sitt jentevorspiel. (Foto: Stine Bøe)

– Vi føler at vi blir tatt vare på, sier Guro Haug Vaarnes og Hong Nguyen, som begge går femte og siste året på datateknikk på NTNU i Trondheim.

Vi møter dem og et tyvetalls andre jenter på semesterets Kick off party i regi av prosjektet Jenter og data. Alle studentene på instituttet skal ha semesterstartsfest, men prosjektet arrangerer et eget jentevorspiel. Her møter vi også Gine Lilje. Hun forteller at hun studerte på informatikk, men ombestemte seg i fagvalg, og ville slutte. Men trivselen i Jenter og data var så stor at hun bare byttet linje på instituttet. Flere av de andre jentene vi møter på festen er opptatt av å fortelle det samme – jenteprosjektet har betydd mye for dem i studietiden.

Speiselag

Prosjektet Jenter og data ble opprettet i 1997, etter ønske fra næringslivet. Bedriftene ønsket de best kvalifiserte kandidatene, og mente økt jenteandel måtte til for å nå det målet. I tillegg ønsket de flere kvinner for å få et mest mulig sammensatte team i utviklingen av nye produkter.

Sivilingeniørlinjen datateknikk pekte seg ut med sin lave jenteandel – i 1997 lå jenteandelen blant datastudentene på åtte prosent. Men senere har også fagene kommunikasjonsteknologi og informatikk blitt en del av prosjektet, som hele tiden har vært et spleiselag mellom NTNU og næringslivet.

Cybelesalen

Ett av tiltakene som skal øke andelen jenter i de guttedominerte fagene er arrangementet Jentedagen, hvor jenter med innvilget søknad til NTNUs datafag, inviteres til NTNU for å få informasjon og å bli kjent. Målet er at flest mulig skal takke ja til studieplassen. Flere av jentene har gode opplevelser fra den dagen.

– Jeg visste bare at jeg ville til Trondheim, så Jentedagen påvirket helt klart studievalget, sier Guro Haug Vaarnes.

Etter ønske fra jentene selv har det også blitt opprettet en egen datasal for bare jenter – Cybelesalen, oppkalt etter den greske gudinnen for feminin kreativitet. Det skal være et pusterom, et ekstratilbud og et egnet lokale for prosjektets ulike kurs. Salen er driftet av studentassistenter, som er jenter på studiene ansatt i prosjektet. NTNU har satt av rom og næringslivet bistår med datapark.

Mentor fra næringslivet

Sølvi Silset. Foto: Stine Bøe

Målsetting med prosjektet Jenter og data kan kort oppsummere i tre punkter: Økt jenteandel blant studentene, økt gjennomføring, og nettverk på tvers av kull, fag og næringsliv.

Nytt i år er faste nettverkslunsjer der jentene møter hverandre på tvers av studier, linjer og årskull. Prosjektet har også startet et karrierenettverk, hvor studentene deltar på samlinger sammen med mentorer fra næringslivet.

– Vi vil hjelpe jentene med å bygge nettverk som kan gi innspill på mulige jobber, og andre tips og råd om næringslivet, forteller prosjektleder for Jenter og data, Sølvi Silset.

– Jeg fikk meg jobb før jul, smiler Anne Siri Korsen, og peker ut flere andre femteårsstudenter som også har en jobb å gå til når studiene avsluttes til sommeren.

– Jeg synes samarbeidet med næringslivet er veldig positivt, for det kan virke litt skummelt å kontakte dem på egenhånd. Gjennom nettverket har vi hjulpet hverandre å se hva vi kan bidra med.

Flere av jentene vi snakker med forteller at prosjektet er svært fokusert på mulighetene i næringslivet etter fullført studium.

– Vi har ikke hørt så mye om muligheter innenfor akademia, bare om næringslivet, kommenterer andreårsstudentene Anne Gry Ulfstein og Anja Svartberg.

Det til tross for at Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap bare har en kvinneandel på 19 prosent blant faste og vitenskapelige ansatte.

Snu oppfatingen

Fungerer prosjektet? Prosjektleder Sølvi Silset understreker at det blir foretatt en årlig evaluering for videreføring av midler.

