Marcela Linkova er leder for to sentrale arbeidsgrupper for kjønn og likestilling i europeisk forskning, som nå bretter opp ermene for å sikre kjønn en plass i det nye Horisont Europa. Her taler hun på STEMM Equaliy Congress i Amsterdam i oktober. (Foto: HUCOPIX | www.hucopix.com)

Tar kampen mot høyrepopulismen: - Vi må bevare kjønn i EU-forskning

Høyrepopulismen har flyttet inn i EU og utfordrer likestillingsverdier i europeisk forskning, mener den tsjekkiske sosiologen Marcela Linkova. Nå vil forskere sette kjønn på kartet i det nye forskningsprogrammet Horisont Europa.
21. november 2018

Hva skjer med satsingen på kjønnsbalanse og likestilling i europeisk akademia i en tid hvor kjønnsforskningen selv er truet? Det er spørsmålet mange likestillingsarbeidere nå stiller seg mens forhandlingene om rammeverket for forskningsprogrammet Horisont Europa pågår i Brussel.

Horisont Europa vil i 2021 ta over for det eksisterende forskningsprogrammet Horisont 2020. Med et budsjett på nesten 100 milliarder euro, er Horisont Europa det største forskningsprogrammet noensinne. Hvilke kriterier som finnes for å motta forskningsstøtte, og hvilke mål som er satt, har med andre ord stor innflytelse på hva slags forskning Europa kommer opp med de neste syv årene.

Kjønn i forskning under press

Det er mange likestillingsutfordringer Horisont Europa må gi seg i kast med. Kvinnelige forskere jobber mer deltid og tjener langt mindre enn sine mannlige kolleger, og bare rundt en femtedel av alle europeiske forskere i toppstillinger er kvinner, ifølge den siste utgaven av den europeiske likestillingsstatistikken She Figures.

Nettopp derfor er det viktig å sikre at kriterier om kjønnsperspektiver, kjønnsbalanse og likestilling i arbeidslivet får plass i det nye Horisont Europa, mener Marcela Linkova. Som leder for to sentrale europeiske arbeidsgrupper for kjønn og likestilling i EUs forskningsprogrammer, bruker den tsjekkiske sosiologen nesten all sin på å arbeide for nettopp dette.


– Europa må nå, mer enn noen gang, insistere på å ivareta noen kjerneverdier, deriblant akademisk frihet, sier Marcela Linkova.(Foto:  HUCOPIX | www.hucopix.com)

Nå er hun imidlertid bekymret for hvilken retning forhandlingene tar, og knytter uroen til den spente politiske situasjonen i Europa.

– Jeg har lenge betraktet samarbeidet mellom EU-landene og andre samarbeidsland som helt avgjørende for at kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse blir ivaretatt i europeisk forskning. EU ledet an, og EU-reguleringer var noe vi i de tiltredende landene kunne stole på før den østlige utvidelsen av EU i 2004.

– Men nå ser vi en utvikling som er med på å undergrave denne rollen som EU har spilt, sier Linkova.

Den mørke høsten kom fort for alle som støtter opp om forskning på kjønn og likestilling. I august varslet Ungarns nasjonal-konservative statsminister Viktor Orban at han ville legge ned kjønnsstudieprogrammer ved de to universitetene i landet som hittil har tilbudt dette. På tross av store internasjonale protester og underskriftskampanjer, trådte ordren hans i kraft 13. oktober.

Ungarns forbud mot kjønnsstudier føyer seg inn i rekken av politiske svertekampanjer mot kjønnsforskning og feministiske bevegelser i Europa, som Kilden kjønnsforskning.no skriver om i artikkelen Europeiske kjønnsforskere kjemper mot høyrepopulistiske angrep. Kjønnsforskning er også under press i land som Polen, Tsjekkia og Russland.

Må forsvare kjerneverdier

Motstanden mot likestilling og kjønn i forskning er ikke bare politisk og symbolsk; den er også tuftet på økonomiske argumenter. Ved siden av uttalelsen om at mennesker er født til å være enten mann eller kvinne, hevdet for eksempel den ungarske regjeringen at kjønnsstudier ikke har en samfunnsøkonomisk nytteverdi.

Vi kan heller ikke ta for gitt at EU for alltid vil være en likestillingsvenn, understreker Linkova. Hun mener at anti-EU-stemningen og retorikken som finnes i noen land, har begynt å trenge inn i det politiske nivået i EU.

– Det er skremmende å se at stemmer som tidligere har vært marginale, nå har fått en mer sentral rolle i EU. Disse holdningene har blitt løftet fram av anti-EU-politikere, noe som har ført til at de gradvis har blitt en del av den vanlige politiske arenaen.

Ifølge Linkova må Europa nå, mer enn noen gang, insistere på å ivareta noen kjerneverdier, deriblant akademisk frihet.

– Vi må selvfølgelig ha en dialog om mange ulike temaer i Europa, og vi kan ikke alltid komme til enighet. Men det bør settes en grense for hva som er akseptabelt å si og gjøre.

