Doble signaler fra Halvorsen

Det er knappe sju måneder siden kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk i oppdrag å ta seg av hele Kunnskapsdepartementet (KD), inkludert forskning og høyere utdanning. Hun forsikrer at innsatsen for kjønnsbalanse i forskning er like stor som før ansvaret for alt fra barnehager til forskning ble slått sammen til én statsrådspost.

– Tora Aasland var opptatt av likestilling, det samme er jeg. Det er ingen endring når det gjelder vårt engasjement for likestilling, sier Halvorsen.

Kutt fra statsbudsjettet

Mye tyder på at Halvorsen tar ansvaret sitt på alvor. Forslag til statsbudsjett viser at flere likestillingstiltak forlenges og får pengestøtte. Så hvorfor kutter Halvorsen i statsstøtten til Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen)?

– Det er en kjensgjerning at Kif-komiteen ikke har benyttet tilskuddet fullt ut og tildelingen er dermed redusert noe for budsjettåret 2013, sier kunnskapsministeren. Hun vil ikke gå i detalj om planene for komiteen, men bekrefter at den skal fortsette ut over den oppnevnte perioden på fire år.

– Et kutt på 300 000 kroner er dramatisk for Kif-komiteen, sier leder Gerd Bjørhovde.

– I Kif-komiteens rapport Styrk satsingen, pekes det på at bevilgningen til Kif-komiteen har stått stille helt siden starten, og at til tross for økt virkeområde har dette ikke blitt fulgt opp med økte bevilgninger. Dessuten har vår økte satsing på Ressursbanken gjort at komiteen har hatt stadig mindre midler til å initiere tiltak. Derfor har vi måttet planlegge tiltak over år og sette av midler fra det ene året til det andre når vi skal satse på noe større - slik som konferanser, seminarer eller håndbøker. Dette har vi også forklart for KD og trodde faktisk det var forståelse for det der, sier Bjørhovde. 

Ja til internasjonalisering!

Kif-komiteen har gitt en rekke innspill til ny forskningsmelding, blant annet om internasjonalisering av forskningspolitikken. De ønsker at Kunnskapsdepartementet skal bidra til et likestillingsperspektiv i EU og Horisont 2020, som er EUs neste rammeprogram for forskning.

– Vi arbeider med den nye forskningsmeldingen nå, og det er for tidlig å være konkret på hvordan likestillingsfeltet behandles der, sier Halvorsen. Hun kan likevel fortelle at hun er veldig positiv til Kif-komiteens innspill, blant annet forslaget om internasjonalisering.

– Norge har vært og skal fortsette å være en pådriver for likestilling i internasjonalt forskningssamarbeid. I forbindelse med utviklingen av det europeiske forskningsområdet og Horisont 2020, har Norge prioritert å fremme likestilling høyt på dagsorden i sine innspill. Norge har spilt inn betydningen av likestilling i forskningsmiljøene på alle nivåer, og at kjønnsdimensjonen skal tas inn i selve innholdet i forsknings- og innovasjonsprosjekter. Dette er holdninger vi nå ser at vi får gjennomslag for på europeisk nivå, forteller kunnskapsministeren optimistisk.

Sju millioner til BALANSE

Halvorsen er også fornøyd med Forskningsrådets BALANSE, som er en satsing for å fremme kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og i forskningsledelse. KD har foreslått å øke tildelingen innenfor Forskningsrådet med sju millioner kroner neste år.

– Selv om kvinner i de fleste fagområdene gjennomfører doktorgradsutdanning i like stor grad som menn, går utviklingen av kjønnsbalanse på toppnivå svært langsomt. Rådet har lagt ned et stort arbeid for å gi BALANSE en god og relevant form. Dette er bakgrunnen for at vi nå satser på dette programmet. Og selvfølgelig forventer vi resultater, sier Halvorsen.

– Vi må arbeide for å få til bedre kjønnsbalanse i fag der den er særlig skjev. Og det er for få kvinner på høyere stillingsnivåer i forskning. I siste utgave av Forskningspolitikk kan man lese at Norge ligger godt an blant land det er naturlig å sammenligne oss med hva angår andel kvinnelige professorer. Finland og Island har den høyeste andelen kvinner i toppstilling med omlag 24 prosent, etterfulgt av Norge og Sverige med henholdsvis 23 og 20 prosent. Men selv med rimelig positive tall ville jeg vel forventet at Norges gode velferdspolitikk burde ha ført til flere kvinner i professorstillinger. Her har vi fortsatt en utfordring, fastslår hun.

Insentivordningen forlenges

På grunn av kjønnsubalansen satte KD i gang en treårig insentivordning i 2010, med mål om å øke kvinneandelen i de øverste stillingskategoriene i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Nå vil KD forlenge ordningen ett år til, ut 2013, i påvente av en evaluering.

– Myndighetene igangsetter insentivordninger med ett mål for øye: mer aktivitet. Alle tiltak innenfor likestilling i akademia skjer etter nøye vurdering, også insentivordningen. Nå er vi spent på hva dette tiltaket fører til, og jeg forventer resultater, forteller kunnskapsministeren. 

Hva med handlingsplanene?

Tidligere gjennomganger av UH-institusjonenes handlingsplaner for likestilling har vist at bare rundt halvparten av universitetene og høgskolene har operative handlingsplaner. Kif-komiteen har lenge vært opptatt av at det er behov for en tettere oppfølging fra KD. 

– Hva vil KD gjøre med dette i tiden som kommer?

– KD tar opp likestilling med institusjonene i forbindelse med etatsstyringen. Vi gjør blant annet styrene oppmerksomme på at de har et ansvar for å ha oppdaterte handlingsplaner for likestilling, sier Halvorsen, som ikke vil røpe mer før forskningsmeldingen kommer til våren.

– Da vil det bli gitt retning for viktige prosesser. Men ingen behøver å vente helt til våren for å få en avklaring om jeg ønsker mer dialog mellom KD og universitets-, høgskole- og instituttsektoren. Til det er svaret kort og godt: JA.

Likevel legges det nå opp til at de årlige etatsstyringsmøtene mellom KD og UH-institusjonene erstattes med møter annethvert år.

Vil ha rift om Likestillingsprisen

Et av KDs tiltak for å løfte arbeidet med likestilling i universitets- og høgskolesektoren og i forskningsinstituttene, er utdeling av Likestillingsprisen. Den går til institusjoner eller forskningsinstitutter med de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen.

Prisen har fått stor oppmerksomhet utenfor Norge, men i fjor var det bare tre søkere. Kif-komiteen vurderer kandidater og innstiller vinnere. De er opptatt av at få søkere ikke skal senke kravene til vinnere av likestillingsprisen. Fjorårets vinner, Universitetet i Tromsø, ble omtalt som ”… en av Norges mest sentrale aktører på likestillingsfeltet”. Nå har KD utlyst prisen på to millioner kroner for sjette gang.

– Det er flott at Likestillingsprisen får oppmerksomhet fra utlandet. Jeg er samtidig klar over at få i sektoren har søkt på prisen, som er et bevisst tiltak for å få flere institusjoner i UH- og forskningsinstituttsektoren til å legge seg i selen for en god likestillingspolitikk. Dette er en pris jeg håper det kan bli enda større rift om. Jeg ser fram til skarpere konkurranse blant søkerne, sier Halvorsen, med referanse til årets frist den 23. november.