Filosof og ingeniør Nicole Dewandre, jurist Barbara Hartung og fysiker Claudine Hermann var alle med på å opprette Helsinkigruppa for 20 år siden. De hadde ikke trodd den gangen at det fortsatt ville være nødvendig å snakke om behovet for flere kvinner i forskning i dag. (Ordstyrer til venstre. Foto: Ministry of Education and Culture, Finland)

Går vi mot et mer likestilt Europa?

På tross av mange bekymrede miner: Europas forskningspolitikk har ambisiøse likestillingsmål. Det kom fram på 20-årsjubileet for EUs arbeidsgruppe for likestilling.
19. desember 2019

– Vi startet fra bunnen på et hotell i Helsinki. Vi så en film om nepotisme og sexisme. Det ble en vekker for oss om hvordan ubevisste fordommer virker.

Det sa en av grunnleggerne om oppstarten av daværende Helsinkigruppa for kvinner i forskning, Barbara Hartung, på 20-årsjubileet i Helsinki tidligere i høst.

For 20 år siden, i Helsinki, gikk altså startskuddet for EUs egen gruppe for likestilling mellom kvinner og menn i forskning. Tjue år etter i samme by, samlet forskere og byråkrater fra hele Europa seg. Målet var å snakke om både fortid og framtid for likestilling i europeisk forskning.


– Det var overraskende at likestilling ikke var like eksplisitt med i målene til det neste rammeprogrammet, sa Jean-Eric Paquet, generaldirektør for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen. (Foto: Ministry of Education and Culture, Finland)

Kjønnsbalanse og likestilling i gammelt og nytt forskningsprogram

Nå heter forskningsprogrammet Horisont 2020, som fra 2021 skal erstattes med Horisont Europa.

Med et nytt forskningsprogram på trappene, oppstår også en uro for likestillingens og kjønnsforskningens plass i det nye programmet. Det er nærmest en naturlov å være på vakt for kjønn og likestilling i forskningssektoren, for dem som jobber med disse temaene.

Mange har tidligere påpekt at når det gjelder likestilling kan vi ikke slappe av og tenke at “nå er arbeidet gjort, nå har vi likestilling i forskning”. Likestilling er et kontinuerlig arbeid.

En rapport om målene for det kommende forskningsprogrammet, som kom i fjor, fikk både Kif-komiteen og Forskningsrådet til å reagere. Verken kjønnsbalanse blant forskere eller kjønnsperspektiver i forskningens innhold var nevnt med et ord. De to partene satte seg sammen og forfattet et brev til Kunnskapsdepartementet, om at Norge ikke skal glemme likestilling i sine innspill til EU.

Les: Oppmodar EU om å halde fram med kjønnsmåla 

Også på europeisk nivå har flere engasjert seg, blant annet prosjektet Gender action, ledet av tsjekkiske Marcela Linkova. Prosjektet står bak en serie politikknotater om kjønn og likestilling i forskning: Gender in Horizon Europe. Deres mål er å sette både kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver på agendaen fram mot det nye forskningsprogrammet . 

I det nåværende forskningsprogrammet er kjønnsperspektiver i forskning (gender dimension) ett av seks prioriterte områder. I Horisont 2020 er det tre mål for kjønn og likestilling:

  • Kjønnsbalanse i forskningsteam.
  • Kjønnsbalanse i forskningsledelse.
  • Integrering av kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.

Generaldirektør for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen, Jean-Eric Paquet, forsikret alle bekymrede deltakere og innledere på konferansen om at likestilling får en sentral plass også i det neste rammeprogrammet.

Konferansen tok Paquet på alvor og foreslo at EU kan stille krav til finansiering av forskning.


Matti Kajaste fra det finske utdanningsdepartementet og Marcela Linkova, leder av EUs likestillingsgruppe SWG GRI, samler innspill til erklæringen «Helsinki Call for Action». (Foto: Ministry of Education and Culture, Finland)

Krav bak penger til forskning

En klar oppfordring fra konferansen var at det må stilles krav om kjønn og likestilling når EU deler ut penger til forskning. Budskapet er at søkerne må dokumentere at de har tiltak for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver på plass i søknader om finansiering av forskning og innovasjon.

I Helsinki Call for Action, publisert 1. november som en oppsummering av budskapet fra konferansedeltakerne, ble ansvaret til de som finansierer forskning og innovasjon fremhevet i ett av de ni hovedpunktene. Forskningsfinansører bør ta mer ansvar for likestilling, og offentlig finansiering av forskning bør forutsette at søkerne har likestillingstiltak på plass, står det i erklæringen.

– Det første tiltaket bør være å ha med kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon i neste forskningsprogram. Hvis du vil ha finansiert forskning, må det være forskning for hele befolkningen, både kvinner og menn. Det må være en selvfølge, og man bør ikke få finansiering hvis det ikke tas inn kjønnsperspektiver, sa Marcela Linkova, leder av SWG GRI.

Jean-Eric Paquet ga støtte til Linkova, da han fortalte om alt EU gjør for kjønnslikestilling i Horisont 2020.

– Det var litt overraskende at likestilling ikke var like eksplisitt med i målene til det neste rammeprogrammet. Det viser at vi må følge med – noe jeg regner med kommer til å være et mantra på denne konferansen, sa Paquet.

På spørsmål om hva som fungerer godt i EUs forsknings- og innovasjonspolicy, trekker Paquet fram bedre kjønnsbalanse i lederstillinger og forskningsprosjekter samt at det blir mer kjønnsperspektiver i forskning.

Og krav bak penger til innovasjon

– Det er få kvinner i innovasjonsdrevne bedrifter og få kvinner som tar patenter. Det viser tall fra blant Norge, Sverige og USA, fortalte professor ved Nord universitet, Elisabet Ljunggren.