Tvetydige signaler fra kommisjonen

7. juni i år lanserte president Carlos Moedas og visepresident Jyrki Katainen i Europakommisjonen for forskning og innovasjon et utkast til rammeverket for Horisont Europa. På pressekonferansen for det nye forskningsprogrammet, ble ikke kjønnsbalanse eller kjønnsperspektiver nevnt.  


Carlos Moedas er president for Europakommisjonen for forskning og innovasjon, og leder forhandlingene om det nye Horisont Europa. (Foto: European Union/Patrick Mascart)

Selve utkastet inneholder også skuffende lite om kjønn og likestilling, forteller Linkova. Hun er i dag leder for ERAC Standing Working Group on Gender in Research and Innovation (SWG GRI), den tidligere Helsinkigruppa, som er et rådgivende organ for Europakommisjonen og det europeiske råd.

I 2017 publiserte Helsinkigruppa et posisjonsdokument med konkrete forslag til hvordan punktene som omhandler kjønn og likestilling i Horisont 2020 kan bli forsterket i Horisont Europa, deriblant:

  • Å utvikle tydeligere indikatorer som måler hvorvidt prosjektene har lyktes i å inkludere kjønnsperspektiver.
  • Å oppmuntre til bedre kjønnsbalanse i forskningsteam fordi det fører til bedre kvalitet på forskningen.
  • Opplæring innen kjønn og likestilling for forskere og de som vurderer søknadene.

– Dessverre ser vi ikke at forslagene våre er tatt med i utkastet for det nye rammeprogrammet, noe som er svært skuffende, sier Linkova.

På den andre siden har det kommet signaler om at kjønnsdimensjonen er noe som blir tatt på alvor i kommisjonen. Under en konferanse om kvinner i forskning i Europaparlamentet i september, sa Moedas at universiteter og laboratorier bør satse på kjønnskvoter for å få kjønnsbalanse i lederstillinger, slik det allerede har blitt gjort i ekspertgrupper og rådgivende paneler i Horisont 2020.

Men ord er ikke nok, understreker Linkova, som reagerer på gapet mellom slike proklameringer og det faktiske tekstforslaget.

–  Proklameringene i seg selv forandrer ikke det faktum at kommisjonsforslaget var svakt på dette punktet, også sammenlignet med Horisont 2020.

Mobiliserer med Genderaction

Når Europakommisjonen ikke leverer på kjønn og likestilling i det som skal bli verdens største forskningsprogram, tar Linkova og hennes europeiske kolleger saken i egne hender. Linkova er leder for prosjektet Genderaction, finansiert av Horisont 2020.

Siden april 2017 har Genderaction publisert ni policy briefs for å påvirke utformingen av Horisont Europa. I tillegg gjennomgår gruppa nasjonale handlingsplaner for kjønn og likestilling i forskning. Den fungerer dermed som en vaktbikkje og pådriver på samme tid. 

– Gruppa er satt sammen av nasjonale representanter utnevnt av departementer i tretten europeiske land. Vi deler erfaringer, og bygger kapasitet og nettverk for å fremme likestilling i forskning.


Gruppa Genderaction er satt sammen av representanter fra tretten europeiske land. Det siste året har de jobbet for å påvirke forhandlingene om Horisont Europa. (Foto: Genderaction)

I policy briefet “Gender in Horizon Europe. An unfinished business” argumenterer Genderaction høyrepopulistene midt imot når de viser til at kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver er nødvendig for å sikre best mulig kvalitet i forskningen. Dessuten argumenterer de for at en rettferdig samfunnsøkonomisk modell forutsetter mer likestilling mellom mannlige og kvinnelige forskere når det kommer til den relative tidsbruken på arbeid og familieliv.

Linkova håper nå at forhandlingspartene tar anbefalingene fra disse dokumentene på alvor.

– Jeg tror at alle de involverte partene i forhandlingene nå forsøker å finne måter å inkludere flere punkter om kjønn og likestilling. Jeg håper det offentlige presset som vi har utøvd har bidratt til dette.

Senker kravene

Horisont 2020 bidro til å sette såkalt gender mainstreaming, eller likestillingsintegrering – å gjøre likestilling til et tema som står sentralt innenfor alle arbeidsområder i akademia – på agendaen. 

Programmet gjør det klart at alle prosjekter som søker om støtte må ta hensyn til kjønnslikestilling, både ved å integrere et kjønnsperspektiv i søknaden og ved å sørge for kjønnsbalanse i forskningsgruppa.

Målet for Linkova og hennes kolleger har lenge vært å gjøre Horisont Europa enda bedre enn sin forgjenger på disse punktene. Hun ser et stort forbedringspotensiale:

– Særlig når det kommer til evalueringen av hvorvidt forskningsprosjektene har lyktes i å integrere en kjønnsanalyse i den delen av søknaden som handler om kvalitet (excellence) og nytte (impact), som har vært to av kriteriene for støtte fra Horisont 2020.

