En titt i korridorene

To ganger i året møtes de i Brüssel. De er forskningsbyråkrater, rådgivere og forskere, og kommer på vegne av medlemslandene i EUs forskningssamarbeid. På dagsorden står kvinner i forskning, utveksling av nasjonale erfaringer og samarbeid på europeisk nivå.  

Policy og samarbeid

Helsinkigruppen ble opprettet som et rådgivende organ under EU-kommisjonen i 1999, og omfatter landene tilknyttet EUs rammeprogram for forskning. Gruppen gir råd til kommisjonen både når det gjelder policy og tiltak for å fremme kvinneandelen i forskning, og er en arena for samarbeidsprosjekter mellom landene.

Store forskjeller

Lise Christensen i Norges forskningsråd er Norges representant i Helsinkigruppen. Hun mener gruppen gir en god mulighet til å se situasjonen i de europeiske landene i sammenheng.

- Det kommer fram store forskjeller i utfordringene landene i Europa har i forhold til å øke andelen kvinner i forskning, og hvordan man forholder seg til problematikken. På noen områder ser jeg at Norden ligger langt framme, for eksempel i forhold til fødselspermisjon og rettigheter knyttet til det å kombinere jobb og familie. I mange EU-land, som for eksempel Frankrike og Tyskland, kan det være svært vanskelig å kombinere en forskerkarriere med små barn på grunn av lav barnehagedekning og dårlig utbygde permisjonsrettigheter.

Ikke best

Men det betyr likevel ikke at Norge kan smykke seg som likestillingsmester på området

- Statistisk sett ligger vi likevel ikke over gjennomsnittet i andel kvinner i forskning. Noen land har langt høyere kvinneandeler enn oss og spesielt innen realfag og teknologi. Vi ser også at mange land har satt i gang spennende tiltak for å øke andelen kvinner i forskning, og dette er ting som vi kan lære mye av, sier Christensen.

Nytt mandat

Hun forteller om endringer i Helsinkigruppen denne våren. Etter at gruppen i flere år har hatt en uklar formell status, har den i år fått vedtatt et mandat og utpekt en forberedende gruppe som skal jobbe med saker mellom møtene. I tillegg er gruppen inne i en prosess med å utvikle strategi. Dette er en utvikling representanten fra Norge ønsker velkommen.

- Helsinkigruppen har vært litt for bakpå de siste åra i forhold til aktuelle saker i EU-systemet. At kravet om å utarbeide egne handlingsplaner for likestilling (såkalte Gender Action Plans) ved søknader på forskningsmidler i deler av 6. rammeprogram (se egen boks), ble fjernet i overgangen til det nåværende rammeprogrammet, kom for seint på agendaen. Og vi klarte ikke å agere i forhold til det.

Viktigere politisk

Christensen tror en saksforberende undergruppe kan gi Helsinkigruppen større politisk betydning.

- Det gir oss en mulighet til å komme tidligere inn i de prosessene som foregår i EU-systemet og dermed kunne ta sakene opp mer aktivt i samsvar med vårt mandat.

Kjønn i forskning

I tillegg til at Christensen ønsker seg mer aktivitet i Helsinkigruppen, ønsker hun grundigere diskusjoner på møtene. Hun viser til at det er store forskjeller i hvordan de enkelte landene forholder seg til likestillingsspørsmål i akademia, og at de nordiske landene her skiller seg fra mange andre land.

- I Norden har vi mer og mer beveget oss over til å snakke om kjønn i forskning. Vi har fått en annen forståelse av kvinner og menn, og ser behovet for å kjønne mannen i akademia også. I enn del av de andre landene er ikke dette aktuelle problemstillinger, der er det kun kvinner i akademia som diskuteres.

Ønsker seg menn

Christensen understreker at forskjellene her i stor grad kommer av situasjon er ulik i de enkelte landene, men hun legger også til at hun ønsker seg nytt blod i Helsinkigruppen.

- Det kunne vært fint med flere yngre medlemmer, og gjerne noen menn. I en mer heterogen gruppe kunne vi fått flere vinklinger på spørsmålene, og det ville vært bra, sier hun.

Større spredning

Og for Norges del trekker Christensen fram samarbeidet i gruppa som positivt.

- Det er fint å få innblikk i hva som diskuteres internasjonalt. Det gir oss en mulighet til å stikke fingeren i jorda, og se hvor vi er i forhold til andre land. Det er også viktig å få direkte kontakt med folk som jobber på dette feltet i andre land, og etablere nettverk på områder som er interessante for oss.

Hun legger til at Forskningsrådet nå ønsker å styrke informasjonsflyten, slik at ting som kommer opp i Helsinkigruppen også blir spredd videre nasjonalt.

- Vi har foreslått for departementet at en person fra Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning kan være med som observatør på møtene i Helsinkigruppen, slik at komiteen og departementet også får et mer systematisk innblikk i hva som diskuteres. Vi ser også at mer informasjon kan spres ut i sektoren i Norge, slik at flere drar nytte av informasjonen, avslutter Christensen.