– Men dette er et prosjekt som ikke kan avsluttes etter noen år. Det krever langsiktig arbeid å gjøre noe med holdninger og tenkemåter. Etter at prosjektet startet i 1997 økte jenteandelen i faget raskt fra åtte prosent til over tretti prosent. Men i 2003 var den nede i tolv prosent igjen.

– Bobla sprakk, mange flyktet fra IKT-bransjen og det var generelt en søknadsnedgang blant begge kjønn. Vi har en stor utfordring i å snu oppfatningen om at det er vanskelig å få jobb, for bransjen har blitt en helt annen. Det er flere nyetableringer og ansettelser, og en mer variert bransje enn før, sier Silset.

I dag er kun omlag ti prosent av NTNU-studentene på datateknikk, kommunikasjonsteknologi og informatikk jenter.

Økt gjennomføring

Femteårsstudent Solveig Midtbust. Foto: Stine Bøe

IKT-fagene ved NTNU har ikke sammenlignet seg med andre studiesteder, og vet ikke hvordan jenteandelen hadde vært uten prosjektet. Kvotering fungerer heller ikke; de aller fleste jentene har så gode karakterer at de uansett hadde kommet inn.

– Vi har en jentekvote på 30 plasser på linje for datateknikk, og 15 plasser på linje for kommunikasjonsteknologi. Men i følge dagens forskrifter for opptak skal disse fylles med de best kvalifiserte søkerne først. Det vil i praksis si at jentene som kommer inn i hovedsak er kvalifiserte helt uavhengig av kvoten, forteller Silset.

– Kvotering er ikke veien å gå, og få liker det, mener femteårsstudent Solveig Midtbust.

– Det er ikke likestilling, men forskjellsbehandling.

Verken hun eller de andre jentene på vorspielet vet at de fleste har kommet inn uten kvotering. Noen har også opplevd kommentarer fra guttene, som murrer litt over kvotering og det de oppfatter som særbehandling av jenter.

– Det synes når åtte jenter av seksti studenter får ekstra oppmerksomhet. Men det er bra at de samler oss, for vi kan ”drukne” litt, mener Gine Lilje.

Midtbust er også veldig positiv til tiltakene for de som har begynt på NTNU.

– Jeg mener at det er med på å holde jentene her, sier hun.

For det er ikke bare viktig å få jenter til studiet. Vel så viktig er andelen som gjennomfører. I starten droppet halvparten av jentene ut i løpet av studiet, men fra 1997 har andelen jenter som fullfører et IKT-studie økt til mellom 65 og 91 prosent, avhengig av studieretning. Gjennomføringsandelen for datajentene på et teknisk studium, uavhengig av studieretning, er videre økt til 83 prosent.

– Våre aktiviteter har betydning. Det er viktig med nettverk og motivasjon i et krevende studium som disse, sier prosjektlederen.

Jentene vi møter på Kick off party er enige. De hadde nok søkt hit uansett, men flere forteller at jentedagen bidro til å gjøre studiet fristende og lovende, og avgjørelsen enklere.

Jenter og data

Prosjekt Jenter og data har siden 1997 arrangert ulike tiltak av sosial og faglig art for jenter på Datateknikk, Kommunikasjonsteknologi og Informatikk ved NTNU. På prosjektet arbeider jenter som studerer ved IKT linjene ved NTNU. Arbeidet går ut på å arrangere aktiviteter og arrangement for andre jenter ved studiet.

Det var på initiativ fra næringslivet og fagmiljøet ved universitetet at prosjektet ble startet. Målet var å få flere jenter til å søke og gjennomføre IKT studiene ved NTNU. Næringslivet bidrar med støtte til prosjektet.

Formålet er å øke trivselen blant jentene, samt at mange skal gjennomføre studiet. Aktivitetene gir mulighet for erfaringsutveksling på tvers av ulike årstrinn, og jentene kommer i kontakt med andre jenter i samme situasjon. Siden næringslivet er en viktig støttespiller, er det også mulig for jentene å knytte kontakter innen næringslivet.

Se også