Cristin må finne kvinner

Er du journalist og sliter med å finne kvinnelige kilder til sakene dine? Eller forsøker du å finne kvalifiserte kvinnelige søkere til en vitenskapelig stilling? I framtiden bør Cristin kunne gi deg god hjelp. I hvert fall hvis det går slik Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) håper.

Cristin (Current Research Information System In Norway) er navnet på det nye felles forskningsdokumentasjonssystemet i Norge. Fra og med 2011 skal universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene ta i bruk dette systemet som skal samle alle vitenskapelige publikasjoner i en felles publikasjonsdatabase. Slik skal Norge som første land i verden lage en oversikt over nasjonal forskning som tar mål av seg til å være komplett. Basen skal samle alle vitenskapelige publikasjoner, innenfor alle fag.

Vise forskernes kompetanse

Men det er ikke bare publikasjoner som skal registreres i Cristin. Etter planen skal systemet bestå av flere deler, blant annet egne forskersider der hver enkelt forsker skal presentere seg med sin kompetanse.

Og det er her kvinnebasen kommer inn i bildet. For med en enkel sorteringsfunksjon på kjønn vil Cristin også kunne bli en database over kvinnelige forskere og deres kompetanse.

– Å bygge egne databaser over kvinnelige forskere har vært en viktig strategi i arbeidet med å fremme likestilling i forskning flere land, forteller Linda Rustad, seniorrådgiver i Kif-komiteen.

– Slike baser gir kunnskap om kvinnelige forskere og deres kompetanse, de viser hvor kvinnene er og hva de driver med. Det er nyttig for å få en oversikt over kjønnsforskjeller i forskningssystemet, men også som et redskap for å finne kvinnelige forskere til stillinger, forskningsprosjekter eller som kilder til nyhetssaker. 

Redskap for rekruttering

Mange forskningsinstitusjoner klager over at det er vanskelig å finne aktuelle kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger innenfor en rekke fag. Rustad mener en slik base vil være et nyttig redskap for institusjonene i sine søk.

– Vi hører ofte argumenter om det mangler kvalifiserte kvinner, og at dette er årsaken til lav kvinneandel blant forskerne innenfor en rekke fagfelt. Men stemmer det? Her vil muligheten til å gjøre kjønnsdelte søk på forskere fra hele FoU-sektoren og deres kompetanse kunne styrke rekrutteringsarbeidet.

Et verktøy for journalister

Media skal også være en viktig målgruppe for Cristin. Ifølge arbeidsgruppen som har foreslått struktur til det nye systemet skal Cristin gjøre det lettere for journalister å fremskaffe flere kilder til saker og slik bedre kvaliteten på hvordan forskning formidles til publikum. Dette er blitt særlig aktuelt etter flere undersøkelser som viser at det kun er en liten andel forskere som brukes av media. Ifølge undersøkelsen utført av Perduco referert i Aftenposten 4. oktober i år, står 11 prosent av forskerne i Norge for 71 prosent av medieoppslagene. De samme 11 prosentene står for kun 9 prosent av den vitenskapelige publikasjonen.

Dette har også en kjønnsdimensjon, ettersom kvinneligere forskere er langt mindre synlige enn mannlige forskere som eksperter i media. På Perducos ti-på-topp-listen over de mest medieaktive sto kun én kvinnelig forsker.

– Håpet er at Cristin kan være med på å gjøre kvinnelige forskere mer synlige i nyhetsbildet. Dette er viktig for å spre deres kunnskap, men også fordi kvinnelige toppforskere kan fungere som rollemodeller for yngre jenter, sier Rustad.

Unik mulighet

Ideen om en egen base over kvinnelige forskere er ikke ny i Norge. I 1999 lanserte Kilden Informasjonssenter for kjønnsforskning Forskerbasen som besto av en base over kvinnelige forskere generelt – samt en delbase med oversikt over kjønnsforskere i Norge. Etter hvert ble det for ressurskrevende for Kilden å drive den generelle databasen, og denne ble lagt ned.

I 2009 ga Komité for kjønnsbalanse Senter for likestilling i Agder oppdrag med å utrede behovet for å opprette en ny database for kvinnelig forskere i Norge. Men da Senter for likestilling fikk kjennskap til planene om å etablere Cristin ble forprosjektet avsluttet. Senteret anbefalte i stedet Kif-komiteen om å gå i dialog med partene som utvikler Cristin med tanke på å fremme kvinner i forskning gjennom det nye systemet.

Rustad mener Norge nå har unik mulighet til å få en oversikt over alle kvinnelige forskere på en enkel og billig måte.

– Cristin kan bli en ny motor i arbeidet på dette området. Vi mener det vil være feil å satse på å bygge en egen base ved siden av dette systemet – her må vi få alt inn under en felles paraply.

Opp til institusjonene

Selv om det er teknisk mulig er det ingen selvfølge at Cristin blir slik komiteen ønsker. Rustad forteller at de derfor har vært i kontakt med utviklerne av det nye systemet, og fått positiv tilbakemelding på at det blir lagt opp til kjønnsdelte søk i Cristin.

Det bekrefter også Tina Lingjærde, fungerende daglig leder i Cristin.

– I Cristin vil det være mulig å søke etter kvinner eller menn eller begge deler. Slik har det også vært i Frida, systemet som Cristin skal baseres på. Men dette vil jo gi helt andre muligheter når hele Norge skal bruke samme system. Nå gjelder det bare å få satt dette ut i praksis.

Og her vil mye ligge på institusjonenes vilje og innsats. Forskersidene er ikke en obligatorisk del av Cristin, så her er det avgjørende at sektoren selv ser nytten av dette. Når det gjelder hvilke forskere som kan få sine egne sider forteller Lingjærde at dette gjelder alle forskere institusjonene ønsker å presentere. Det vil si at også gjesteforskere og midlertidig ansatte kan få sin egen side.

Veien fram til alt er på plass kan likevel være lang, og nå er komiteen opptatt av at disse brukerbehovene ikke må bli glemt underveis.

– Det er viktig at de som leder arbeidet med å utvikle Cristin er oppmerksomme på disse aspektene. De må sørge for at nødvendig funksjonalitet er på plass. Men det er også viktig at institusjonene griper denne sjansen til å profilere de kvinnelige forskerne. I tillegg må denne siden ved Cristin markedsføres slik at den blir kjent for media og i forskningsmiljøene.