Endres faget, kommer kvinnene

1990 tok for første gang en kvinne en doktorgrad i teologi i Norge. I dag er både flertallet av stipendiatene og studentene ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo kvinner. Likevel utgjør de kun 8,3 prosent av professorene.

Professor Halvor Moxnes har en lang merittliste. Han har vært programleder for doktorgradsutdanningen ved Det teologiske fakultetet og ledet flere forskningsprosjekter samt internasjonaliseringsarbeidet ved fakultetet siden tidlig 1990-tall. Ikke minst er han en av dem som har jobbet for å gi kvinner større plass i faget, både som kolleger og på pensum.

Feminisme på pensum

– Hvordan henger revidering av pensum sammen med arbeid for likestilling?

– Det handler om å legge et grunnlag for økt rekruttering av kvinner i årene som kommer. Vi må kombinere tiltak for likestilling med faglig utvikling som gir plass for nye perspektiver, sier Moxnes.

– Mange kvinnelige studenter er interessert i feministiske perspektiv. Studiene må gi dem en mulighet til å følge opp dette, for eksempel i semesteroppgavene de skriver.

Selv om ikke alle kvinner er opptatt av feministiske perspektiver er dette sentralt for mange kvinner innenfor teologi, forteller Moxnes.

– Man bruker sine egne erfaringer og spørsmål i arbeidet med de kristne tekstene, og et feministisk perspektiv er viktig for forståelsen og forkynnelsen av disse i dag.

Egne erfaringer

Moxnes har selv vært interessert i studier av kjønn og seksualitet, og opplevd at feministisk teori kan gi nye blikk på tekstene.  Han har også tatt initiativ til å utvikle nye kurs, som blant annet ”Kjønn og seksualitet i tidlig kristendom”.   

– Innen mitt eget fag, Det nye testamente og studiet av tidlig kristendom, har feministiske studier spilt en stor rolle internasjonalt. Dette har både handlet om fagutviklingen i forhold til teori og utvidelser av temaområder. Feministisk teori er derfor helt nødvendig for å følge med i faget. 

Moxnes mener disse perspektivene, som mange kvinner har jobbet med, må gjøres faglig relevante ved fakultetet. Dette betyr blant annet at feministiske perspektiv må etterspørres i stillingsbeskrivelser. Ellers får ikke kvinnene som har arbeidet med dette uttelling for sin kompetanse.

– Dette er særlig relevant hos oss ettersom vi allerede har et professorat i feministisk tenkning. Dette professoratet ble i sin tid øremerket til fakultetet, og skulle bidra til en faglig satsing. Da må denne tenkningen også gjenspeiles i det øvrige arbeidet og i andre stillinger hos oss, sier han.

Nettverk

– Du er også opptatt av at kvinnelige forskere må få tilgang til faglige  nettverk. Hva har du gjort i forhold til dette?

– Jeg har jobbet for å gjøre eksisterende nettverk interessante for kvinner. Som eksempel kan jeg ta et nordisk nettverk for studiet av tidlig kristendom rettet mot doktorgradsstipendiater, som jeg har ledet. Dette har vært tverrfaglig og åpent for alle stipendiater med relevante temaer.

– I nettverket har vi vært opptatt av å invitere kvinner som internasjonale foredragsholdere når vi har hatt kurs og seminarer. De fungerer både som rollemodeller, og de gir studentene kontakter og nettverk. Vi har også oppfordret kvinnelige doktorgradsstipendiater til å legge fram egen forskning på internasjonale konferanser.

– Det handler simpelthen om å bruke allmenne tiltak for å gi kvinner adgang til samme type erfaring og nettverksbygging som menn, sier Moxnes.

Bevisst nettverksbygging

Selv er Moxnes i gang med et nytt forskningsprosjekt i samarbeid med en kvinnelig forsker.

– Mitt siste prosjekt ville ikke blitt til hvis det ikke hadde vært for at denne forskeren, nylig ferdig med sin doktorgrad, tok kontakt med meg og foreslo et felles prosjekt. Vi fikk midler på første forsøk, og det tror jeg blant annet var på grunn av den faglige kombinasjonen med hennes gode feministiske prosjekt, forteller Moxnes.

Han forteller at de i dette prosjektet har arrangert seminarer med flere internasjonale samarbeidspartnere. De har vært særlig bevisste på å invitere yngre forskere og personer som er relevante for kollegaens prosjekt, slik at det skjer en nettverksbygging for fremtiden og ikke bare gjenbruk av Moxnes' kontakter.

Viktig bredde

– Hvorfor har du valgt å engasjere deg i arbeidet for likestilling?

– Jeg mener det å åpne for flere typer erfaringer og perspektiver gir en bredere basis for forskningen.

Han mener likestilling dreier seg om mer enn å få flere kvinner inn i stillinger, det er også relevant med tanke på for eksempel etniske, kulturelle og seksuelle minoriteter.

– Det gjelder å se at det å ha folk med ulike bakgrunner er en ressurs for forskning og undervisning. En større bredde er viktig for forskningsmessig fornyelse.

– Hva har vært vanskelig? Har du møtt motstand?

– Jeg har ikke personlig møtt motstand. Men jeg tror generelt at det ved vårt fakultet, som mange andre steder, har vært liten bevissthet om behovet for en langsiktig satsing for å gi kvinner muligheter. Det handler for eksempel om å tenke mer bevisst rundt å satse på kvinner når man har ledige engasjement.

Moxnes legger til at fakultetet nå har fått en kvinnelig prodekan som er svært engasjert i likestillingsarbeidet.

– Hun har tatt initiativ til en del av det jeg har etterlyst tidligere, som mentorprosjekter, miljøskapende tiltak for de kvinnelige stipendiatene og bevissthet rundt likestilling i forbindelse med utlysning av stillinger. Det viser hvor viktig det er at noen fra ledelsen tar tak i disse spørsmålene.

Et faglig spørsmål

– Hva synes du at du har lykkes med?

– Jeg tror mer enn at jeg har lykkes, så har jeg vært heldig med at jeg har kvinnelige kollegaer, stipendiater og studenter som ikke har latt meg glemme at de finnes og forventer å bli behandlet som likeverdige. De har gitt meg viktig faglig inspirasjon og utfordringer.

– Har du tips til andre i din posisjon som ønsker å fremme kvinners deltakelse i faget?

– Hvis man sitter i ledelsen ved et fakultet er man ansvarlig for å ta strategiske og langsiktige grep for å fremme likestilling i forhold til fakultetspolitikk og ansettelser. Jeg har stort sett hatt et faglig og fagpolitisk ansvar, og dermed arbeidet på et annet nivå. Mitt råd til andre som er i samme posisjon som meg er å se at likestilling også er et faglig spørsmål. Det handler om å se sammenheng mellom fagutvikling, rekruttering og samarbeid om prosjekter.