Elisabet Ljunggren, professor ved Nord universitet, støtter likestillingskrav ved offentlig finansiering av forskning og innovasjon. (Foto: Nord universitet)

På spørsmål om hva som kan gjøres, hadde Ljunggren en klar oppfordring, helt i samsvar med ønskene om krav til forskningsfinansiering:

– Også de private får tilskudd fra det offentlige, så her kan myndighetene begynne med å stille krav. Det går an å si: Ingen offentlige tilskudd dersom dere ikke har kjønnsbalanse, minst 40 prosent av hvert kjønn. Dersom dere har innovasjonsteam som ikke er likestilte, får dere ikke støtte.

Ljunggren trakk fram et eksempel fra Innovasjon Norge som hadde 40 prosent kvinner i et program fordi det var krav om det.

– Men nå – uten krav – er det nede på 15 prosent kvinner, sa Ljunggren.

Store europeiske forskjeller

Marcela Linkova presiserte at det er store forskjeller på likestillingsområdet:

– Vi har land i Europa som ikke gjør noen ting for likestilling mellom kjønnene!

– Europeiske land liker ikke å bli sammenlignet, men det er viktig. Her kan EU-kommisjonen lede an, dere kan si at vi må gjøre dette bedre, sa Linkova henvendt til Paquet.

– Men EU-kommisjonen er ikke sjefen, her må landene oppmuntre hverandre, svarte Paquet.

Flere viste til at likestilling er og bør være en kjerneverdi både for universitetene og for EU.

Tidligere president i Finland, Tarja Halonen, kom med en advarsel:

– Jeg var den første kvinnelige presidenten i Finland, men ingen kvinner har kommet etter meg. Det er ingen vits i å krasje i det berømte glasstaket dersom det ikke kommer noen etter deg. Jeg var også den første kvinnelige utenriksministeren – og det var 25 år siden. Ingen kvinner har kommet etter, og det gjelder i mange land. Det holder ikke å vinne én seier, vi må endre tradisjonen.

Klar tale fra grunnleggerne

Claudine Hermann, en av the founding mothers som var med på å opprette Helsinkigruppa for 20 år siden, understreker den enorme påvirkningen arbeidet har hatt i Hermanns hjemland Frankrike, men også i Belgia og Italia.

Hun mener Helsinkigruppa har vært en hovedaktør for kjønnslikestilling

– I dag er de største kampene mot populisme og motstanden mot likestillingsfeltet, sa Hermann.

En annen av grunnleggerne, Nicole Dewandre, støtter Hermann i at vi må aktualisere arbeidet for likestilling:

– Likestilling er et kontinuerlig arbeid. Det er ikke et mål vi blir ferdige med, men et kompass: Vi må hele tiden aktualisere problemet ut fra hvordan det ser ut i dag, sa Dewandre.

En tredje grunnlegger var Barbara Hartung, som fortalte om vekkeren de fikk av en film om kjønnsdiskriminering i akademia.

– Den gjorde at vi ville finne ut hva som foregikk. Vi ønsket transparente prosesser, vi trengte data og vi ville synliggjøre hva som skjedde i akademia.

Innsatsen deres bidro til at det for første gang kom europeisk statistikk med kjønnsfordeling på stillinger i akademia: She Figures 2003. Statistikken kommer hvert tredje år, den siste i fjor.

Les: She Figures 2018: – Det går framover, men ikkje fort nok

– Den gangen for 20 år siden hadde jeg ikke trodd det fortsatt ville være nødvendig å snakke om behovet for flere kvinner i forskning i dag. Men slik er det. Det er viktig å snakke om kvalitet, rettferdighet og økonomiske argumenter, mener Hartung.

Les mer

Helsinkigruppa / SWG GRI
Standing Working Group on Gender in Research and Innovation (SWG GRI), tidligere Helsinkigruppa, ble stiftet for tjue år siden i Helsinki. Opprinnelig besto gruppa av en blanding av byråkrater og kjønnsforskere. Den har vært en pådriver og vaktbikkje for likestilling i de store europeiske forskningsprogrammene, og er i dag ledet av Marcela Linkova fra Tsjekkia.

EUs medlemsland og samarbeidsland har to representanter hver. De møtes to ganger i året for å orientere hverandre om kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver på nasjonalt nivå og gi råd til EU-kommisjonen om politiske grep som kan bidra til økt likestilling i forskning og innovasjon.

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen og Jesper Simonsen fra Forskningsrådet er Norges representanter i gruppa.

EUs definisjon av kjønnslikestilling:

  • Kjønnsbalanse i forskergrupper
  • Kjønnsbalanse i lederposisjoner
  • Integrering av kjønnsperspektiver i forskningens innhold

EUs nåværende rammeprogram for forskning heter Horisont 2020. Det som kommer i 2021 heter Horisont Europa.

Likestilling i EUs forskningsprogrammer:
Noe av bekymringen handler om hvorvidt – og i hvor stor grad – kjønnsbalanse, likestilling og kjønnsperspektiver får en plass i det kommende forskningsprogrammet. Dette har Forskningsrådet og Kif-komiteen engasjert seg i gjennom brev til Kunnskapsdepartementet (mars, 2018).

Både SWG GRI og Gender action, et EU-prosjekt som Marcela Linkova leder, har engasjert seg i kjønn og likestilling i det neste forskningsprogrammet.

Likestillingskonferansen
Konferansen Research and Innovation Excellence through gender equality: New pathways and challenges ble arrangert i Finland i forbindelse med 20-årsjubileet for opprettelsen av Helsinkigruppa. Den ble avholdt i Helsinki, 23.-24. oktober 2019.