– Det bør også være tydeligere krav om likestilling i forskergruppene når det kommer til arbeidsvilkår, beskyttelse mot seksuell trakassering og overgrep, samt balansegangen mellom arbeid og familieliv.  

Etter sommerens skuffende forslag til det nye rammeprogrammet, har imidlertid Linkova senket forventningene.

– Slik jeg ser det nå, kan vi kalle det en suksess dersom vi kommer nær det som var i Horisont 2020, noe som er ganske uheldig.

– Hva med etnisk mangfold? Er det en mulighet for at mangfoldsperspektiver og mangfold i forskergrupper blir inkludert som kriterier?

– Andre former for ulikhet har aldri fått oppmerksomhet i europeisk forskning. Det er mange svært viktige temaer som bør få større plass i rammeprogrammene, som i dag er fullstendig neglisjerte. Etnisk mangfold er et av dem.

Store forskjeller på likestillingsfeltet

For at EU skal lykkes med sine mål på kjønns- og likestillingsfronten, må alle land være med på å dra lasset. I dag er imidlertid gapet mellom de europeiske landene på feltet stort. De har ulike tradisjoner når det kommer til kjønn og likestilling, noe som påvirker forskningen. 

– Å fylle dette gapet er en av de største utfordringene som grupper som SWG GRI og Genderaction står overfor, sier Linkova.

Det siste året har derfor Genderaction gjennomført kartlegginger av de europeiske landenes egne handlingsplaner for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Alle landene i Europa skal lage egne veikart knyttet opp mot det såkalte ERA-veikartet – det europeiske forskningsområdets plan for å fremme Europa som et felles forskningsområde. Her er likestilling og integrering av kjønnsperspektiver utpekt som ett av seks prioriterte satsingsområder.

Hun mener at handlingsplanene har vært helt avgjørende for land som ikke har en lang tradisjon for å jobbe med kjønn og likestilling i forskning. Samtidig må Europakommisjonen ta et større ansvar for å rette opp ubalansen mellom landene, mener Linkova.

– Rammeprogrammet kunne spilt en viktig rolle i denne sammenhengen, blant annet ved å kreve at institusjoner som søker om EU-finansiering må ha tiltak for å løse seksuelle trakasseringssaker.

 

Nøkkelbegreper for å forstå temaet kjønn og forskning i EU:

  • ERA, eller the European Research Area, står for det europeiske forskningsområdet.
  • ERAC, eller the European Research Area Committee, har et overordnet strategiansvar for alle de prioriterte forskningsrådene i ERA. Et av dem er kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Dette satsingsområdet skal innarbeides i landenes nasjonale veikart for forskning og innovasjon. Se det norske veikartet her.
  • Horisont 2020 (2014-2020) er EUs åttende og nåværende rammeprogram for forskning. Rammeprogrammet inneholder tre hovedmål knyttet til kjønn og likestilling.
  • FP 9: Horisont Europa (2021-2027) vil ta over for Horisont 2020. Grupper som Genderaction ønsker at kjønn- og likestillingshensyn skal veie tyngre i FP 9 sammenlignet med det forrige rammeprogrammet, gjennom bedre overvåking og tydeligere krav for forskningsstøtte.  
  • ERAC Standing Working Group on Gender in Research and Innovation (SWG GRI), den tidligere Helsinkigruppa, er en undergruppe i ERAC, som gir direkte råd til komiteen på feltet kjønn og likestilling. Gruppa er ledet av den tsjekkiske sosiologen Marcela Linkova. Norge er representert i SWG GRI ved Heidi Zachariassen fra Kif-komiteen og Jesper Simonsen fra Forskningsrådet.
  • Genderaction, ledet av Marcela Linkova, er en gruppe som jobber for å styrke kjønnsperspektiver og likestilling i europeisk forskningspolitikk. Gruppa er kanskje aller mest kjent for policy brief-serien om Horisont Europa, som ble lansert i sommer for å påvirke forhandlingene om det nye rammeverket.

Norges rolle i rammeprogrammene:

Som en del av EØS-avtalen, har Norge deltatt i Horisont 2020, og ønsker også å delta i Horisont Europa. Kunnskapsdepartementet har totalt sendt inn tre innspill til Europakommisjonen for å påvirke utformingen av det nye rammeprogrammet. De første to innspillene nevnte ikke kjønn og likestilling som en del av den norske posisjonen, noe som ble kritisert av Forskningsrådet og Kif-komiteen.

I det siste posisjonsdokumentet som Kif aktivt har spilt inn til, har kjønn og likestilling fått en større rolle. Norge ønsker blant annet at de tre målene som omhandlet kjønn og likestilling i Horisont 2020 videreføres og styrkes i Horisont Europa. I tillegg understreker Norge at det er nødvendig med grundigere overvåking (monitoring) av hvorvidt støttede forskningsprosjekter oppfyller disse målene.

Les mer om Norges forskningssamabeid med EU.